LEDELSE Tema for uke 44 Pedagogikk A2A Rakel K.R.Næss.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Tidlig Innsats Early Years 1. – 4. årstrinn
Advertisements

Fra prøving og feiling til
Kvantitativ undersøkelse • Har skolen utviklet seg det siste året? • Hva forklarer en eventuell utvikling? • Forskjeller mellom skoler og kompetansemiljø.
Håndtering av problematferd - bruk av konsekvenser
Veiledning av elever / lærlinger
KLASSELEDELSE.
Læreren som læringsleder
Av Oda, Magnus, Elfrid og Siw-Anita
Kroppsøvingsdidaktikk
ILS, Oslo  Kompetansemålene knyttet til skriftlig blir ofte de dominerende i undervisningen?  Grammatikkinnsikt knyttes mer til skriftlig.
ILS, Nesodden, 8.sep Er det slik? Kompetansemålene knyttet til skriftlig blir ofte de dominerende i undervisningen? Grammatikkinnsikt knyttes.
Levanger kommune enhet Relasjonelle faktorer i læringsmiljøet Bunntekst 1 Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljø, U.dir, StåstedsanalysenElevundersøkelsenForeldreundersøkelsenFaktorer.
MÅL FOR 2011/2012 Nattland skole skal være en lærende organisasjon
STASJONSUNDERVISNING
Lek og begynneropplæring
Praksislærermøte GLSM-praksis
Generelle tiltak og forebygging
Felles foreldremøte Ellingsrudåsen skolene 21
Klasseledelse Grete Sørensen Vaaland og Sigrun K. Ertesvåg
Klasseledelse Grete Sørensen Vaaland og Sigrun K. Ertesvåg
Bruk av muntlig i fremmedspråk klasserommet
Lederen som coach Jeg kan ikke lære noen noe,
Den gode lærer Elevrådskonferansen 2009 Petter Hagen 4. november 2009.
Ungdomsgruppe Pedagog, BUP Levanger
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Tilpasset opplæring i en inkluderende skole.
HelART i Ulåsen barnehage
Oppgaver Hva er hovedforskjellen mellom barnehage- og skoletradisjon?
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
Kampen skole Vår visjon:
Videreutdanning i klasseledelse og vurdering 2. samling Grete Sevje
Motivasjon = Begeistring Tillitsvalgte foreldre er viktige i skolen!
Lyshovden Oppveksttun!
Velkommen til et nytt skoleår!
TE - ISP-UIO 1 Klasseledelse Hva veit vi? Hva tror vi? Erfaringsbasert viten.
Drop-In metoden En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet.
Eksamen i pedagogikk og elevkunnskap
Pedagogikk og elevkunnskap
Hvordan skape et godt læringsmiljø?
Veiledning av nyutdannede i videregående skole Noen tanker med utgangspunkt i gruppeveiledning.
EKSAMEN I PEL Marthe Gangsø,
VELKOMMEN TIL MADLAMARK SF
Arbeidsplan for 7. Trinn Hva vi ønsker å gjøre for elevene:
Lærerutdanning for ungdomstrinnet LUT Mattias Øhra 2008.
Veiledning og rådgiving
Skolen som lærende organisasjon NFFL
KLASSELEDELSE.
KLASSELEDELSE MI-teorien og læringsstiler
Hvorfor MAKKERSKAP? Hanne Gry og Katinka. Målsettingen for Makkerskap Å skape et inkluderende klasserom der færre elever skal oppleve at de faller utenfor.
PEL EKSAMEN Hvordan kan jeg som lærer jobbe opp en klasse der elevene vil føle seg trygge sosialt, og at de selv føler at de mestrer det faglige?
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø 11. JANUAR 2016.
KLASSELEDELSE Rakel K. Rohde Næss. Kilder:  Hilde Damsgaard (2007) ”Når hver time teller”  Gunn Imsen (2006) Lærerens Verden (kap 15)  Åse Strandbu.
Skolen som organisasjon - med fokus på ledelse Rakel K. Rohde Næss.
Velkommen til Åmot ungdomsskole. Ungdomsskolens egenart Skolens satsingsområder Permisjoner Fravær – vitnemål Vurdering - utviklingssamtalen.
Opplæring i VIP-makkerskap
Velkommen til Åmot ungdomsskole
Utruste til et godt liv gjennom trygghet, kunnskap og humør
Velkommen til foreldremøte i 2a
GOD SKOLE FOR BARN I KAMBODSJA
Velkommen til foreldremøte
Jon Espen Palm, Kjøsterud skole
Finsk lærer i svensk skole
PRAKSISMØTE.
Modul 1 – Dynamisk kartlegging
Modul 2 – Elevens tenkning gjennom samtale
Samarbeid hjem – skole (en veileder)
KLASSELEDELSE Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger
Osloskolen Oslo VO Rosenhof Kurs 2
Utskrift av presentasjonen:

LEDELSE Tema for uke 44 Pedagogikk A2A Rakel K.R.Næss

LEDERROLLEN (Hopkins 1993: I Imsen 03:401) DEN GODE LÆRER ER:  Utviklingsorientert  Læringsorientert  Elevorientert  Reflektert over praksis

TILPASSET OPPLÆRING  Fra integrering til inkludering  Individ - systemnivå  Hvordan jobber organisasjonen skole? Kunnskapsdeling? Kunnskapsdeling? Gjøre hverandre gode? Gjøre hverandre gode? Motivasjon? Motivasjon? Fokus på ledelse? Fokus på ledelse?

LEDREROLLEN OG STATUS  Læreren iscenesetter seg selv i møte med elever, kolleger, foreldre ( Keith Johnstone: mye brukt innenfor drama) Pedagogen skal være både formidler, tilrettelegger og veileder  Når forsvaret er nede kommer det ubeviste fram (stress)  ”å være redd seg selv vises tydelig gjennom kroppsspråk  Viktig å vite egne + og –  Hvit hva du vil på jobben, hvor vil du bruke energi?

LÆREREN SOM LEDER  Skal organisere læringsmiljøet  Skal ivareta både de ”usynlige” og de synlige elevene  Få elevene til å føle trygghet ” Undervisningen må tilpasses ikke bare fag og stoff, men også alderstrinn og utviklingsnivå, den enkelte elev og den sammensatte klasse.” (L97, s. 29)

LÆREREN SOM LEDER Fagkompetanse ( F ) + Relasjonskompetanse ( R ) = overlevelseskompetanse (Paul Moxnes. Foredrag Bakkenteigen. Gjengitt i gjengangeren 28. September 2005)

KLASSEMILJØET (Erling Roland)  Det er viktig at læreren tør å markere seg som leder  Demping: korrigere uten at det skjer offentlig  Konfrontering: lærer ønsker at klassen skal se hva som skjer  Flytprinsippet (Ogden): Korrigere men ikke stoppe opp undervisningen.

Ting å tenke over i klassesituasjon  Hvordan er elevene plassert i klasserommet?  Veksling mellom stillesittende og aktive aktiviteter  La ikke dagen bestå av for mange forbud  Kollektivt fokus/oppmerksomhet er bedre enn individuelt fokus  Planlagt grensesetting med plan/modell for opptrapping er bedre enn spontaninngrep.  Å gjennomføre konsekvenser er bedre enn stadige trusler  Skole/hjem samarbeid

SOSIAL KOMPETANSE  Sosial kompetanse er å kunne lese og tilpasse seg den situasjonen man er i  Skolen har som oppgave å utvikle elevens helhetlige kompetanse. Hvordan sosial kompetanse utvikles er det som lærer viktig å kunne noe om.  Gruppeprosesser

KLASSELEDELSE STABILITETFORUTSIGBARHETSTRUKTURTYDELIGHET

ULIKE METODER  Klassemøter  Faste rutiner (hilse på hverandre, lese et dikt, fortelle et eventyr, gi alle elevene en positiv bemerkning som slutt på dagen)  Signaler/Tegn  Beskjeder som gis til klassen, når og hvordan  Gjøre ”sosiale ting” sammen  Relasjon lærer elev og elev/elev  Drama og lek som metode  IKT som en positiv læringsfaktor  Observasjon og veiledning fra andre lærere  Husk: Regler i seg selv løser ingen problemer