PSYKIATRISK SJUKEPLEIE OG SJUKDOMSLÆRA

Pasient seier ”….Å arbeide aktivt for å forstå pasientens situasjon tanker og følelser og automatiserte reaksjoner, bør være et selvsagt utgangspunkt for pleie og behandling…” og vidare ”….derfor er også hver eneste opplevelse – hvert minutt på en akuttavdeling spesielt – avgjørende for om en reiser hjem med en positiv eller negativ endring i følelseslivet.”(Beston 2003 s. 25 i Hummelvold 2004).

Behandlingstilbod Psykiater Psykolog Miljøpersonale (t.d. sjukepleiarar) Psykiatrisk sjukehus Distriktspsykiatrisk senter (DPS) Poliklinikkar Primærlege Heimesjukepleie Sosialkontor Arbeidskontor Sjukeheimar Privatpleie O.s.v.

Oversikt over undervisinga (sjukdomslæra og sjukepleie er integrert i kvarandre) Psykiatrisk sjukepleie som fagområde Psykiatrisk sjukepleie historie Behandlingssyn Sjølvbilete Angst Tvangstanker og tvangshandlingar Samarbeid med psykotiske mennesker Samtalen Et miljø for vektst og utvikling Farmakologi Studiekrav

Psykiatrisk sjukepleie Psykiatrisk sykepleie er en planlagt, omsorgsgivende og psykoterapeutisk virksomhet. Den tar sikte på å styrke pasientens egenomsorg og derigjennom løse/redusere hans helseproblem. Gjennom et samarbeidende og forpliktende fellesskap, forsøker man å hjelpe pasienten til selvrespekt og til å finne egne holdbare livsverdier.

Når pasienten ikke selv er i stand til å uttrykke egne behov og ønsker virker sykepleieren som omsorgsgiver og som pasientens talsmann Ut over det individuelle nivå har sykepleieren et medansvar for at personen får et liv i tilfredstillende fellesskap. På det samfunnsmessige nivå har sykepleien en forpliktelse til å påpeke og påvirke forhold som skaper helseproblem.

Klassifikasjon av psykiske lidingar Psykiatrisk klassifikasjon tar sikte på å skape orden i det mangfaldet av psykiske symptom, syndrom og åtferdsavvik som vi møter i klinisk praksis. Ein søkjer å få greie på varigheit og kva subjektive lidingar og funksjonssvikt de psykiske symptoma, syndrom og åtferdsavvik fører til. Dette kallar ein psykopatologi. Psykopatologi dannar grunnlaget for tilknyttning til ei viss diagnosegruppe. NB! Mange symptom ser ein igjen ved mange lidingar.

Problem ved bruk av diagnosar. Diagnosane er ut i frå dagens kunnskap skildrande/beskrivande, fenomenologiske og a – teoretiske. Faren med dette er at psykodynamisk og sosiale faktorar vert underkjent. Ein er ikkje bevisst desse faktorane. All diagnostisering bør supplerast med psykodynamisk vurdering og skildring av pasientens sosiale situasjon. Etiske problem: Pasienten kan verta redusert til ein ting. ”Den schizofrene på rom 14” (pasienten, familien og behandlingsapperatet danner seg eit bilete av pasienten ut i frå førestillingar om denne type lidingar).

Problem ved bruk av diagnosar. Ein fråtar pasienten sjølvråderetten Ein ser ikkje den einskilde pasient. Pasienten behandles mindre optimistisk. Er dette argumemnt for å ikkje nytte seg av diagnoser? Klebe effekten går ut på at pasienten beholder diagniosen sjølv om pasienten ikkje har symptom på liding. ICD 10 og DSM IV tek ikkje stilling til dette. ”Han har vært på Valen!” som det heter i Sunnhordland” (s.Malt m.fl.16)

ICD-10: Kort historikk 1893: The Bertillon Classification, Den internasjonale listen over dødsårsaker. Senere kalt International Classification of Diseases. Administreres, godkjennes og utgis av WHO. Den 10. utgaven kom i 1993, og ble implementert i Norge i 1997.

Sjukdomsrisikoen i vestlege land (Kringlen 1997 s.476): Schizofreniliknande psykosar 1% Bipolare tilstandar 1% Alvorlege depresjonar 15% Personlegdomsforstyrringar 14% Nevroseliknande tilstandar 15% Senile og andre organiske psykosar 2% Psykisk utviklingshemming 1-3% Til saman ca 50%

Inndeling av psykiske lidingar tradisjonell inndeling av psykiske lidingar (svært forenkla). Psykosar Alvorlege sinnslidingar Ulike akutte psykosar Schizofreni Bipolar affektiv liding Depresjonar Nevrosar Alle ikkje psykotiske lidingar. Nevrosar Personlegdoms forstyrringar Depresjonar

Inndeling av de psykiske lidingane. F00-F09 Organiske lidingar F10-f19Psykiske lidingar framkalt av psykoaktive stoffer F20-F29Schizofrene, scizotype og paranoide lidingar F30-F39Stemningslidingar F40-F49Nevrotiske, stressrelaterte og somatoforme lidingar F50-F59Psykiske lidingar forbundet med fysiologiske forstyrringar og fysiske faktorar F60-F69Personlegdoms og åtferdsforstyrringar hjå vaksne F70-F79Psykisk utviklingshemming F80-F89Forstyrringar av den psykologiske utviklinga F90-F98Åtferds og emosjonelle forstyrringar som vanlegvis startar i barndom og ungdom

Livstidsprevalens (%) for psykiske lidelser i Oslo og USA (Malt, Rettesdøl og Dahl 2001 s. 27). LidingarLivstidsprevalens12 månedarsprevalens OsloNCSOsloNCS Einkvar liding49,448,032,829,5 Ikkje affektiv psykose0,40,70,10,5 Bipolar lidelse1,6 0,91,3 Alvorleg depresjon17,817,17,310,3 Dystymi10,06,43,82,5 Enkel fobi14,411,311,18,8 Sosial fobi13,713,37,9 Agorofobi6,15,33,1 Panikklidelse4,53,52,62,3 Generalisert angstlidelse4,55,11,93,1 Alkoholmisbruk/-avheng.22,723,510,69,7 Alkoholavhengighet8,714,16,67,2 Alkoholmisbruk14,09,44,02,5 Stoffmissbruk/-avheng.3,411,90,93,6 Stoffavhengighet2,614,10,60,8 Stoffmissbruk1,74,40,22,8 Ingen psykisk liding50,652,0 Ei psykisk liding25,721,0 To psykiske lidingar11,913,0 Tre psykiske lidingar14,914,0

Disposisjon av den psykiatriske journal, legen sin journal Anamnese Innleiande skildring Slektshistorie Barndom Oppvekstfamilie Skulegang og utdanning Pubertet og ungdomsår Samlivsforhold og ekteskap Arbeidsliv Tidlegare psykiske lidingar Rusmiddelbruk og kriminalitet Somatisk helse Personlegdomsskildring Aktuelle sosiale situasjon Aktuelle psykiske liding

Disposisjon av den psykiatriske journal Status presens Skilding av pasientens psykomotoriske aktivitet Tale og språk Tankeprosessar og innhald Abstrakt tenking Hukommelse og konsentrasjon Persepsjonsforhold Stemningsforandring Affekter og følelsesreaksjonar Orientering Bevissthetsgrad Global kognitiv fungering

Disposisjon av den psykiatriske journal Vurdering Samla funksjonsnivå Deskriptiv diagnose Somatisk og sosiale forhold Psykodynamisk hypotese Behandlingsopplegg