Læremiddelkunnskap 2 Sammenheng i tekst LUT, 30.04.08

”Den røde tråden” Metafor med maritimt opphav, indikerer at noe ”henger sammen”.

HVA SKAPER GOD TEKSTSAMMENHENG? Vi ser på: ulike tekstnivåer titler og undertitler koherens kohesjon ordvalg

Overskrifter Befinner seg på et overordnet plan i forhold til selve brødteksten Spenner en bue fra brødteksten til leseren og hans forventninger og oppfatninger Blir ofte kalt paratekster (Genette)

Vi ser på overskrifter Hva slags relasjon er det mellom overskriftene? Er stabelprinsippet ivaretatt? Er overskriften nøktern? Informativ? Dramatisk? Hvordan er språkvalget?

Vi ser på overskrifter Står bilder og illustrasjoner til overskriftene? Får overskriftene teksten til å fremstå som leseverdig? Stimuleres bevegelsen framover i teksten?

Eksempeltekst: 1 Kap. 4 i Underveis Historie 8 Kapittel 4 1814 – det store året Stort sett fornøyde nordmenn Danmark-Norge og krigene i Europa Norges stilling under krigen Krig med Sverige også Svenskene på kronprinsjakt En prins kommer seilende til Norge

Slutten for Danmark-Norge Februarmøtet på Eidsvoll Eidsvollsmennene møtes Uenige om mye, enige om mangt Norge mot Europa Krigen mot Sverige Norge går inn i unionen Grunnloven overlevde

Eksempeltekst 2 Kap. 2 i Tellus 9 KROPPEN - samspill og styring Nervesystemet Hvordan nervesystemet er bygd opp Nerveceller Hjernen Storhjernen med hjernebarken Lillehjernen og hjernestammen Reflekser – lynraske reaksjoner

Sansene Hormonsystemet Lukte- og smakssansen Kroppssanser Smertesansen Høresansen Likevektssansen Synssansen Hormonsystemet Hormoner – signalmolekyler i blodstrømmen

Adrenalin – flykt-eller-kjemp-hormonet Hypofysen – overordnet hormonkjertel Regulering av hormonproduksjonen Energiomsetningen i kroppen styres av hormoner Diabetes mellitus – sukkersyke Hormoner og pubertet Kjønnshormoner Veksthormon Testosteron som dopingmiddel

Forholdet mellom tekst og paratekst – tekstens makronivå Makronivået i en tekst handler om den overordnede tekststrukturen, selve innholdsstrukturen. Innenfor dette nivået er koherens viktig. Koherens: Det underliggende semantiske nivået som får en tekst til å henge sammen som en helhet.

Analyseoppgave: Vi ser på forholdet mellom overskrift og brødtekst. Er det koherens?

Tekstens mikronivå Koherens kommer til syne i tekstoverflaten gjennom gjennom ulike kohesjonsmarkører: Setningskoplinger Referentkoplinger

Referentkopling Leksikalske koplinger Grammatiske koplinger Ord eller fraser fra samme betydningsområde knyttes sammen Grammatiske koplinger Grammatiske fenomener lager koplingene

Leksikalsk kopling Synonymi - likhet Antonymi - motsetning Hyponymi – overbegrep/underbegrep Meronymi – del/helhet Repetisjon - gjentaking

Grammatisk kopling Proord Substantiv i ubestemt/bestemt form Pro-nomen Pro-adjektiv Pro-adverb Pro-setninger Substantiv i ubestemt/bestemt form

Vi kan også skille mellom Endofori – referanse innenfor teksten Anafori – bakover Katafori - framover Homofori – referanse til felles kunnskap i kulturen Eksofori – referanse innenfor situasjonskonteksten

Eksempeltekst Reflekser – lynraske reaksjoner Når en snøball fyker mot ansiktet ditt, lukkes øynene automatisk. For å unngå at vi blir skadet, er det en stor fordel med slike raske automatiserte reaksjoner og bevegelser, som kalles reflekser. Et annet eksempel på reflekser er tilbaketrekningsrefleksen. Hvis en kroppsdel støter mot noe som kan gjøre vondt, for eksempel hvis vi tråkker på en naken fot i de glødende restene av et bål, trekker vi automatisk foten til oss før vi kjenner smerten. Du har sikkert opplevd å komme borti en varm kokeplate. Refleksen som gjør at du rykker hånden bort fra kokeplata, tar bare et par hundredels sekunder. Det kommer av at meldingen ikke går innom hjernen.

Signalet fra nervecellene i huden via ryggmargen til musklene går lynkjapt. Signalene som sier fra om smerte, skal helt opp til senteret i hjernen før vi føler smerten. En annen refleks er knerefleksen. I lårmuskelen sitter sanseceller som registrerer når muskelen strekkes som følge av at hammeren slår mot senen. Nerveimpulsen forårsaket av hammerslaget ledes i nerveutløpere fra sansecellene og inn i ryggmargen. Her overføres impulsen videre til en annen nervecelle hvor utløperen ender ute i lårmuskelen. Når lårmuskelen får beskjed og trekker seg sammen, spretter leggen fram. Når nervecellene med sine utløpere danner en fast rute for nerveimpulser, kalles det en refleksbue. (Hentet fra Tellus 9)