Nervesystemet.

Presentasjon om: "Nervesystemet."— Utskrift av presentasjonen:

1 Nervesystemet

2 Du skal kunne….. Sette navn på de ulike delene i nervecellen og forklare hvordan den virker. Forklare hvordan nervecellene samarbeider Navnsette ulike deler i hjernen. Forklare hvordan hjernen styrer prosesser i kroppen. Fortelle om epilepsi og hjernehinne-betennelse

3 Nervecellens utløpere - AKSONER OG DENDRITTER
Sender informasjon fra nervecellen videre til andre nerveceller eller andre celletyper. Kan bli over en meter lange. Aksonet fra flere nerveceller ligger sammen i bunter = NERVESTRENGER Isjiasnerven. Aksoner både med og uten hjelpeceller. Dendritter Nervecellen mottar informasjon fra andre nerveceller gjennom dendrittene. Lysbilde 3 Mennesket er bygd opp av mange milliarder celler, opptil 600 milliarder celler. For at vi skal fungere, er vi avhengig av at disse cellene samarbeider og gjør sine oppgaver i kroppen. En viktig celle er nervecellen. De skal motta og sende informasjon, og de danner til sammen nervesystemet. En nerve ute i kroppen er en samling av mange aksoner, både aksoner som er på vei ut i kroppen fra sentralnervesystemet (hjernen og ryggmargen), og aksoner som går i motsatt retning. Nervecellekroppen er den delen av nervecellen hvor vi finner cellekjernen. Aksoner som skal samme område i kroppen ligger sammen i bunter = nervestrenger, eks. på halsen. Isjiasnerven strekker seg fra ryggraden og ned langs baksiden av låret. Hvis den kommer i klem får en smerter langt ned i beinet = isjiassmerter.

4 Nerveceller er koplet sammen = KOPLING
Hver nervecelle kommuniserer med ca. 100 andre celler. Overgangen mellom aksonet til en nervecelle og dendritter på neste nervecelle kalles en kopling. Er med på å forklare at mennesker oppfører seg forskjellig. Lysbilde 4 Nervecellen kan lede elektrisk strøm. Dette er mulig fordi cellens innside har negativ ladning i forhold til innsiden. ”Dersom man kunne stikke en finger i cellen og holdt den andre på utsiden, ville en kjent et elektrisk støt”. Det er flest slike koplinger hos nyfødte, men i løpet av de to til tre første leveårene forsvinner mange av koplingene. Hvilke type koplinger vi har er avhengig av hvilke vi er født med.

5 Hjelpeceller = myelin Nervecellene sender informasjon som svake elektriske impulser få meter per sekund. En nervecelle er omgitt av hjelpeceller for å lede elektriske impulser/nerveimpulser raskere. Gjør at hastigheten på de elektriske impulsene gjennom aksonet øker til 100 m/s. Når har vi behov for at det går raskere? Hindre at elektriske impulser kommer på avveie. Gjør oppg.1-5 s. 70 Lysbilde 5 Hjelpecellen lager blant annet en fettkjede omkring aksonet. Denne fettkjeden kalles myelin. Hjelpecellene kan sees på som mange lomper som ligger rundt ei pølse = aksonet. Hjelpecellene gjør at vi raskt kan trekke til oss foten dersom vi tråkker på en spiker. En slik rask bevegelse kalles refleks. Det finnes sykdommer som rammer hjelpecellene: MS. Dersom vi får en skade i nervesystemet, vil noen hjelpeceller ha som oppgave å reparere skaden. Denne reparasjonen skjer ofte uten at fullgod funksjon kommer tilbake.

6 Aktivitet Sansene - berøring
Sansene gjør det mulig å ta imot inntrykk, men sansene kan også lure deg. Jobb sammen to og to. Den ene trykker først en finger mot ryggen på den andre og deretter to fingrer nær hverandre og langt fra hverandre. Finn ut om det er mulig å trykke to fingrer mot ryggen på den andre, men få det til å kjennes som en.

7 Nervecellene samarbeider
Kommuniserer ved hjelp av spesielle stoffer. Enden på et akson har ikke direkte kontakt med dendritten på neste nervecelle → mellomrom = SYNAPTISK SPALTE Elektriske signaler fra en nervecelle til en annen overføres ved hjelp av TRANSMITTERSTOFFER

8 Nervecellene samarbeider
TRANSMITTERSTOFFER Finnes i blærer i enden av aksonet. Slippes ut i den synaptiske spalten Binder seg til mottagere på dendritten hos neste nervecelle på den andre siden av spalten. Gjør oppg. 6 s. 70 Lysbilde 8 Transmitterstoffet slippes ut fra aksonets ende, vandrer over en liten spalte (synaptisk spalte) og binder seg til mottakermolekyler (proteiner) på cellen i nærheten = SYNAPTISK TRANSMISJON (overføring) Etter at transmitterstoffet har virket er det viktig at det fjernes. Dette kan gjøres på tre måter: Det diffunderer (sprer seg) vekk fra den synaptiske spalten, det tas opp igjen i nervecellen det ble sluppet ut fra, og det brytes ned av spesielle enzymer i spalten.

9 Nervecellene samarbeider
Elektriske impulser i spesielle nerveceller Gir følelsen av velbehag → forelskelse Stimuleres på unaturlig vis → narkotikarus Ved narkotikarus er at antall mottakere for transmitterstoff på dendrittene avtar. Hva kan dette føre til? Lysbilde 9 Sukker, berøring, latter, sex setter setter dette i gang. Det er knyttet til sentra i hjernen som er koblet sammen i en slags karusell. Hvordan forelskelse aktiveres vet man ikke sikkert. Når dette velbehaget stimuleres unaturlig som ved narkotikarus så vil det ikke virke på samme måte som ved forelskelse, men derimot føre til avhengighetsproblem på grunn av en veldig aktivering av karusellen.

10 Nervecellene samarbeider
Nervene styrer kroppens organer Nervecellene kommuniserer med celler i muskler og andre organer ved hjelp av transmitterstoffer. Eks. musklene trekker seg sammen. Alle muskler er avhengige av et nerve-system som fungerer godt. Se film: Hvordan går nervesignalene i kroppen?

11 Sentralnervesystemet Består av hjernen og ryggmargen
Kroppens hoveddatamaskin. Tre deler: storhjernen, lillehjernen og hjernestammen. Godt beskyttet av hodeskallen, en sterk hinne innenfor hodeskallen og en væske som den flyter i → støtdempingssystem Gjør oppg. 7 s. 70 Lysbilde 11 Sentralnervesystemet er på mange måter kroppens viktigste organ. ”Juridisk død” er blant annet knyttet til hjernen – alle hjernens funksjoner er opphørt. Vi kan holdes kunstig i live selv om vi er juridisk døde. Dette er bakgrunnen for organdonasjon. Nervecellene er helt avhengig av å få tilført nok blod som frakter med seg druesukker og oksygen. Begge deler er like viktig. Vi kan blant annet bli svimle og føle oss uvel om blodsukkeret blir for lavt: NERVECELLENE ER AVHENGIG AV BLODSUKKER! Skjelettet beskytter også viktige organer i tillegg til å holde oss oppe og gi oss bevegelse.

12 Sentralnervesystemet
Storhjernen Styrer våre tanker og bevissthet Består av nerve-cellekropper Kjernen er hvit og består av aksoner, hjelpeceller og dendritter. Hjernebarken styrer bevisstheten og intelligensen. Høyre og venstre hjernehalvdel samarbeider Venstre hjernehalvdel ”logiske halvdelen” Oppfatter detaljer Lesing og skriving Huske ord og tall Høyre hjernehalvdel ”kunstneriske halvdelen” Skaffer oversikt Synger og tegner Kreative halvdelen Lysbilde 12 Venstre og høyre hjernedel sees ofte som to separate deler, men husk at de alltid samarbeider. De står i forbindelse med hjernebroen – før i tiden ble denne forbindelsen kuttet for å hindre at epileptiske anfall skulle spre seg fra den ene siden til den andre. Dette gjøres ikke lenger. Lobotomerieng – rotet til forbindelsen mellom nerver i storhjernen. Resulterte i at pasienten ble roligere. Det viser i hvert fall at ”hvem du er” styres av nervene i denne regionen.

13 Sentralnervesystemet
Hjernebarken Ulike områder i hjernebarken har spesielle oppgaver.

14 Sentralnervesystemet
Lillehjernen Kontrollerer bevegelse, koordinasjon og balanse All informasjon fra øynene og balanseapparatet i øret, og alle ledd sendes til hjernen og settes sammen i lillehjernen. Finjustere bevegelser Oppmerksomhet, tolkning av språk og musikk Hjernestammen Går over i ryggraden Styrer pusten og hjertet Her ligger også HYPOFYSEN Den produserer hormoner i kroppen. Lysbilde 14 Uten lillehjernen ville balanse og finmotorikk ha blitt vanskelig. I tillegg har lillehjernen også funksjoner inne oppmerksomhet og tolkning av språk og musikk også. Hjernestammen er siste del av hjernen før den forlater skallehulrommet og går over i ryggmargen. Alle nervene går gjennom et hull i skallegulvet som ikke er større enn det må være. Dette er viktig å huske på dersom hjernen skulle hovne opp etter en skade, for da vil hevelsen klemme hjernestammen ned i denne åpningen. Dette kan få katastrofale følger for pulsen og pusten ved at knoklene i en slik situasjon vil klemme på hjernestammen. For å hindre dette kan man gi medisiner eller rett og slett kutte opp skallen for å lette på trykket.

15 Sentralnervesystemet
Ryggmargen Den andre delen av sentralnervesystemet Kroppens hovedkabel Ligger inne i ryggsøylen og forbinder hjernen med nervene i kroppen. Beskyttet av ryggvirvlene. Lysbilde 15 Mellom hver virvel avgir ryggmargen spinalnerver som forsyner hele kroppen med nervøs påvirkning. Det er stor forskjell på å ødelegge en slik spinalnerve og å skade selve ryggmargen. Ved ryggmargsskade hemmes nervøs informasjon nedenfor skadepunktet. Ved en skadd spinalnerve (som ved isjias eller prolaps i nakken) blir de områdene som akkurat denne nerven forsyner, mer eller mindre kraftløse og har mer eller mindre nedsatt følelse.

16 Det perifere nervesystemet To hoveddeler
Somatiske nervesystemet Viljestyrt Kontakt med musklene i skjelettet Sanseorganene Gjør oppg. 9 s. 70 Autonome nervesystemet fungerer automatisk Styrer indre organer som for eksempel fordøyelses-systemet og hjertet Lysbilde 16 Det kommer nerver ut fra ryggmargen. I tillegg kommer det 12 nervepar fra hjernen = det perifere nervesystemet. Ikke beskyttet av bein på samme måte som cellene i sentralnervesystemet. Mer sårbare. Eks: ”enkemannsstøt”, hvor en dunker albuen og får vondt nedover armen. Autonome nervesystemet deles i sympatisk og parasympatisk - samspill mellom de to systemene, og må virke som en enhet. Dette gjelder blant annet pupilleregulering, vannlating og orgasme/ejakulasjonsprosessen.

17 Det perifere nervesystemet Autonome nervesystemet
Sympatisk Gjør oss kampklare Får pusten til å gå raskere Hjertet slår fortere Pupillene og luft-veiene utvides Hemmer fordøyelsen Parasympatisk Roer oss ned Skaffer hvile når vi ikke er i en stress-situasjon slik at pusten blir roligere og fordøyelsen av mat gjenopptas. Se på tabellen s. 63 Lysbilde 17 Det symptiske nervesystemet vil øke nivået av adrenalin i kroppen. Dette kommer vi nærmere tilbake til under hormonsystemet.

18 Tegn figur nederst s. 62 Gjør oppg. 10-12 s. 70

19 Reflekser Raske og ubevisste bevegelser
Ikke viljestyrt, men blir styrt av stimuli som smerte eller slag mot kroppen. Reagerer før vi rekker å tenke over hva som skjer. Nerveimpulsen kommer ikke helt opp til storhjernen. Knerefleksen. Reflekssløyfe. Informasjonen når storhjernen i etterkant og vi blir bevisste på hva som egentlig skjedde. Lysbilde 19 Knerefleksen: Sanseceller i muskelen på forsiden av låret merker at muskelen blir strukket idet du slår. Denne informasjonen sendes via nerver til ryggmargen, og videre derfra gjennom nerver tilbake til muskelen som får beskjed om å trekke seg sammen. Når muskelen trekker seg sammen, vipper leggen fram. Føleceller (sanseceller) registrerer et plutselig senetrekk når du dunker på senen ved kneskålen. Nerveimpulsene sender denne informasjonen via aksonet og løper inn til ryggmargen hvor det er en enkelt kopling til en motorisk celle. Før overgangen til den motoriske cellen skjer det en synaptisk transmisjon. Transmitterstoffer fra enden av aksonet på nervecellen slippes ut i mellomrommet (synaptiske spalten), og binder seg til mottagere på dendritten hos den motoriske cellen på den andre siden av spalten. Den motoriske cellen stimulerer muskelen i låret til å trekke seg sammen. Det samme skjer dersom vi mister balansen. Reflekssløyfe: impulsene går i en sløyfe og blir omkoplet i ryggmargen.

20 Reflekser Rakse og ubevisste bevegelser
Bevegelsen kommer før smerten Skyldes fordi nervene som leder informasjon om smerte går veien om hjernen. Flere forskjellige smerteførende fibre, noen leder impulser raskt, mens andre leder saktere. Tre nerveledninger med forskjellig tykkelse og med eller uten isolasjon. Berøringssans, stikkende smerte og brennende smerte. Lysbilde 20 Når vi sparker borti et stolbein er det første vi kjenner at vi har sparket borti noe (berøringssansen) går gjennom de tykkeste nerveledningene. Det er disse som leder signalene raskest, og når raskest opp til hjernen og er det første du kjenner. Deretter kjenner du den stikkende smerten, fordi den går gjennom de nest tykkeste nerveledningene. Til slutt den brennende smerten som når fram til hjernen en liten stund etter de andre. Brennende smerte går gjennom tynne nerveledninger uten isolasjon som leder sent.

21 Reflekser Raske og ubevisste bevegelser
Reaksjonen er tregere om du må tenke og vurdere. Sansecellen i øyet registrerer, og nervecellene må helt opp til storhjernen for å bearbeides. Deretter får nervecellene som stimulerer musklene beskjed. Denne prosessen går mye tregere enn en refleks. Lysbilde 21 Det tar tid før en handling kan utføres, dersom et sanseinntrykk må bearbeides av hjernebarken på forhånd. Knyttes til ulike sentra i hjernebarken som har ulike oppgaver (fra øyet til synssenteret og videre til bevegelsessenteret som sender signaler videre til muskelcellene. Noen er født med gode reflekser og god evne ti å tillære seg nye motoriske ferdigheter. Andre er litt mer ”klumsete”. Det kan øves opp, men alle kan for eksempel ikke bli like gode til å synge…

22

23 Reflekser Raske og ubevisste bevegelser
Medfødte reflekser Sugerefleksen Griperefleksen Knerefleksen Reflekser kan læres ”øvelse gjør mester” Det viljestyrte nervesystemet lærer etter hvert de nye bevegelsene – automatiserte Når bevegelsen har blitt automatisert er det en REFLEKS. Lysbilde 23 Noen reflekser ”vokser vi fra oss”, blant annet sugerefleksen og griperefleksen. Mororefleksen – dersom babyen tror den faller vil den raskt gjøre en bevegelse for å gripe rundt noe. Armer og bein strekkes ut. Lukkerefleksen – blåse en baby i ansiktet. Den kniper med øynene, lukker munnen og nesesvelget. Dette hindrer vann i systemet ved dukking.

24 Oppsummering Hva har du lært?