Lærerutdanning for barnetrinnet LUB 1 Lærerutdanning for barnetrinnet LUB 1.trinn/pedagogikk/2008-2009 Læringspsykologi Motivasjon og identitet Erik Eliassen

”Du skal få en dag i mårå, som rein og ubrukt står, med blanke ark og fargestifter tel…” ….men de blanke arkene i morgen er allerede farget av hendelsene i dag, i går og i forgårs…

”Sinnets triologi” kultur Kognisjon (fornuft) motivasjon følelser

Motivasjonsteorier Behaviorisme (hedonske prinsipp) Adferdsmodifikasjon Kognitive perspektiver på motivasjon Humanistiske motivasjonsteorier Behovsteorier (Maslow) Indre og ytre motivasjon

Maslows behovshierarki vekstbehov Behov for selvrealisering Behov for anerkjennelse og positiv selvoppfatning Behov for kjærlighet og sosial tilknytning m a n g e l b h o v Behov for trygghet og sikkerhet Fysiologiske behov ”Mennesket lever av brød alene når det ikke er nok brød”

Prestasjonsmotivasjon Pål: …arbeider selvstendig, konsentrert og systematisk og oppnår gode resultater. Oppfyller skolens mål fordi han vet at skolens mål også er elevens mål. Per: ..blyanter som skal spisses, bøker som skal hentes, bord som vipper, sola i øynene, negler som skal bites, for å ikke snakke om den rastløse vandringen for å drikke vann eller ”låne noe” noe av medelever

Prestasjonsmotivasjon…videre Et grunnlegende behov: Behovet for anerkjennelse og respekt, delt i to aspekter: en ytre, sosial side som innebærer å være noe i andres øyne, og en indre side som innebærer mestring i seg selv og en følelse av styrke, frihet og tillit til egne krefter. Maslow: mestringsbehovet - en urkraft i alle mennesker McClelland: Varierer fra kultur til kultur– foranderlig/formbart

John W. Atkinson grunnleggende tendenser i prestasjonsmotivasjonen lysten til å gå løs på oppgaven – angsten for å mislykkes T-f Ts oppgave personen Ta = Ts – T-f Ta=prestasjonsmotivasjonen Ts= tendens til å søke suksess T-f= tendensen til å unngå ”failure” Hvilken impuls er sterkest?

mestringsfeltet =læringsrommet ”Det er med andre ord de ”passe” vanskelige oppgavesituasjonene hvor individet ser både mulighet for å lykkes og en viss usikkerhet i så måte, som er mest gunstig for å utløse den motivasjon som ligger latent i mestringsmotivet” Den tredje faktoren i prestasjonsmotivasjonen, om individet knytter noen verdi til målet, har også konsekvenser for den vekkede motivasjon som ligger latent i mestringsfeltet

PRESTASJONSMOTIVET AUTONOMT MESTRINSMOTIV SOSIALT PRESTASJONS- MOTIV INDRE KILDE: INDIVIDETS EGEN EKSPERIMENTERING AUTONOMT MESTRINSMOTIV SOSIALT PRESTASJONS- MOTIV YTRE KILDE: KRAV,VURDERING OG BELØNNING FRA ADRE INSTRUMENTALISME? AUTONOMT MESTRINGSBEHOV OG YTRE BELØNNING

DEN GODE SIKEL Handling, prestasjon + + Positiv vurdering av andre POSITIV EGENVURDERING POSITIV FØLELSE VED Å MESTRE Positiv følelse ved sosial anerkjennelse Handling, prestasjon AUTONOMT MOTIV: FORVENTNING OM POSITIV FØLELSE VED Å MESTRE + + SOSIALT MOTIV: Forventning om anerkjennelse EFFEKTLOVEN (Thorndyke)

Den onde sirkel (de fleste mennesker ønsker i følge Maslow å opppnå anerkjennellse respekt og selvrealisering, men….som igjen gir anerkjennelse i vår kultur NEGATIV VURDERING AV ANDRE HANDLING PRESTASJON VOND FØLELSE (NEDERLAGOPPLEVELSE) _ _ Motiv for å unngå å mislykkes: forventning om negativ vurdering

Nederlagsreduserende strategier trekke seg tilbake fra arbeidet gi et falsk inntrykk av flid å sette seg urealistisk høye mål ikke investere noen særlig grad av flid i arbeidet maksimere sjansene for å lykkes ved å sette målet så lavt at ”suksess” er garantert fusk

Kan prestasjonsangst reduseres? Lærerollen tilrettelegging av undervisningssituasjoner for å minimere angst særskilte treningsprogrammer for å redusere angst skape en trygg atmosfære rundt selve arbeidet

Læreplanen: en allsidig kunnskapsutvikling Kunnskapsmessig, skapende følelsesmessig, moralsk, sosialt selvoppfatning: de oppfatninger og refleksjoner en person har av seg selv som objekt identitet: en subjektiv følelse av å være den samme på tvers av tid og rom, og en visshet om noe konstant og uforanderlig i vårt indre, på tvers av ulike situasjoner personlighet: personlighet er et dypere og mer omfattende begrep

DE 8 UTVIKLINGSSONENE - den psykososiale utviklingsprosessen epigenetisk skjema (Erik Erikson) LIVSPERIODE personlig integritet - fortvilelse, selvoppgivelse modenhet produktivitet - unyttighet, stagnasjon tidlig voksen alder vennskap, intimitet - isolasjon ungdomsalder identitet - identitetsforvirring pubertet dyktighet, flid - underlegenhet skolealder initiativ - passivitet, skyld Småbarnsalder (3-6) selvstendighet - uselvstendighet, autonomi skam, tvil tidlig barndom grunnleggende - tillit mistillit spebarnsalder

Attribusjonsteori – fortolkningsteori forventninger og den indre stemmen i selvvurderingsprosessen Vår selvoppfatning kan altså formes av andres oppfatning av oss selv (jamfør kap 16) Hva er som danner grunnlaget for menneskets forventninger? Å ha forventninger er å se framover i tid – å forberede det neste øyeblikket ut fra det som har hendt i det foregående. Vi danner oss forventninger om hva som kommer til å skje.. Attribusjonsteori Alt som skjer med oss og rundt oss, alt vi ser og hører, blir omhyggelig filtrert og puttet inn i vår egen forståelsesverden hvor tingene blir tillagt mening (jamfør Piaget og adaptasjonsprosessen) Vi oppfatter derfor ting subjektivt (og forskjellig) Eks: en lærer irettesetter hjemmearbeidet (2-er igjen) til en elev, i beste mening, men eleven opplever dette som personlig kritikk. Elevens tolkning behøver ikke falle sammen med intensjonen hos læreren. Det avstumpede kommunikasjonsmønstret i skolen. Konsens er et nøkkelbegrep – ulikheter i fortolkning av budskap Eks: Historietime i 1.klasse på vgs. Flinke Anne Berit blir ikke hørt.. Eks: Lille Per leter etter matematikkboka si…har en av klassekameratene..? Kausualitet: menneskets søken etter forklaringer rundt hendelsesforløp: årsak - virkning Attribusjonsteori er teori om hvordan vi knytter årsaksforklaringer til det som hender oss. Disse årsakene er viktige, fordi de påvirker forventningene våre.

Indre fortolkning – ytre fortolkning årsaksfortolkninger Det gikk dårlig på matematikkprøven: Skylde på andre (elev A-C) Tar skylden selv (elev B) Positiv forventning til bedre resultat ved neste korsvei (elev D) Passe oppgitthet - jeg er dum (elev E) Indre fortolkning – ytre fortolkning internal eksternal Dilemma: Er årsaksfaktoren noe individet har makt eller kontroll over, eller er det noe som ligger utenfor individets rekkefølge?

Bernhard Weiners klassifisering (1979) En og samme årsaksfortolkning kan tillegges flere viktige egenskaper samtidig (tre dimensjoner indre ytre stabil ustabil stabil ustabil vanske grad i oppgaven ukontrollerbar flaks/uflaks evner trøtthet læreren, under- visningen hjelp fra andre kontrollerbar jevn flid skippertak Tabellen: viser mulige måter å tolke årsaker til suksess og nederlag på

Personlighetsegenskaper og årsaksfortolkninger Noen har lett for å ta ting innover seg … .andre legger gjerne skylda på andre Vi har noen gjennomgående mønstre: vi har alle en tendens til å verne vår egen selvoppfatning eks: vi velger mål eller verdier som passer med vårt ferdighetsnivå, vi setter idealer som det er mulig å etterleve vi velger situasjoner, venner og omgangskrets som ikke ”kaster oss ut i kald nedverdigelse”.

Selvoppfatning – suksess - nederlag Høy selvoppfatning Lav selvoppfatning Ytre årsaker (flaks) Tolkning av suksess Indre årsaker (evner) Tolkning av nederlag Indre årsaker (manglende evner) Ytre årsaker (uflaks) gutter jenter Tolkning av suksess Indre årsaker (evner) Ytre årsaker (flaks) Tolkning av nederlag (uflaks) Indre årsaker (manglende evner)

Sammenhenger attribusjonsteori og prestasjonsmotivasjon Begge teorier fokuserer motivasjon for å lykkes eller motstand mot å mislykkes Begge har en lært forventning som den sentrale drivkraften Trenger vi derfor begge teoriene, eller kan attribusjonsteori alene hjelpe oss til å forstå hvorfor noen er utholdende i sin forventning om å lykkes, mens andre har lett for å gi opp eller lar være å prøve id et hele tatt

Lært hjelpesløshet Hva påvirker personens tolkningsmønster? Tidligere erfaringer Alder og modenhet Den intellektuelle utviklingen Sammenligning med andre Andres forventninger (eks. lærerens),

Imsen, s. 565 ”….Lærerens forventning fordeles ikke alltid på rettferdig vis i klassen. De kan være influert av fordommer av ulike slag, som kan være knyttet til elevens sosiale status, kjønn, utseende, hudfarge osv. Ytre forventninger fra læreren kan på denne måten ha dramatiske konsekvenser for elevens indre fortolkningsmønster og dermed for den helt sentrale., private forventningsprosessen.

Albert Bandura – teori om sosial læring (mestringsforventninger) person atferd resultat Forventning om å klare handlingene som er nødvendige Forventninger om resultatet Tidligere erfaring Vikarierende erfaring Verbal overbevisning Emosjonell forhold Personens tolkning To slags forventninger; om en klarer handlingene, og om handlingene fører til ønsket resultat (Bandura, 1977)