Ungdomskunnskap 2008/09 Høgskolen i Vestfold Arnbjørg Engenes BARNEVERN Ungdomskunnskap 2008/09 Høgskolen i Vestfold Arnbjørg Engenes

Innhold i barnevernseminaret Nøkkelbegreper Om barnevernloven og barnevernfaglighet Om fasene i en barnevernsak Barnevernfaglige prinsipper Hvem er ”barnevernet”? Samarbeid Tiltaksplaner Medbestemmelse Atferdsvansker Marginalisering Inkludering vs stempling Forebygging Ettervern Gruppeoppgaver med ”kunnskapssjekk” + kasusoppgaver

Bvl § 4-2: MELDING Anonymitet Fra hvem ?Offentlig, privat eller anonym?) Anonymitet Ønske om hjelp? Behov for hjelp?

Bvl § 4-3: UNDERSØKELSE …”hvis … rimelig grunn til å anta…” NB! Bare så omfattende som meldingen tilsier! Max 3 mnd/max 6 mnd (når?)  

BVL §4-4: HJELPETILTAK

Bvl § 4-12: OMSORGSOVERTAKELSE NB! Plasserings-alternativet må være bedre for barnet enn å bli i hjemmet!

MISHANDLING: ULIKE FORMER Aktiv Passiv Fysisk Grov vold: slag, brenning, binding, utsulting osv Vanskjøtsel: manglende tilfredsstillelse av barnets fysiske behov for hygiene, klær, ernæring, beskyttelse mot farer osv. Psykisk En avvisende og fiendtlig holdning ved f.eks trusler, latterliggjøring, nedvurdering osv. Grov understimulering Likegyldighet Manglende konsekvens, forutsigbarhet og forståelighet i en slik grad at det hemmer barnets utvikling

Taushetsbestemmelser Taushetsplikt Opplysningsrett Opplysningsplikt Bare ”need-to- Anonymisering Mistanke om know-basis”! alvorlig omsorgssvikt eller mishandling   Informert samtykke Barnet har vist (under 15 år: foreldrene, vedvarende over 15 år: barnet selv) alvorlige atferdsvansker

Metodikk: eksempler MST (multisystemisk tilnærming) NB! Paralleller til Bronfenbrenner (jf. Aagre) ART (Aggression Replacement Training) MultifunC Familieråd/nettverksmøter Marte Meo PMT (Parent Management Training)

Hvilke ungdommer gjelder dette? Hva skal til? Bvl §§ 4-24 og 4-26: INSTITUSJONSPLASSERING AV UNGDOM MED ATFERDSVANSKER Hvilke ungdommer gjelder dette? Hva skal til? Ulike forventninger til kommunens handlingsrom: skole, politi, foreldre m.v. Graden av tvang Tilbakeholdelse

Tvang i barneverninstitusjoner Typer av tvang, f.eks: Urinprøver Tilbakeholdelse ved forsøk på rømming Nekt av besøk Ransaking av rom ”Holding”

Tvang i barnevernet forts. Viktige rettssikkerhetsprinsipper: Protokollføring Begrunnelse Klagerett Aldri mer omfattende enn det som er nødvendig!

Hvem er ”barnevernet”? Offentlig sektor STAT Dept Fylkesnemnda for sosiale saker Bufetat (Se org.kart) Statlige barnevern-institusjoner Fylkesmannen KOMMUNE Barneverntjenesten

Hvem er ”barnevernet”? Privat sektor Private barneverninstitusjoner for ungdom med atferdsvansker Mødrehjem Krisesentre PARADOKS? De private institusjonene tar imot ”de vanskeligste” ungdommene (dvs de med mest sammensatte og alvorlige problemer). Samtidig er disse institusjonene ofte vanskeligere tilgjengelig for innsyn og kontroll enn de statlige. Hvorfor? Pga profitthensyn som drivkraft? Pga mistillit til/motstand mot offentlige aktører?

TILTAKSPLANER ER: Målbare/oppnåelige Tydelige med hensyn til ansvarsforhold Konkrete Tidsavgrensede Lovpålagt Et samarbeidsverktøy

Tiltaksplaner –mal/momentliste A: Hovedmål for hjelpetiltakene B: Delmål for det enkelte barn på bakgrunn av den konkrete situasjonen må synliggjøre hensikt: endring, kontroll eller kompensering? C: Om hjelpetiltakene: konkret beskrivelse av tiltaket Hvem har ansvar for hva? Omfang og varighet? D: Tidsperspektiv: Realistisk Avhengig av barnets alder og sakens alvor E: Evaluering: Planen må presisere når, hvordan, hva som skal evalueres og hvem som har hvilket ansvar (f.eks for å innkalle til eval.møte)

Tverrfaglig samarbeid Hvordan er det å være ungdom i dette konglomeratet? Hvor blir det av medbestemmelsen? Reduseres den til signaturer på samtykkeskjemaer? Alternativer?

Samarbeidskompetanse Kjernekompetanse = den enkelte instans’ spesialfelt Overlappende kompetanse = kunnskaper og erfaringer som flere instanser deler Felleskompetanse = opparbeidet innsikt og trygghet i hverandres arbeids- og ansvarsområder Drakamper eller samarbeid?  

Grunnleggende holdninger Problemorientering vs Fokus på ressurser Systemisk tenkning Det biologiske prinsipp Medbestemmelse/myndiggjøring (jf. Trondman) Utvikling av empati!

Om å Se og Bli Sett! ”Løvetannbarn” ”Varslere” Uformell  formell kontroll ”Løvetannbarn”

MARGINALISERING Stigmatisering Risikosoner Skoleavhopping Liten organisasjonstilknytning Kontekstavhengig (sted, tid, miljø, sosial tetthet, konjunkturer m.v.)

Marginalisering forts. ”Push- /pullfaktorer” Vi vs. De andre Multiproblem Avvik Subkulturell tilhørighet Sosial arv

BOURDIEU Habitus Kapital

Feltspesifikk kapital Egenskaper verdsettes ulikt i ulike felt Jf Sarah Thornton: Subkulturell kapital Innsidere vs utenforstående Jf Anne Krogstad: Deskriptive vs regulative symbolsystemer

FOREBYGGING Kriminalitet Mobbing Vold Rusmisbruk Psykiske problemer Selvmord

Forebyggende tiltak Primærforebyggende = rettet mot store grupper i befolkningen, og skal hindre at problemer oppstår. Sekundærforebyggende = rettet mot risikogrupper, og skal hindre utvikling eller utbredelse av problemer. Tertiærforebyggende = rettet mot personer/grupper som allerede har et problem, og skal hindre forsterkning eller videre konsekvenser av problemene.

FARESIGNALER OG ÅRSAKSSAMMENHENGER Faresignaler hos ungdom. Viktig å skille på vanlige (muligens nødvendige?-) identitetskriser og når det er behov for hjelp. Ofte er ungdom med atferdsvansker familiens symptombærere… Ofte sklir ungdom fordi det ikke har blitt satt inn tiltak mens de var yngre.  Men: det er ikke alltid ”foreldrenes skyld”. Miljøpåvirkninger, jevnaldersosialisering, avhengighetsutvikling, m.v.

Tidlig hjelp Hvem ser hva? Og hva gjør de med det? Omkostninger mht tidlig eller sen hjelp: Det lønner seg for samfunnet å gripe inn tidlig. Det lønner seg enda mer for samfunnet å forebygge! De tyngste omkostningene ved sen eller manglende inngripen bæres imidlertid av ungdommene selv! (og deres familier) Alltid viktig: tydelige voksne! Aldri love taushet før ”betroelser”! Hvordan man møter ungdom ”i risikosonen” (jf. Trondman)

REFORMULERING AV BEKYMRINGSMELDINGER VAGABONDERER GIR BLAFFEN I DE VOKSNES GRENSER STORT SKOLEFRAVÆR HAR ROTA SEG BORTI STOFF Jeg stikker av når pappa drikker Jeg blir for-banna når jeg blir beskyldt for ting jeg ikke har gjort Jeg tar hevn, blir sint, øde-legger ting.Men ikke stereo-anlegget mitt! Hjemme krangler vi mye Det er flere som skulker – vi gjør det sammen Jeg er borte både enkelttimer og hele dager – jeg drar til byen Jeg liker engelsk og forming Jeg har røyka to ganger – jeg klarer å si nei Det er ekkelt å bli mistenkt for å ha brukt stoff

Ettervern Frivillighet 18 – max 23 år Forlengelse av tiltak Utflytting/selvstendighet Hjelp til selvhjelp Mestring Nettverk Tabbekvoter

Pensum til denne samlingen: Fauske, Halvor og Tormod Øia (2003): Oppvekst i Norge. Oslo: Abstrakt forlag. Kap. 6. Heggen m.fl. (2003): De andre. Ungdom, risikosoner og marginalisering. Bergen: Fagbokforlaget. Kap.1, 4-7, 10 St.meld. nr. 40 (2001-2002): Om barne- og ungdomsvernet. www.regjeringen.no. Kap. 2-9, 11. Storø, Jan (2001): På begge sider av atten – om ungdom, barnevern og ettervern. Oslo: Universitetsforlaget. s.11-97 og 164-214. Strandbu, Åse og Tormod Øia (red.) (2007): UNG I NORGE. Skole, fritid og ungdomskultur. Oslo: Cappelen Akademisk forlag. Kap. 3 og 4.