Fattigdom og tiltak SVs bystyregruppe, 2/5 2006 Tone Fløtten, Fafo.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
HISTORISK OG FREMTIDIG OVERSIKT OVER:
Advertisements

Hvilke regler skal gjelde for Arbeid med Bistand og andre tiltak i 2006? Odd Wålengen, ASD.
Et rettighetssystem ute av balanse Aksel Hatland Innledning på frokostseminar 10.September 2010.
Veien videre i kampen mot sosial dumping Svein Oppegaard, direktør for Område arbeidslivspolitikk i NHO. Fellesforbundet, 25. november 2010.
Det store heltidsvalget Stokmarknes 3. april 2014
Nye muligheter for private oppmålingsfirma Bjarne Pedersen, siviløkonom NHH styreleder GeoLofoten AS.
Velferd i Norge: Arbeid, aktivitet og trygghet
Overordnet målbilde for nye arbeids- og velferdskontor
Prosjekt Barnefattigdom
Omsorg for barn og permisjon
Sosial boligpolitikk Thorbjørn Hansen  Å sørge for at alle kan skaffe seg en høvelig bolig til overkommelig pris  1945: Familiebolig på.
”Det koster å være kul!” ”Knapphetens tyrrani!
Skatter og fordeling Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå.
Barnefattigdom – Hva er det og hva kan vi gjøre med det? Barne- og ungdomskonferansen 2006 Gardermoen 1/11 Tone Fløtten, Fafo.
Kompetanseutfordringer og behov for kvalifisert arbeidskraft i arbeidslivet. Regionleder Arild Sørum Stana.
1 Nettverkskonferanse om barnefattigdom Gardermoen 29. mai 2008 Går fattigdom i arv? En studie av mottak av sosialhjelp hos foreldre og barn Thomas Lorentzen.
Drammen kommunes arbeid mot fattigdom Orientering i Formannskapet
HVEM TJENER PÅ ARBEIDSINNVANDRINGEN? OXLO-KONFERANSEN 2012.
Innlegg psykiskhelse- og rusnettverk v/Johanne M. Benitez Nilsen.
Nettverkssamling om barnefattigdom
Regjeringens mål med fagskolesektoren Statsråd for forsknings- og høyere utdannings Tora Aasland 5. mars 2009.
Hvordan sikre trygge og attraktive rammevilkår for en økt pensjonssparing? ved direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet FNHs årskonferanse 2003.
Ny uføretrygd og alderspensjon til uføre - Prop. 130 L
Kunnskap gir vekst Hvilke rettigheter og muligheter har ansatte i følge HA og HTA ved ønske om kompetanseheving – og/eller endring av kompetanse
Boligsosialt arbeid Formålet med det boligsosiale arbeidet er å motvirke og bekjempe bostedsløshet ”På vei til egen bolig” er regjeringens strategi for.
Om regjeringens politikk for Inkludering av mennesker i utkanten av arbeidsmarkedet Spesialrådgiver Bjørn Halvorsen
Husbankens boligsosiale utviklingsprogram
Mangfold og inkludering: hvilket mangfold, og hva er inkludering? Anne Britt Djuve, Fafo
Det norske velferdssamfunnet
Forsøk med Utdanningspermisjoner/ Utdanningsvikariater Seniorrådgiver Kirsten Nieuwejaar, Arbeids- og velferdsdirektoratet 14. Oktober 2008.
Disposisjon Situasjonen på arbeidsmarkedet
Boligkonferansen 2004 Politisk rådgiver Roger Iversen Kommunal- og regionaldepartementet 24. mars 2004.
Kommuner for folks behov Tid for systemendringer Kommunal- og regionalminister Erna Solberg KS ordførerkonferanse i Oslo
Samhandlingsreformen Av Kari Kjønaas Kjos. Riktig diagnose: Et mer helhetlig ansvar for helsetjenesten Flest mulig helsetjenester i kommunene Tiltak for.
Innvandrere og deres barn i Groruddalen og Søndre Nordstrand - Hvem er de og hvordan går det med dem? Foredrag ved konferansen ”Det nye VI” 13. Januar.
Norges største gruppearbeid -høring om Gjønnes-utvalgets innstilling om stat og kirke.
Hvor mye fattigdom?? Stor usikkerhet om fattigdommens omfang og utvikling på grunn av –Ulike definisjoner, terskelverdier –Tekniske måleproblemer –Inkonsistens.
NAV-konferanse 5.mars 2009 Rådmannens ansvar og interesse for NAV-kontoret.
Regjeringens tanker om fattigdom Framfylkingens nordiske fattigdomskonferanse Kjell Erik Øie Statssekretær
NAV alene, eller sammen med andre? Hvordan kan NAV inngå som en del av et helhetlig velferdstilbud i kommunene?
Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar Attføringsmessa 2006 Det inkluderende arbeidsliv. Erfaringer og veien videre.
Verdiskaping gjennom mangfold Statssekretær Oluf Ulseth (H) Oslo, 6. november 2002.
Krafttak for dem som har minst Utgangspunkt: -Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene viste i drøftingene i desember 2014 til at statsbudsjettet for.
Arbeidsmiljøet angår alle. Bra for både deg og din bedrift. Samarbeid, ledelse og medvirkning Hva kan ESENER fortelle om om arbeidsgivers ledelse og arbeidstakers.
”Fjellfolk-kommunen” 1 NAV Hattfjelldal Kommunale og statlige tjenester. NAV-visjon; VI GIR MENNESKER MULIGHETER ! Rett ytelse til rett person til rett.
NAV Info ! Terje Tønnessen NAV Telemark Skien ”Flere i JOBB”
Det norske velferdssamfunnet. Velferdssamfunnet En velferdsstat eller et velferdssamfunn, er en betegnelse på en stat som yter sine borgere en rekke grunnleggende.
Sosial ulikhet og fattigdom For referanser, se boka; ” Har vi råd, mamma? – om inntektssikring og fattigdom”. Per-Arne Stolanowski og Karin Gustavsen Tvetene.
Store forskjeller i arbeidsledighet Arbeidsledigheten varierer mye mellom ulike land:
Lønn Lønn er den betalingen du mottar fra arbeidsgiver for den jobben du utfører. Lønnen avhenger blant annet av alder, utdannelse, arbeidstid og arbeidsoppgaver.
Inntektsforskjeller I 2004 tjente de 5000 rikeste personene i Norge gjennomsnittlig nesten 40 ganger så mye som gjennomsnittet for hele befolkningen.
Omsorg Solidaritet samhold © Fagforbundet Vest-Agder høsten 2005 Fagforbundet Vest-Agder Velkommen Representantskapsmøte 27.september 2005.
Foto: Carl Erik Eriksson Mangfoldsrådet og Brukerutvalget : Hvordan kan NAV-kontorene i Trondheim sikre at flere flyktninger kommer i jobb?
SOLIDARITETSVALG 2017 Valgkampskolering om fordelingspolitikk, høst 2016.
Fattige og rike land Kapittel 6. Rike land  Vest-Europa, USA, Canada, Australia og Japan  Også mennesker som lever under fattigdomsgrensen i disse landene.
2008 Forslag til innhold i og organisering av Kvalifiseringsprogrammet
Orientering eldrerådet
Fattigdommens sosiale kostnader
- Gir statistikken den nødvendige informasjon for regional næringsutvikling trender FoU-utgifter - næringslivets forskerkompetanse.
Orientering Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne
2008 Forslag til innhold i og organisering av Kvalifiseringsprogrammet
Nettverksmøte den
GJELDSRÅDGIVNING Endring i Gjeldsordningsloven.
Boligpolitikkens rolle i fattigdomsbekjempelsen
Undervisning og barnehage
NAV mulighetenes marked
ALLEMED Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge.
Digihjelpen – Levanger kommune
ALLEMED Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge.
Utskrift av presentasjonen:

Fattigdom og tiltak SVs bystyregruppe, 2/ Tone Fløtten, Fafo

Oslo – det norske ekstremtilfellet Høyest andel inntektsfattige Flest rike Størst inntektsulikhet Sammen med de andre storbyene høyest andel sosialhjelpsmottakere Flest fattige barn Overrepresentasjon av enslige Overrepresentasjon av innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn

Oslo sammenliknet med andre kommuner (50% av median) Kilde: SSB, Kirkeberg 2003

Fattigdom (60%), 2000 Kilde: SSB, Kirkeberg 2003

Hvilken definisjon/hvilket mål er mest relevant for Oslo? Absolutt eller relativt? (standard eller minstesikring?)

Kampen om fattigdomsdefinisjonen: Verdivalg og teknikk! Bondevik-regjeringen ”Med fattigdom forstås at personer har så lav inntekt (…) at de over lengre tid ikke får dekket grunn-leggende velferdsbehov 50% av medianinntekt i 3 år60% av medianinntekt EU ”Individer eller hushold er fattige hvis deres økonom-iske ressurser er så små at de ekskluderes fra den minimalt akseptable livsstil som er gjeldende i de enkelte medlemsland”

Hvilken definisjon/hvilket mål er mest relevant for Oslo? Absolutt eller relativt? Inntekt eller sosialhjelp?

Barnefattigdom i Oslobydeler – sosialhjelp og inntekt Kilde: Ytrehus 2003

Hvilken definisjon/hvilket mål er mest relevant for Oslo? Absolutt eller relativt? Inntekt eller sosialhjelp? 50 eller 60 prosent av median?

Fattigdom, studenter utelatt - Oslo Kilde: SSB, Kirkeberg 2003

Hvilken definisjon/hvilket mål er mest relevant for Oslo? Absolutt eller relativt? Inntekt eller sosialhjelp? 50 eller 60 prosent av median? Regionsspesifikk eller landsspesifikk?

Hva slags inntekt skal fattigdomsgrensen ta utgangspunkt i? (50% av median) Kilde: SSB, Økonomiske analyser 3/2005

Bydelsinterne forskjeller (50% av median) Kilde: SSB, Økonomiske analyser 3/2005

Hvilken definisjon/hvilket mål er mest relevant for Oslo? Absolutt eller relativt? Inntekt eller sosialhjelp? 50 eller 60 prosent av median? Regionsspesifikk eller landsspesifikk? Årlig eller kronisk?

Årlig eller kronisk? (60% av median) Kilde: SSB, Kirkeberg 2003

Økonomiske situasjoner som rommes av fattigdomsbegrepet < Øko- nomiske og materielle ressurser Antall Oslo- borgere Medianinntekten Bostedsløse /hjelp fra friv.org. Sosialhjelp Bondevik- fattige Årlige fattige EU-fattig (årlig) + - Kilde: SSB, diverse tabeller

Definisjonen bestemmer politikken Verdivalget: Velg en klart relativ definisjon Det tekniske valget: Ta sjansen på å bruke en romslig indikator og få med individer i risikosonen

Ulike problemer – ulike løsninger Vi trenger tiltak for…. … personer som har ressurser til å komme i arbeid, men hvor mindre barrierer står i veien … personer som ikke blir kvalifisert for ordinært arbeid uten en betydelig innsats … personer som må ha varig støtte i eller utenfor arbeidslivet Hvem skal sortere – og hvordan? En viktig oppgave i NAV!

Sosialhjelpa: Høyere ytelser og mildere avkortingsregler Kommer ikke utenom å se på ytelsesnivået Legge bedre rette for kombinasjon av arbeid og sosialhjelp –%-satser, fribeløp eller friperioder Mulige ulemper –Økt tilstrømming –Markedsvirkninger og lønnseffekter Alternativt: Avlaste sosialhjelpen (kvalifiseringstrygd, arbeidssøkerstønad, aktiviseringstrygd el.l.)

Styrke arbeidsgivernes sosiale ansvar Etablering ordninger med næringslivet som gjør arbeidslivet mer åpent –Kontakt kommune – næringsliv –Sosial kontrakt mellom arbeidsgivere og kommune –Trygd/sosialhjelp til arbeidsgiver mot påplussing av lønn til normalinntekt –Kvoteordninger i kommunal etater? Jobbgaranti framfor sosialhjelp – hvordan få til dette? Praksisplasser som gir reell kompetanse/kvalifikasjoner Hvordan være i forkant ifm NAV? Mulige ulemper ved lønnstilskuddsordninger –Markedseffekter og lønnseffekter –A&B arbeidstakere –Arbeidsgivere som trygdemisbrukere –Sysselsettingsvirkninger større for apparatet enn klientene

Tiltak for barn Øke stønader generelt eller heve barnetilleggene ? Økte barnetillegg eller målretta finansiering av barnebehov (jf foreldres selvråderett)? Bedre muligheter for kombinasjon av omsorg – arbeid – og evt. offentlig stønad, særlig for eneforsørgere

Og mens vi venter på økt inntekt i familiene - hvordan lindre fattigdomskonsekvenser? 1.Avklare hva vi alle barn skal ha, og sørge for at de har det! Hva skal være gratis i Oslo? (dvs: Hva vil vi at alle barn skal ha!) Gjøre foreldre i stand til å gi barna det de trenger, eller ha ytelser direkte rettet mot barn/unge? 2.Tiltak for å styrke sosial inklusjon Oppmerksomhet og samordnet innsats (sosialkontor-barnevern-skole-helse-frivillig) Lokalt forankret – unngå fattigdomsstempel – tilgjengelig for alle 2 fluer i ett smekk (fattigdom OG sosial eksklusjon) 3.Fattigdom og sammenlikningsproblemet Kan vi gjøre noe med dette?

Fattigdommen kan ikke avskaffes, men den kan reduseres! Fattigdomsbekjempelse er fordelingspolitikk Ingen enkelttiltak løser alle problemer til evig tid Fattigdommen bekjempes ikke uten at vi svelger noen kameler - det koster å bekjempe fattigdom!