Familiens endringer og utfordringer i det nye årtusenet. Den nye familien Familiens endringer og utfordringer i det nye årtusenet. Litt; se bakerst

Hvordan vil framtida bli? Oppvekst før og nå Den gode barndommen hvordan skaper vi den? Sosiale relasjoner – hvordan skaper og vedlikeholder vi dem. Forelderskap i en ny tid.

I mors spor? Familien må forstås i sin ut fra ulike historiske kontekster. Flere gifter seg,og flere flytter sammen. seriemonogamiet. Tidligere samliv og flere samliv

Relasjoner: Formelle: reguleres gjennom skrevene lover og regler. Uformelle: er regulert gjennom smak, folkeskikken og ulike ”uskrevne lover”. Begge er viktige, men de uformelle danner kjernen i ethvert samfunn. Primære: de første sosiale relasjonene. Stor grad av fysisk og følelsesmessig nærhet. Sekundære: resten. Preges av større distanse og svakere følelsesmessige bånd.

Privat og offentlig: Privat er basert på individualitet. Offentlig er basert på kollektivitet. Skillet kan bli utydelig, men er viktig som begrep i forståelsen av endringer mellom primær og sekundær relasjoner.

Barnearbeid? Barns verdi har blitt overført fra foreldrene til samfunnet, men foreldrene dekker kostnadene. Barn arbeider fortsatt, men nå med det samfunnet har brukt for, nemlig i skolen – som senere kvalifiserer til en plass i arbeidslivet.

Menn og barn: Som økonomisk sikring Som arverekkefølge ekteskapet mister sin betydning der barn ikke lenger utgjør en ressurs som patriarkatet vil kjempe for å kontrollere.

Farsskapets betydning Begrepene ”tilskrevet” (status gitt ved den familie en fødes inn i) og ”ervervet” (status man oppnår ved egen anstrengelse gjennom livet) – kan nå tyde på at den tilskrevne farsrollen har veket plass for den ervervede farsrollen. Fedre etablerer faderskap gjennom samvær med barn. Fedre har nå et nærere forhold til barn mens de bor sammen med dem, men andel fedre som bor sammen med barna er synkende. Svekkelse av ekteskapet som institusjon innebærer dermed en svekkelse av faderskapet – til tross for økt omsorgsrolle.Økt utdanning.

Barn ;hvor mange og når barnløshet Seinere barnefødsler, og færre barn. Planlagte barn og færre barn. Abort;første og siste. Fra 20% til 5% ugifte. Fallende spedbarnsdødelighet barnløshet

Barn ; hvor mange og når To faktorer er viktige for samspillet mellom barns verdi og fruktbarhet: hvilke goder foreldre oppnår ved mange barn – og kostnadene ved barn: barn som økonomisk fordel, som produsenter, som sosial sikkerhet, sosial prestisje og som glede.

Godene ved å ha barn antar man påvirkes av: Økonomisk struktur – barn har stor nytteverdi i tradisjonelle jordbrukssamfunn, og lav nytteverdi i industrialiserte samfunn. Religion og kulturelle normer – virker sammen med økonomisk struktur, og påvirker preferanser for å ha mange eller få barn. Ved overgang til moderne samfunn vil utdanning, forbrukerideologi og massemedia påvirke normene i retning av mer sekulariserte samfunn. I sekulariserte samfunn er det andre verdier enn mange barn som har fortrinn. Politiske institusjoner – mål og midler i politikken som påvirker utdanning, helse og velferd. Politiske forhold i fattige land har stor betydning for om familieplanleggingsprogram fungerer.

Fra skjebne til valg I samfunn der både liv og død oppleves som skjebne, og ikke valg, skal mange terskler overskrides før foreldre frivillig vil begrense barnetallet. For at fruktbarhets reduksjon skal finne sted må fruktbarheten oppleves som et valg, nedgangen må oppfattes som et gode, prevensjon må være tilgjengelig..

Ulike liv? Økt utdanning. Endrede holdninger til familiens betydning. Ønskebarna De gamle gamle og de første forbrukerne. Keiserbarna.

giftemønster Økning i antall gifte skaper også økt antall skillsmisser. Økt levealder påvirker skillsmissene. Færre gifter seg-økt samboer tendens.

Skriv ned noen gode barndomsminner fra den gang du var mellom 5 og 10 år.

Sosial stabilitet og endring: Stor stabilitet innebærer små forandringer, og endring innebærer liten stabilitet. Kvantitativt : endres i antall eller mengde. Kvalitativ: fenomenet endrer karakter. De fleste sosiale endringer inneholder begge. Alle samfunn vil alltid ha elementer av stabilitet og forandring.

Endring: tekniske oppfinnelser, endrede boformer, ny kunnskap og informasjon. Konflikter – dialektiske konflikter som fører til endring. Endogene – innefra og eksogene – utenfra. Desintegrasjon – borgerkrig for eksempel. Stabilitet: materiell strukturer er trege i betydning av at de gjør motstand mot endringer. Tradisjoner og mønstre som fungere selvbekreftende. De gamle holder igjen. Tvang- stabile diktaturer.

Familiens funksjon for barna Intimreservat - følelsesmessige ytringer Avkodingssentral – hvor jeg blir forstått som den jeg er Bekreftelsesinstans – bekreftelse og kjærlighet Stabilitetssone - felleskap

Kronocentrisme er å sette sin egen tids holdninger og normer som det riktige, og det fremtidige som det avvikende og mindreverdige. ”Vi skylder barn å forstå deres oppvekst i lys av deres egen tid og ikke den gamle tid”.L Dencik 1999.

Barns medvirkning? Det at barna har en høy følelsesmessig verdi betyr ikke nødvendigvis at barna har fått større innflytelse på viktige beslutninger i familien. (hvorvidt foreldrene er gift eller samboere eller om de skal skilles) I ”Forhandlerfamilien” der barn tilskrives økende makt gjelder i hverdagslivet, men ikke de grunnleggende forhold i barnas liv.

Hvordan forberede et barn på et samfunn som enda ikke eksisterer? Foreldregenerasjonen kan ikke lenger bruke sine egne erfaringer til å veilede sine barn. Pedagoger må i større grad forholde seg kritisk og reflekterende til egen innsats og de strategier de legger til grunn for deres arbeid.

Oppvekstmiljøet på 60-70 tallet? Mødrene var hjemme. Får skillsmisser. Mange søsken. God tid. Folk tok vare på hverandre. Felles verdier og moral – barn fikk oppdragelse! NRK

Dagens oppvekstmiljø? Begge foreldre jobber. Mange av foreldrene er skilt Få søsken Dårlig tid Barna er overorganisert Sterkt mediepress Foreldre setter ikke grenser

En tredje versjon; Dagens barn er ønsket,de planlegges. ¾ deler av alle barn mellom 0-18 opplever ikke en skillsmisse. Flere blir mødre men de får færre barn Far deltar mer i samvær med barn Økt barneperspektiv(røyking i bil) Aktive besteforeldre(barna som returbillett til slekten- barn har flere voksne)

Tid brukt til yrkesarbeid blant par og blant mødre og fedre, etter yngste barns alder. Timer per uke, gjennomsnitt

- Småbarnsforeldre i Norge bruker forholdsvis mye tid i yrkeslivet, men sjenerøse permisjonsordninger gir mulighet for pustehull mens barna er helt små. - Det er først og fremst mødre som reduserer yrkesinnsatsen når barna er små. Mødre står i gjennomsnitt for en tredel av parets yrkesinnsats i småbarnsfasen. Andelen øker med barnas alder. I ett av fire par med barn 1-6 år arbeider både mor og far minst 37 timer per uke. Bare i 2 prosent av parene arbeider begge minst 45 timer. Par der mor har lang utdanning, jobber mest. Yrkesarbeidet er jevnest fordelt i slike par, men også her jobber far gjerne mer enn mor. Fedre som bruker mye tid i yrkeslivet, har nesten alltid en partner som jobber klart mindre enn dem selv. Mødre med full jobb har sjelden en partner som jobber mindre enn dem selv.

Barn har egen juridiske og moralske rettigheter. Barn får større offentlig oppmerksomhet enn tidligere. Større offentlig ansvar og deltakelse Økt oppmerksomhet på mobbing og barnemisshandling. Mer blir laget for barn i media. Dagens barndom er annerledes og helt naturlig for våre barn. Det er den barndommen de kjenner!! http://www.ssb.no/emner/02/barn_og_unge/2005/familie/

Litteratur: Frønes, Ivar og Andreas Hompland (red)(1994); Den nye familieboka. 20 spørsmål om familiebildene. Oslo Universitetsforlaget Moxnes,Kari(1996): Samlivsbrudd I: Brandt og Moxnes (red). Familie for tiden. Universitetsforlaget. Jensen, Ann Margritt (1994); Fra nyttebarn til bytte barn? Kitterød,Ragni (2006): Powerpoint. Arbeidstid blant småbarnsforeldre.Far jobber mer enn mor også når mor jobber heltid.Analyser av individer - analyser av par se også: ”Han jobber hun jobber, de jobber. Arbeidstid blant par av småbarnsforeldre. Rapporter 2005/10, Statistisk sentralbyrå Larsen, Ann Kristin og Mette Vaagan Slåtten (2006): En bok om oppvekst. Fagbokforlaget. Østerberg, Dag (2001): Soiologiske nøkkelbegreper. Universitets forlaget.