ERFARINGSKONFERANSEN Fylkesmannen i Oppland 13

Presentasjon om: "ERFARINGSKONFERANSEN Fylkesmannen i Oppland 13"— Utskrift av presentasjonen:

1 ERFARINGSKONFERANSEN Fylkesmannen i Oppland 13
ERFARINGSKONFERANSEN Fylkesmannen i Oppland 13. november 2018 Advokat hans-jørgen andersen Hvordan få saken tilstrekkelig opplyst ved stor motstand fra foreldre, også hvor et barn mottar tiltak fra barnevernet Hvordan møte «motstand og trusler» Hvordan formidle informasjon og vurderinger fra barnevernets side i disse sakene

2 motstand Bvl § 4-2 Meldinger til barneverntjenesten:
Alle kan gi meldinger til Bvtj; en melding er all innkommet informasjon om bekymring knyttet til ett eller flere barn. Ingen formkrav til meldinger. Meldinger skal gjennomgås «snarest» («straks» etter lovutkastet). Resultat: henleggelse eller åpning av undersøkelse. «Dersom barneverntjenesten henlegger meldingen uten undersøkelse, skal dette begrunnes skriftlig. Begrunnelsen skal inneholde faglige vurderinger. Henleggelse av åpenbart grunnløse meldinger trenger ikke å begrunnes» Henleggelse: fortsatt ikke et enkeltvedtak

3 motstand Bvl § 4-3 Rett og plikt til å foreta undersøkelser:
Bestemmelsen regulerer Bvtj’s rett og plikt til å foreta undersøkelser, og gir nærmere regler om hvordan en undersøkelse etter loven skal gjennomføres. Også sammenheng med § 6-4 om opplysnings-/meldeplikt og § 6-8 som gir mulighet til å benytte politibistand for å få gjennomført en undersøkelse. Når Bvtj har «rimelig grunn til å anta» (§ 4-3) at et barn har et «særlig behov» (§ 4-4) for et hjelpetiltak, er vilkåret etter § 4-3 oppfylt. Terskelen for å igangsette undersøkelse er bevisst satt lav.

4 motstand Bvl § 4-3 andre og tredje ledd:
«Undersøkelsen skal gjennomføres slik at den minst mulig skader noen som den berører, og den skal ikke gjøres mer omfattende enn formålet tilsier. Det skal legges vekt på å hindre at kunnskap om undersøkelsen blir spredt unødig. Foreldrene eller den barnet bor hos, kan ikke motsette seg at en undersøkelse som nevnt i første ledd blir gjennomført ved besøk i hjemmet».

5 motstand Se også sammenheng med lav terskel for å igangsette undersøkelse Mange vil oppleve en undersøkelse etter Bvl som belastende – hvor omfat- tende undersøkelsen skal gjøres avhenger av de konkrete omstendigheter. Motstridende interesser foreldre/barn Utfordringer med å oppnå kontakt, familien «stikker av» - Kap 8 i Bvl Foreldre nekter å snakke med Bvtj eller å motta besøk - retten til «besøk i hjemmet» Bruk av politibistand i denne fasen (§ 6-8) – uniformert eller sivil Retten til å få samtale med barnet i enerom – pålegg om legeundersøkelse

6 motstand Utfallet av undersøkelsen:
Barneverntjenesten må henlegge saken fordi foreldrene takker nei til hjelpetiltak Barneverntjenesten henlegger saken fordi det ikke er behov for tiltak/ eventuelt fordi familien får hjelp fra en annen instans Barneverntjenesten iverksetter hjelpetiltak eller fatter akuttvedtak Barneverntjenesten forbereder sak for fylkesnemnda om omsorgsovertakelse (evt. fratakelse av foreldreansvar og tvangsadopsjon) eller om plassering på barnevernsinstitusjon uten samtykke.

7 motstand Nærmere om hvordan få saken opplyst ved stor motstand hos foreldre: Viktige vurderinger må gjøres i forbindelse med gjennomgang av innkommet bekymringsmelding; bekymringsnivå, plan for undersøkelse. Varsle politiet ? Det oppnås ikke/nektes kontakt – Bvl § 4-3 Foreldre ønsker ikke å møte Bvtj eller formidle opplysninger – nekter for samarbeid med innhenting av opplysninger fra komparenter Vurdere alvorlighetsgrad; Bvl § 6-4 og retten til å innhente opplysninger fra antatte komparenter; helsestasjon/barnehage/skole/politiet/BUP/DPS m.m.

8 motstand Fortsette å forsøke å oppnå dialog/samarbeid med foreldre;
Invitere til samtale/møte Gi informasjon om Bvtj’s rolle Tilby bistand til å forberede til møte med Bvtj Skape realistiske forventninger om det som skal skje, forespeil ulike resultater Høyt konfliktnivå – ha med ledsager/støtteperson (terapeut) Muligheten av å møte med advokat (kostnadsspørsmål, hvordan/hvem betale?) Bruke familievernkontoret som møtested Tilby flere møter

9 motstand Bvtj får ikke til noen dialog/avvises av foreldrene i forhold til den bekymring som er meldt: Henlegge – eller fortsette ? Avhenger av bekymringsnivået Ved nektet samarbeid, og samtykke til innhenting av opplysninger: må vurdere graden av alvorlighet i forhold til å innhente komparentopplysninger – Bvl § 6-4 Dersom innholdet i de opplysninger man innhenter bekrefter/øker bekymringen - konkludere med forslag til hjelpetiltak. Presentere dette og se an reaksjonen. Dersom alt avvises; vurdere om saken kan egne seg for pålegg om hjelpetiltak

10 MOTSTAND Motstand og «trusler»:
Viktig å dokumentere Bvtj’s saksbehandling og forsøk på å oppnå kontakt og samarbeid – samt de barnevernfaglige vurderinger for å fortsette arbeidet i saken Foreldrene må også få tilgang til de vurderinger som Bvtj gjør seg; nekter de fysisk å møte Bvtj (hjemme, nøytralt sted eller hos Bvtj) må Bvtj oversende skriftlig dokumentasjon direkte til foreldrene. Er de representert ved advokat kan informasjonen gå via advokaten. Denne informasjonen er viktig, fordi Bvtj da også kan formidle mulige konsekvenser av å nekte å ha kontakt med Bvtj, når Bvtj har den bekymringen den har. Ved alvorlig bekymring:

11 motstand Pålegg om hjelpetiltak, Bvl § 4-4 tredje til femte ledd:
«Fylkesnemnda​2 kan, når det er nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg eller av andre grunner, beslutte at opphold i barnehage​3 eller andre egnede dagtilbud, opphold i besøkshjem eller avlastningstiltak, leksehjelp, fritidsaktiviteter, bruk av støttekontakt eller andre lignende kompenserende tiltak skal settes i verk ved pålegg til foreldrene. Når det er nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg, kan fylkesnemnda gi pålegg om tilsyn, meldeplikt og urinprøver. På samme vilkår kan fylkesnemnda gi pålegg om omsorgsendrende tiltak. De omsorgsendrende tiltak som anvendes, skal være faglig og etisk forsvarlige og bygge på et allment akseptert kunnskapsgrunnlag».

12 motstand Når Bvtj ender opp med å foreslå pålegg om hjelpetiltak, ikke minst dersom det fremmes sak om å pålegge opphold i senter for foreldre og barn, har det alltid vært en periode i forkant hvor man har forsøkt gjentatte tilnærminger til foreldrene – og hvor bekymringsnivået er blitt såpass høyt at Bvtj vurderer at tiltaket er nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg. Også typisk med betydelig motstand, bruk av advokat m.m. Allikevel ønsker man å prøve dette omsorgsendrende hjelpetiltaket.

13 motstand I lovforarbeidene ble det bl.a. uttalt at
«Departementet har etter en nærmere vurdering kommet frem til at opphold i senter for foreldre og barn bør kunne pålegges. Departementet legger særlig vekt på at et opphold på sentre for foreldre og barn er et tiltak hvor samspill mellom barn og foreldre, foreldrenes omsorgskompetanse og barnas behov utredes døgnkontinuerlig. Et slikt tiltak vil gi barn forsvarlige rammer i den perioden barneverntjenesten undersøker om foreldrene kan gi barnet god nok omsorg, og vil i noen tilfeller kunne forhindre plassering av barn utenfor hjemmet……..».

14 motstand Utdrag fra avsluttende vurdering i konkret sak til nemnda om dette: «Det er Bvtj oppfatning at man i denne saken har både faktisk og rettslig grunnlag for å pålegge et tiltak om opphold i et foreldre-barn senter for denne familien. Gjennomgangen av historikken i saken det siste ca halve året viser at det er nødvendig nærmere å få undersøkt om foreldrene samlet sett kan gi ….. forsvarlig nok omsorg. Et opphold på et slikt senter innebærer at samspill mellom barn og foreldre, foreldrenes omsorgskompetanse og barnets situasjon og behov kan utredes døgnkontinuerlig, og medfører også at barnet gis forsvarlige rammer i den perioden Bvtj undersøker om foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg.»

15 motstand Da denne lovendringen om å tillatte denne form for pålegg kom innebar det også, selv i situasjoner med motvilje fra foreldrenes side, at lovgiver mente at det  «gjennom motivasjon, opplysning og tilrettelegging av tiltakene kan være mulig å fjerne motviljen slik at tiltakene får en effekt og gjør foreldrene i stand til å endre sin omsorgspraksis».

16 motstand «Bvtj har en berettiget forventning om at et opphold på en foreldre-barn institusjon, under trygge rammer der, vil gjøre at man får et forsvarlig grunnlag for å vurdere om også barnets mor vil være i stand til å vise sider ved sin omsorg, som hun (og far) sier hun har, men som hun på ingen måte så langt har klart å vise i sin omgang med barnet, når Bvtj og andre har vært i kontakt med familien.» «Et pålegg om slikt opphold anses å ville være til dette barnets beste, og er selvfølgelig også et tiltak med sikte på å unngå at Bvtj skal være nødt til å fremme mer inngripende tiltak overfor barnet og foreldrene.»

17 motstand Fylkesnemnda sluttet seg enstemmig til Bvtj’s forslag, og uttalte bl.a. at «et lengre opphold ved et slikt senter, under trygge rammer, sannsynligvis ville gjøre at man fikk et bedre innblikk i foreldrenes omsorgsevner over tid, samt at foreldrene ville motiveres og trygges slik at de ble åpne for å motta hjelp, råd og veiledning på en hensiktsmessig måte…… Barnets fungering og omsorgsbehov ville også bli nærmere avklart …. Det må brukes tid på å etablere tillitt til foreldrene og slik at mor trygges slik at hennes angst for å bli observert reduseres. Mor må på den annen side samarbeide og ta imot de råd og veiledninger som blir gitt på en hensiktsmessig måte».

18 motstand Får Bvtj ikke foreldre til å ta imot tiltak etter en undersøkelse, og det ikke er grunnlag for å fremme en tvangssak for nemnda (eller fremme sak om pålegg om tiltak), må saken henlegges. Må da framgår at man henlegger mot Bvtj’s syn i saken – og at man har mulighet til å ta opp igjen saken innen 6 måneder for en revurdering av saken/bekymringene. Innen den tid må Bvtj ta kontakt med familien på nytt – innhente komparentopplysninger. Henlegges saken fordi andre instanser er inne som ikke gjør Bvtj’s deltakelse nødvendig, forventes at disse instanser melder dersom bekymring på ny oppstå.

19 motstand Underretning om henleggelse skal også sendes melder som omfattes av § 6-4 annet og tredje ledd. Dette omfatter også situasjonen hvor henleggelse skyldes motstand fra foreldrene. Bør vurdere å minne om plikten til å melde eventuell ny bekymring. **** Trulser mot barnevernet: Ansatte i kommunalt barnevern er de som er mest utsatt for trusler, sjikane og hatytringer på nett i forbindelse med arbeidet sitt, viser en ny undersøkelse.

20 motstand «Det er trusler om hvor du bor og at du skal få oppleve det samme som de har opplevd. Det er også antydninger til drapstrusler ved at man legger ut bilder hvor man ser en løkke rundt halsen». Bud.dir. har i mai 2018 utarbeidet en veileder dersom man blir utsatt for sjikane, hets eller trusler. Her framkommer bl.a.: Du bør alltid informere din nærmeste leder om hendelsen, også i tilfeller hvor du ikke selv opplever situasjonen som belastende Sjikane, hets og trusler kan arte seg forskjellig og oppleves svært ulikt. Opplevelser er subjektive, derfor vil også oppfølgingen av den enkelte medarbeider være ulik og basert på den enkeltes behov.

21 motstand Det vil ikke være mulig å angi en eksakt terskel for når et forhold skal anmeldes. I noen tilfeller vil det være åpenbart at anmeldelse må skje, mens det i andre tilfeller vil være mer uklart. Diskutér og vurdér reaksjoner og reaksjonsform i samarbeid med din nærmeste leder. Ulike reaksjonsformer, avhengig av alvorlighetsgrad, kan for eksempel være: Ignorere hendelsen - Ta kontakt med avsenderen - Rapportere eller slette ytringen i sosiale medier - Tipse politiet - Anmelde hendelsen

22 motstand Straffeloven § 263 Trusler: Straffeloven § 264:
Den som i ord eller handling truer med straffbar atferd under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. Straffeloven § 264: Grove trusler straffes med fengsel inntil 3 år. Ved avgjørelsen av om trusselen er grov skal det særlig legges vekt på om den er rettet mot en forsvarsløs person, om den er fremsatt uprovosert eller av flere i fellesskap, og om den er motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne.​2 *****