Psykisk helsearbeid Aud K. Gjessing 21.04.08 1. Relasjon mor/far – barnet 2. Relasjon lærer – elev 3. Psykisk helsearbeid i skolen 4. www.psykiskhelseiskolen.no

1. Relasjon mor/far - barnet Relasjon nære andre - barnet Selvobjekter - barnet Barnet er født nysgjerrig, det søker etter og VIL ha kontakt. Et begynnende selv er helt avhengig av de nære andre for å utvikle seg. Utviklingen av selvet foregår hele livet.

Affektinnlæring (følelsesinnlæring): Avhengig av respons fra mor/far og de nære andre fra første stund Responsen bør være PASSE Responsen bør gjelde alle følelser, også de ”forbudte” – sinne, aggresjon, sorg Responsen gir barnet mulighet til å forstå hva følelsen betyr Internalisering av følelsene er med på å danne selvet

Affektinnlæringen er betydningsfull fordi: Hvem og hva er jeg? Hvem og hva er de andre? Sette grenser for seg selv i forhold til de andre Ikke bli invadert Kunne si NEI! Affektinnlæringen er mangelfull for de fleste av oss Læreren blir derfor en viktig person!

2. Relasjon elev - lærer Er ofte en svært viktig relasjon for mange barn Læreren er ofte den voksenpersonen som barnet tilbringer mest tid sammen med Læreren er derfor et viktig selvobjekt og rollefigur Læreren blir spesielt viktig for de barna som har mangelfull affektinnlæring og fått lite anerkjennelse

PASSE og TYDELIG respons er viktig! Til de usynlige Til de utagerende Til de flinke Til ALLE………. HVORDAN KLARE DET ?

RELASJONSARBEID er et nøkkelbegrep i jobben din som lærer. Klarer man ikke å få en god og trygg relasjon til en elev, hjelper det ikke så mye å være en dyktig fagperson.

Uten gode og trygge relasjoner er det også vanskelig å takle atferdsproblemer og konflikter. Gode relasjoner danner også grunnlaget for et godt klassemiljø.

Flere undersøkelser viser at uavhengig av alle andre ressurser er relasjonen lærer – elev den viktigste faktor som innvirker på barn og unges læring, problematferd og trivsel i skolen.

Det viktigste når du skal bygge opp en god relasjon er: Å være anerkjennende i møte med eleven Lete etter elevens ressurser

Per Fugelli: VERDIGHET: Å bli sett og godtatt som meg (= anerkjennelse av meg). FRIHET: Mulighet og hjelp til å finne det anlegget som er meg (= finne ressurser) Oppgave: Hva legger du i begrepet anerkjennelse?

Anerkjennelse som begrep: Anerkjennelse er noe du er, eller prøver å være. (Ikke noe du gjør). Anerkjennelse er en måte å være sammen med andre på som bidrar til å skape en atmosfære av trygghet. Det er krevende å leve ut en anerkjennende holdning. Det er ingen tilstand, men en prosess man hele tiden er i.

Ingredienser i anerkjennelse er: Lytting (ordene bak ordene) Empati Forståelse Toleranse Deling (ikke vurdere følelsen eller opplevelsen til den andre) Bekreftelse (Jeg forstår følelsen din selv om jeg ikke føler det samme.)

Motsatt: Jeg har svaret! Jeg vet hva som er best og rett for deg! Jeg er eksperten her! Dette er å vise makt og kan oppleves som et overgrep. Det kan påføre den andre unødvendig angst og smerte. Undring: Er det fort gjort for en lærer å gjøre?

Mestringspedagogikk: Mestring er en prosess som skaper egenverd og motstandskraft. Mestring er å kunne reise seg igjen etter et nederlag. Å få hjelp til å reise seg kalles ”empowerment”. Det kan oversettes som ”å utvikle sin egenstyrke”. Mestringens metode er å styrke elevens gode sider.

Derfor må vi alltid starte med å se, høre og prøve å forstå eleven – og ikke minst: røre ved elevens hjerte. Altså: Prøve å leve ut en anerkjennende holdning. Dette forutsetter at man alltid foretar en ressursanalyse av eleven som får fram elevens gode sider, eller friskhetsfaktorer. Vanskelig??

I klasserommet trenger det ikke være så vanskelig: En anerkjennende replikk, noen ord. En klapp på skulderen, en klem = jeg ser deg Spør: Hva er du interessert i? Hva liker du å gjøre? Hva tenkte du, hva følte du, hva gjorde du? Viktig at ordene som deles har felles innhold for deg og eleven = kontakt

Tell me more about it……

Selv har jeg benyttet: Dans, lek, sang, familien, klær, fotball, gitar og andre instrumenter, tegning, strikking, bøker, dataspill, internett, mobiltelefoner, svømming, kortspill, skating, tur, matlaging, historie, kjemiforsøk, blomster og dyr……………….. og diverse skolefag for å få kontakt Tell me more about it………………..

Viktig å være interessert i og oppdatert på jevnalderrelasjoner!

Når du skal ut i jobb som lærer: Hvilken oppfatning har du av deg selv som betydningsfull ressurs i forhold til å ivareta barn og unges psykiske helse? Tenk litt på det i pausen

3. Psykisk helsearbeid i skolen Dette også? Sosialarbeider? Terapeut? Det er ikke tid! Jeg kan det ikke! Hva med fagene?

Relasjonsarbeid er igjen nøkkelordet for å avdekke psykisk uhelse hos barn og unge. Læreren er kjernen og kompetansen fordi relasjonen er avgjørende.

Sammenlignet med bedringsaspektet i terapi: 40 % utenforliggende forhold som du ikke har innflytelse på 30 % relasjonelle forhold mellom pasient og behandler 15 % placeboeffekt 15 % spesielle terapiteknikker Oppgave: Hva legger du i begrepet psykisk helse?

God psykisk helse er evnen til å mestre livets påkjenninger. Psykisk helse = ressurser/livspåkjenninger

Opplæringsloven § 9a sier: ” Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjer helse, trivsel og læring. (…….) Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte elev kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør.”

Det er svært sjelden at barn og ungdom blir alvorlig psykisk syke. Det tar ofte lang tid å bli alvorlig psykisk syk. Men: Ungdom har større risiko for å utvikle mentale lidelser enn nesten alle lidelser Hvis man slår sammen de ulike lidelsene og vanskene hos barn og ungdom har 15-20% slike vansker. (4-5 elever i en klasse på 25)

Og, igjen, læreren er viktig fordi: Han er ofte en svært viktig relasjon for mange barn. Han er sammen med eleven daglig over tid og har derfor gode muligheter for observasjon og oppfølging.

Hva skal observeres: ATFERDSENDRING Det ligger alltid en mening bak all atferd! Endret atferd er ofte et uttrykk for indre uro.

Atferdsendring kan være: Tilbaketrekking/ taushet Voldsom utagering (er ofte deprimerte) Selvskading Engstelige for (nye) ting Kommer mye for seint Kommer ikke på skolen Dårlig konsentrasjon, faller ut Helt nye venner Helt nye interesser Fantasifulle forklaringer Avvisende kroppsspråk Dårlig hygiene, skitne klær Veldig trøtte Spiser ikke

Den nødvendige, den vanskelige, den gode samtalen vil du nå være mye bedre rustet til å gjennomføre dersom du har opparbeidet en god relasjon til eleven.

Vær ærlig om det du tenker, ser og vet. Vær ærlig om hvem du vil samarbeide med. Vær konkret: Tør å snakke om det som er vanskelig! Vær ikke redd for å gå i dybden: Tell me more about it……………

Forklar hva som er normale reaksjoner på unormale belastninger. Gi håp og søk etter elevens ressurser. Det er balsam! Vi er alle sårbare, men noen er mer utsatt enn andre.

Som varsler risikerer du noe: Tillit taushetsplikt Avvente aksjonere Bry seg om ignorere Ikke mulig å unngå å gjøre feil! Ikke ta avvisning personlig! Det er sjelden at det går alvorlig galt når du velger å si i fra.

4. www.psykiskhelseiskolen.no Skoleprogrammet er en del av Regjeringens strategiplan for barn og unge (2003) og Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999-2008). Skoleprogrammet er både forebyggende og mestringsorientert. Det henvender seg både til elever og lærere.

Kilder: Berg, N.B.J. (2005). Elev og menneske. Oslo: Gyldendal Akademisk. Bogen, H.J.J. (2006) Lærere i møte med elever med psykiske lidelser. ”Det er ikke egentlig dette vi kan”. Masteroppgave Eidsvåg, I. (2005). Den gode lærer i liv og diktning. Oslo: Cappelen Fibæk Laursen, P. (2004). Den autentiske læreren: Bli en god og effektiv lærer – hvis du vil. Oslo: Gyldendal Akademisk. Nordahl, T. (2005) Skolens muligheter i møte med utsatte barn og unge. Oslo: NOVA-rapport 7/2005. [www.nova.no/asset/562/1/562/_1.pdf] Schibbye, A-L. L. (2002). En dialektisk relasjonsforståelse. Oslo: Universitetsforlaget