ORD??? Hvorfor skal vi drive med dette ’a, lærer???? Barn har i utgangspunktet ingen ’ordbevissthet’ I talespråket glir ordene i hverandre uten noen klar begynnelse eller slutt Hvilket ord er lengst av ’meitemark’ eller ’tog’? Ordbevisstheten må trenes i forbindelse med den grunnleggende lese- og skriveopplæringen

ORD??? (forts.) ”Evnen til å iaktta og beskrive måten ord er strukturert på, er en del av den allmenne språklige bevisstheten som er viktig både for den grunnleggende lese- og skriveinnlæringen og for videre framgang i lesing og skriving”. (Språkets mønstre s.59)

ORD??? (forts.) ”Norsklærere har en sentral oppgave i å stimulere og støtte elevene i utviklingen av språkbevissthet, og i dette arbeidet trenger lærerne altså blant annet gode kunnskaper om (…) hvordan orda i språket vårt er bygd opp.” (Språkets mønstre s.59)

ORD??? (forts.) I arbeidet med norsk som andrespråk er det svært nyttig for lærerne å ha kontrastive kunnskaper om språk.

Hva er et ord? Et ord må ha mulighet for å bli uttalt med et selvstendig trykk (hovedtrykk). Ordet er en fast enhet på den måten at deler som ordet består av, ikke kan skilles fra hverandre – for eksempel ved at et annet ord blir skutt inn.

Begrepet ’ordform’ I skriftspråket er ordformene skilt ut ved mellomrom. I talespråket glir de gjerne over i hverandre, men det er mulig å ha pause foran og etter hver ordform.

Morfemer Bitene vi kommer fram til når vi deler opp en ytring i de minste delene med eget innhold, kaller vi morfemer.   Eksempel: bruneste  | brun | -est | -e |    Frie morfem kan opptre som ordform alene Bundne morfem kan ikke fungere som ordform alene.

Grammatiske morfemer Morfemer som mer markerer en grammatisk funksjon enn utrykker et vanlig betydningsinnhold, kaller vi grammatiske morfemer. Grammatiske morfemer kan være bundne eller de kan være frie: den utrolig fine bilen fritt bundne

Leksikalske morfemer Morfemer som uttrykker et vanlig betydningsinnhold (gjenstander, handlinger, egenskaper o.l) kaller vi leksikalske morfemer.- Leksikalske morfemer er vanligvis frie Det finnes noen få bundne morfemer som ikke er grammatiske. Disse kalles restmorfemer.

Bøyingsmorfemer Morfemer som brukes for å markere grammatiske kategorier som f. eks tempus, modus, numerus, kasus, bestemthet og komparasjon kalles bøyingsmorfemer. Noen eksempler: løp+er (tempus) gutt+er (numerus) hus+et (bestemthet) fin+ere (komparasjon)

Avledningsmorfemer Grammatiske morfemer som brukes når vi skal avlede eller lage nye ord (leksemer), kaller vi avledningsmorfemer. Eksempel: u+for+stand+ig avledningsmorfemer

Begrepet rot Når vi studerer oppbygningen av ordformer, kaller vi et fritt morfem for en rot. norsk+opp+gave+r rot rot rot

Trediagram ordform avledning avledning avl.m avl.m. rot bb avl.m. u stå e lig