Prosessorientert skrivepedagogikk Astrid Granly 08.09.08

Førstelogg Hva bruker vi skrift til? Hvordan vil jeg legge til rette for at elevene mine kan utvikle seg til gode skrivere?

Grunnleggende ferdigheter (LK 06) ”Skriftligheten i samfunnet er økende, ikke minst gjennom utviklingen av digitale kommunikasjonsformer, og kravet til å mestre skriftlig framstilling i ulike sjangere har blitt større. Skriving er en måte å utvikle og strukturere ideer og tanker på, men det er også en kommunikasjonsform og en metode for å lære.”

Hovedområde - Skriftlige tekster (LK 06) Hovedområdet skriftlige tekster dreier seg om skriftlig kommunikasjon, det vil si å lese og skrive norsk. Lesing og skriving er parallelle prosesser i den enkeltes læringsforløp. Eleven utvikler skrivekompetanse gjennom å skrive og lese og lesekompetanse gjennom å lese og skrive. Dette skjer gjennom arbeid med ulike sjangere på bokmål og nynorsk med økende krav til forståelse for sammenhenger mellom tekstenes form og funksjon.

Hovedområde - Skriftlige tekster (forts) (LK 06) Det arbeides med å stimulere til lese- og  skrivelyst og –evne og til å utvikle elevenes lese- og skrivestrategier i en sammenhengende progresjon gjennom hele det 13-årige løpet. Det er også lagt vekt på elevens evne til å lese ulike tekster  på ulike måter, både for å lære og for å oppleve, samt på elevens forståelse av sin egen utvikling som leser og skriver. 

Kompetansemål - Skriftlige tekster Etter 2. årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på tastatur bruke datamaskinen til tekstskaping

Kompetansemål - Skriftlige tekster Etter 4. årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: vurdere og sammenligne egne og andres tekster skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift skrive fortellinger, dikt, brev og sakpreget tekst ordne tekster med overskrift, innledning og avslutning

Kompetansemål - Skriftlige tekster Etter 7. årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: strukturere tekst etter tidsrekkefølge og tema og skape sammenheng mellom setninger og avsnitt mestre ortografi, tegnsetting, variert ordforråd og bruk av ulike setningskonstruksjoner

Kompetansemål - Skriftlige tekster Etter 7. årstrinn vurdere sterke og svake sider ved egne og andres tekster bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster

En modell for skriveopplæring: Prosessorientert skriving (POS) Pedagogisk grunnsyn: Hva er kunnskap? Kunnskap er ikke noe ferdig gitt, men må skapes, bygges, rekonstrueres, reformuleres, gjenoppdages og gjenskapes av hver enkelt, på nytt. Kunnskap eksisterer ikke uavhengig av den som lærer.

En modell for skriveopplæring: Prosessorientert skriving (POS) Pedagogisk grunnsyn: Hva er læring? I konstruktivistisk læringsteori er læring å binde sammen ny informasjon med det en allerede kan. Vi bygger sammenhenger på kryss og tvers, organiserer og reorganiserer våre kunnskapsstrukturer, skaper ny forståelse.

En modell for skriveopplæring: Prosessorientert skriving (POS) Pedagogisk grunnsyn: Læring gjennom sosial interaksjon Prosessorientert skrivepedagogikk er opptatt av de sosiale sidene ved læring, den sosiale og kulturelle konteksten som læringen foregår i, i motsetning til læringsteorier som legger mer vekt på individuelle læringsprosesser.

En modell for skriveopplæring: Prosessorientert skriving (POS) Språkteoretisk plattform: Forholdet mellom tanke og språk: Språk og tanke er gjensidig avhengig av hverandre. Tanken blir til gjennom uttrykket. Vi utvikler nye tanker og ny kunnskap gjennom den språklige utformingen.

En modell for skriveopplæring: Prosessorientert skriving (POS) Språkteoretisk plattform: Sammenheng mellom språkutvikling og tankeutvikling: Piaget Vygotsky

En modell for skriveopplæring: Prosessorientert skriving (POS) Språkteoretisk plattform: Språk og læring: Det er gjennom å lytte, lese, snakke og skrive vi lærer det meste, og det er viktig for læreren å ha et bevisst forhold til hvilken rolle disse språkfunksjonene har i læreprosessen.

Fra Dysthe (1999)

Fra Dysthe (1999)

Mappeoppgave 1 – Skriv en fagartikkel om POS Skriv ca 1-2 sider om hva prosessorientert skriving er. Legg vekt på den pedagogiske og språkteoretiske plattform som prosessorientert skriving bygger på. Gi til slutt eksempler på hvordan prinsipper fra prosessorientert skriving kan benyttes for å støtte læring i andre fag. Teksten skal skrives på bokmål og publiseres på hjemmesiden din. Frist: søndag 14.09.08, kl. 23.59

Forslag til tidsplan 13.15 – 14.00: Idémyldring og stikkord. Så over til å skrive førsteutkast (individuelt). Et førsteutkast skal være et førsteutkast. Det skal ikke være en tekst du er helt ferdig med, men en skisse, en foreløpig tekst som du har mulighet til å omarbeide. 14.00 - 14.45: Ferdig med førsteutkast, møtes i toergrupper for respons (se under for organiseringen av responsrundene). Studentene avtaler seg imellom hvor de skal møtes. 14.45: Responsen skal være ferdig. Resten av dagen skal brukes til å skrive logg (se spørsmål til loggskrivingen under) og skriving av andreutkast.

Respons (toergrupper) Les den andres tekst høyt. Forfatteren av teksten bruker så noen minutter på å skrive ned hva han/hun var fornøyd med i teksten og hva han/hun ønsker å forbedre. Gjenta dette med den andre teksten, slik at begge tekstene blir lest høyt og begge forfatterne får mulighet til å skrive kommentarer til sin egen tekst. I denne omgangen skal bare forfatteren av teksten kommentere sin egen tekst. Les så hverandres tekster stille. Finn to ting du liker godt ved den andres tekst. Still så to spørsmål til teksten. Selve responsen til den andre skal være muntlig, men den som mottar respons, skal skrive den ned og ta det med seg til omarbeidingen av teksten. Når man mottar respons, skal man ikke kommentere/forsvare teksten sin, kun skrive ned det den andre sier.

Etterarbeid (individuelt) - logg Skriv en kort logg om hvordan du opplevde å få respons, der du sier noe om disse punktene: Hva opplevde du da din egen tekst ble lest høyt for deg? Fikk du nye ideer eller perspektiver? Hva fikk du ut av kommentarene og spørsmålene fra medstudenten? På hvilke måter skiller førsteutkast og andreutkast seg fra hverandre? Loggen skal sendes til Astrid på e-post: Astrid.Granly@hive.no