PP-Tjenesten. Pedagogisk psykologisk tjeneste. (1.linje) Rakel K. Rohde Næss Høgskolelektor, Høgskolen i Vestfold Litteratur bl.a hentet fra ”Håndbok for pp-tjenesten”,læringssenteret 2001 og Opplæringsloven, 1998

PP-Tjenesten. Historikk: Tjenesten har relativt kort historie som organisasjon. De første bestemmelser om skolepsykologisk tjeneste kom inn i folkeskoleloven i 1955 Rammene for dagens PP-tjeneste ble fastsatt i Lov om grunnskolen av 1969 Ved revisjon av grunnskoleloven i 1975 ble PP-tjenesten hjemlet som egen paragraf.

PPT i dag: I alle kommuner og fylkeskommuner har barn, unge, skoler og bhg i dag lovfestet rett til pedagogisk.psykologisk rådgiving. Det samme gjelder voksne med behov for spesialundervisning. Lovgrunnlaget: Opplæringsloven § 5-6. Pedagogisk-psykologisk tjeneste

PPT i dag: Ingen særskilte krav til organisering av tjenesten Nytt i loven av 98. PPT skal jobbe mer system Forvaltningsloven til grunn for all offentlig forvaltning

Funksjon og oppgaver til PPT PPT er primært en hjelpeinstans Den er frivillig. Må ha samtykke fra foresette Foresatte kan ta direkte kontakt med PPT Råd og veiledning Den som har forelderansvaret kan melde til PPT Hovedprinsipp: samarbeid til barnets beste

Spesialundervisning Opplæringsloven: §5-1. Gjelder elever §5-7. Gjelder barn under opplæringspliktig alder §5-2. Gjelder voksne En elev som har rett på spesialundervisning på en skole har ikke nødvendigvis rett på dette tilbudet på en annen skole Ressurser til spesialundervisning (penger) følger bare automatisk fosterbarn

Sakkyndig vurdering Den sakkyndige vurderingen fra PPT skal foreligge før det fattes enkeltvedtak om spesialundervisning PP-tjensten skal ta stilling til at elever får et forsvarlig/tilfredsstillende tilbud. Dette er ikke det same som et optimalt tilbud Konkret saksagang gjennomgås iforelesningen

IOP(Individuell opplæringsplan) Alle elver som etter enkeltvedtak gis rett til spesialundervisning etter §5-1, skal ha IOP Skolen eller bhg ansvarlig Utdrag fra §5-5: ” (…) Planen skal vise mål for og innhaldet i opplæringa og korleis ho skal drivas”

IP (individuell plan) IP skal de som har behov for langvarige, sammensatte og koordinerte tjenester Fra 01.07.01 en rettighet for brukere Arbeid, fritid, boforhold, skoleløp (hvor IOP inngår) Helse ansvarlig for en IP.

Henvisning til PPT Viktig å være konkret Beskriv vanskene, men også elevens funksjonsnivå generelt Hva er eleven flink til Hva liker eleven å gjøre Hva er utfordrende for eleven Hvilke tiltak er prøvd, av hvem og hvor lenge. Hva tror dere PPT kan hjelpe til med?

Henvisning Profesjonelle lærere er gode på å skille egenskapsbeskrivelser fra handlingsbeskrivelser Profesjonelle lærere er bevisst språket de bruker i henvisningen Profesjonelle lærere skiller privat fra personlig Profesjonelle lærere opptrer profesjonelt i møte med andre etater og instanser.

Henvisning til PPT Hvordan KARTLEGGE: Gjennom å observere eleven Samtaler med foreldre/andre omsorgspersoner Samtaler med andre lærere på skolen Samtaler med eleven Kartleggingsmateriell

KARTLEGGING: 4 utviklingsområder: SPRÅK-TALE (indikasjon på kognitive ferdigheter) MOTORIKK (grov og fin) SOSIALE FERDIGHETER (elev-elev, elev-voksen) ATFERD (utagering-innagering)

DILEMMA: hvor stort skal problemet være før henvisning? Skole og bhg. må ha prøvd ulike ting før PPT kontaktes/henviser elever. Dette må vises gjennom dokumentasjon En klar bestilling Skole og bhg. må i det lengste tilby tilpassninger. Målet er færrest mulig elever med enkeltvedtak. Tilpasset opplæring gjeldende prinsipp

ULIKE NIVÅ Kommunalt nivå: 1.linje tjenesten: sosialkontor, PPT, barnevern, helsestasjon Fylkesnivå: 2.linje tjenesten: Habiliteringstjenesten (Solvang, Glenne) BUPA Statlig nivå: 3.linje tjenesten. Kompetansesenter, sykehus (Staten har med virkning fra 1.januar 2004 overtatt ansvaret for barne-og familievernet samt rusomsorgen)

Viktige samarbeidspartnere Barn, unge og eldre skal først og fremst få hjelp i lokalmiljøet Kommunene ( 1.linje), hjemlet i kommunehelsetjenesteloven (1982), Barnevernloven (1992) og i Opplæringsloven (1998) For å få hjelp av 2.linjetjenesten er ofte kriteriene høyere enn til 1.linje

Viktige samarbeidspartnere Barnevernet Helsestasjon Bupa (barne og ungdomspsykiatrien) Habiliteringstjenesten Kompetansesentre Sosialkontor

Barnevernet. Utfordringer som samarbeidspartnere: Stabilitet Saksmengde Kompetanse Taushetsplikt Individ/systemnivå Lite ressurser til forbygging Kompetanse på skolene

En ”god” henvisning til Barnevernet Er mest mulig beskrivende Er mest mulig konkret Skiller mellom fakta og vurderinger Inneholder alle opplysninger som meldeinstansen mener er viktig å formidle, unngå ”underhåndenopplysninger” Er underskrevet av enhetsleder Kan godt foreslå tiltak, men helst ikke stiles som en søknad