Kan helseundersøkelsene bidra til kunnskapsløftet i kommunene

Presentasjon om: "Kan helseundersøkelsene bidra til kunnskapsløftet i kommunene"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kan helseundersøkelsene bidra til kunnskapsløftet i kommunene
Steinar Krokstad, Prof. i sosialmedisin Senterleder HUNT forskningssenter Dekanmøte, Alta

2

3 HUNT siden 1980-årene

4 HUNT Langvarig samarbeid med kommunene
Utfordrende Dårlig i stand til å tolke data, iverksette tiltak Bedring gjennom Kommunehelseprosjektet (mer om det kommer) Helseoversikter, helseutvikling, gode figurer Kretsdata Motiverende for folkehelsearbeid Engasjerer mange i kommunene Stimulerer til annen forskning

5

6 HUNT HUNT HUNT

7

8

9 HUNT4 (i hele Trøndelag?)
Kommer (inviterer nordtrøndere) Datainnsamling 23 kommuner – kommunalt ansatte, studenter Utvide HUNT-område til hele Trøndelag? «HUNT-light» i sør Spre helsekartene i hele det nye fylket

10 Samarbeidsprosjekter med kommunene
HUNT som sådan Kommunehelseprosjektet Forsker i HUNT finansiert av NTFK og KS Fra kunnskap til handling PODD-RA – Interreg LEV-VEL Malvik Alkoholpolitikk Stjørdal Evaluering av Frisklivssentralen Levanger/Verdal

11 Kommunehelseprosjektet i HUNT
Fylkeskommunen og KS finansiert 1 forskerstilling Arbeidsplass i HUNT forskningssenter Tilrettelegge data og oversikter for kommunene Omreisende folkehelseteam Tolke data Kunnskapsoversikter og effekter av tiltak Kritisk, konstruktiv, kreativ rolle

12

13

14 Implementeringsforskning
Implementeringsforskning

15

16 Interreg prosjektet PODD-RA Politiska beslut på bestämningsfaktorer för hälsa och tillväxt (POlitical Decisions on Determinants – Research Area) Midt-Nordisk Folkehelsenettverk Intervju av politikere Datainnsamling med telefonsurveys PODD-RA tar for seg flere utfordringer i det praktiske folkehelsearbeidet Prosjektet skal gå over 28 måneder i perioden

17

18 Stjørdal kommune

19

20 Folk med høyere utdanning
Økende antall ansatte i kommunene med master og PhD Bestiller-kompetanse, samarbeidskompetanse øker Trolig viktig faktor for å utvikle mer forskningsbasert praksis

21 Økonomi Kommunene presses økonomisk
(Nederst i den offentlige søsioøkonomiske rangstigen) Samarbeidsprosjekter må finansiere driftsutgifter og stillingsressurser i kommunene

22 Dis-insentiver i universitet
Samarbeid med kommuner kaster lite av seg Å bruke tid å krefter på å få til forskningssamarbeid og kompetanseutvikling bremser Vitenskapelig produksjon Tid til undervisningstid

23 Forskningssamarbeid positivt for kommunene
Mer interesse for kunnskapsbasert praksis Mer kritisk, konstruktive og kreative fagfolk Mer interesse for videreutdanning Mange som har vært med på datainnsamlinger tar master feks

24 Alle kommuner har folkehelseprofiler basert på nasjonale data
Nye Fylkeshelse-undersøkelser?

25