Den samfunnskapte virkelighet (2) Berit Bratholm.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Etablering av effektiv produksjon på tvers av landegrenser
Advertisements

Organisasjonskultur Lars Klemsdal Arbeidsforskningsinstituttet.
- Et samtaleverktøy for styrking av sosial og emosjonell kompetanse
Normer, verdier og holdninger
Samspill og Samhandling
Pedagogisk analyse.
Historiefaget i skolen
Fagkurs NTpF, Hell, Stjørdal 1. juni 2007 Heidi M. Kvalvaag, forsker medisinsk sosiologi.
Tina Åsgård, kvinnepolitisk leder i SV
RME Nasjonal Konferanse
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
Rolighetsmoen barnehage
Symbolsk interaksjonisme
Kulturbegrepet "Med kultur forstår vi et samfunns normer av alle slag, dets kunnskaper og trosforestillinger, dets kunnskaper og trosforestillinger, dets.
Forklaringsmodeller i det sosiale feltet
11. Legitimitet og makt Påstandene:
Hvor tidlig? Hvor viktig?
Utvikling av basiskompetanse på grunnlag av samfunnsfag
Goffman, Garfinkel og Giddens
Metakommunikasjon Kommunikasjon på flere plan
Mangfold og fellesskap
Sigmund Grønmo: Samfunnsvitenskapelige metoder Kapittel 5
Ett skritt foran 2 © Irène Johansson 1 På-vei-mot setninger der handlingen er det sentrale På-vei-mot setninger der handlingen er det sentrale Kursmøte.
ABRAHAM MASLOW (BILDE).
Forelesning 12: Hume Narve Strand.
Forelesning 10: Hume Narve Strand.
Kulturteori
"God bagasje på livets reise."
Kriminalitetsforståelser
Digitale mapper i førstelektorkvalifisering Helge Høivik & Vibeke Bjarnø Førstelektorprogrammet, Høgskolen i Oslo Arbeidsseminar: Digitale mapper i høgre.
Etikk i pedagogisk arbeid
Den bevisste opplevelsen av seg selv som menneske
Hvorfor er nå psykologi så viktig, da?
Vedlegg 1 kompetanseveileder
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
DE SYV FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN
"Hva skal vi med samfunnsfaget?”. Bidra til å utdanne en yrkesgruppe som setter barnet i sentrum = utdanne barnepolitiske mennesker = sosialt engasjerte.
Kritisk teori: Habermas og Skjervheim
Fritid med Bistand.
Idealisme Sgeo 4001, forelesning Elin Selboe.
Litterær antropologi HIS2132 Høst sept
Kollektivisme og individualisme i historiske fag
Forklaringsprinsipper, positivisme og falsifisering
Exfac for historieprogrammet Gruppeundervisning våren 2005
David Garland: The culture of control Kjersti Ericsson.
Tidlig psykologisk antropologi:
HABITUS Habitus – våre sosiale og kulturelle disposisjoner.
Om Å være som andre og samtidig være seg selv.
Berit Bratholm: Utdrag fra Mattias Øhras forelesning:
Hvordan utvikles vi til aktive samfunnsmedlemmer?
Tilpasset opplæring i et historisk perspektiv
Om identitet og sosialisering
Likeverd som prinsipp, utfordringer og muligheter Pedagogiske konsekvenser for likestillingsarbeid og toleransebygging i barnehager (og ellers) Forelesning.
Barns læring og medvirkning i det fysiske miljø
Pierre Bourdieu ( ).
PED2300 – høsten Rønnaug Sørensen
Peter L. Berger & Thomas Luckman Den samfunnsskapte virkelighet
SAMTALEN I BARNEHAGEN – det handler om mer enn rosa og blått.
Den samfunnskapte virkelighet (1)
Transaksjonsmodellen
Kapittel 1. Tilpasning til samfunnet Del 1: Individ og samfunn Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 2a definere.
Hva er kultur? Kultur er de ideer, verdier, regler, normer, koder og symboler som et menneske overtar fra den forrige generasjon, og som man forsøker å.
De store læringsteoriene : Psykologiske teorier: Det som skiller de store læringsteoriene er deres syn på: - Hvordan virkeligheten ser ut - Hvordan ting.
Sosial ulikhet i barnehagen Larsen og Slåtten(2006),Prieur 1996.Boudieu (1996,2000)
Sosiokulturelle perspektiv på læring Camilla Wiig, onsdag 26. januar 2011.
Kvalitative forskningstradisjoner Plan for forelesning 23. august 2012
Institusjonelle omgivelser
Tidlig psykologisk antropologi:
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Den samfunnskapte virkelighet (2) Berit Bratholm

1. forelesning Sentrale begreper: Språk Bevissthet Kunnskap Hverdagens virkelighet Kunnskapssosiologi Fenomenologisk analyse Symbolsk interaksjonisme

Kunnskap - om hva?

Fokus 2. forelesning: Samfunnet som objektiv virkelighet To sentrale forhold og begreper: 1. Institusjonalisering 2. Legitimering

1. Institusjonalisering Mennesket må forstås ut fra den sosiale sammenheng de inngår i. Menneskets oppfatning av seg selv, skjer i en balansegang mellom det å være en kropp og det å ha en kropp. Vi skaper oss selv i en sosial sammenheng Vanedannelse: en viktig psykologisk gevinst, fordi valgmulighetene innsnevres

Institusjonalisering En institusjonell verden: oppfattes som en objektiv virkelighet Eksempler: Samfunn, skole, familie, fengsel

NBNB: Institusjoner: Menneskeskapt objektivitet Familiens hytte Symbolske univers Hvilken mening- innhold gis dette univers? Av hvem?

Familie Fortid Nåtid Framtid

Institusjonalisering Forholdet mellom menneske, produsent og den sosiale verden,produkt: er og blir et dialektisk forhold. Hva betyr det?

Dialektisk prosess mellom Internalisering (overføring av sosial verden til neste generasjon) 2.Objektivering (en handling blir tydelig for mennesker) 3.Eksternalisering (mennesket utspiller seg gjennom handling) Institusjonalisering: ethvert atferdsområde som har kollektiv betydning

Roller Roller representerer den institusjonelle orden I felles kunnskapsforståelse finnes det standarder for rolleutførelse Viktig forutsetning: Aktiviteten må opprettholdes av aktører Institusjoner: Mennesker oppnår kunnskap og ferdighet i normer, verdier og følelser

Forholdet roller og kunnskap? Lærerrollen- relevans Elevrollen-relevans Hvordan er det om vinteren? Hvordan er det i januar i Norge? Hvordan er det i januar i Thailand?

Institusjonalisering Forestilling: Institusjonaliseringen er total: Alt er felles for alle Hele det sosiale kunnskapslager blir aktualisert i hvert individs biografi

Institusjonalisering Reifikasjon: tingliggjøring av menneskelige handlinger Ekstrem objektivering av handlinger Reifikasjon av roller: forminsker den subjektive distanse, som individet kan opprette mellom seg selv og sitt rollespill. Konsekvens: Ansvarsfraskrivelse

2. Legitimering Gi aksept, gi støtte, bygge opp under Legitimering i institusjon: Objektivt tilgjengelig og subjektivt troverdig- kunnskap først så verdier Legitimering: Erkjennelse og normativt element

Legitimering 4 sentrale forhold: 1.Institusjon: Kunnskap først så verdier 2.Teoretisk fremstilling i uutviklet form 3.Eksplisitte teorier 4.Symbolske universer (et betydningsfullt tema, betydningsgivende prosesser)

Symbolsk univers Det symbolske univers utgjør: Alle sosiale objektiverte hendelser Alle subjektivt virkelige betydninger Hele det historiske samfunn Hele individets biografi

Symbolsk univers: Bringer orden i historien Bringer orden i den subjektive forståelse av de personlige opplevelser Identitet legitimeres ved at den plasseres i et symbolsk univers` sammenheng Hierarki av symbolske universer Eks.: Lokalisering av døden

Universvedlikeholdelse Språk Makt Produsere virkelighet Eksempel: Kosthold Kropp Trening no/ned_i_vekt/

Oppsummering Samfunnet som objektiv virkelighet Herunder: Institusjonalisering og legitimering Sentrale begreper: Symbolsk univers, reifikasjon, språk, objektivert og subjektiv opplevelse av handling