Morfologi LUB 1 28.08.09.

Presentasjon om: "Morfologi LUB 1 28.08.09."— Utskrift av presentasjonen:

1 Morfologi LUB

2 Hva er morfologi? Formlære. Læren om morfemer.
Omhandler: hvordan ord er bygd opp, hvordan ord bøyes, hvordan ord dannes, hvordan ord deles i ordklasser.

3 Morfem Et morfem er den minste enheten i språket med betydning.
Et ord kan bestå av ett morfem, eks. mat, fat, skole, barn, eller flere morfemer, eks. mat-fat-et, skole-barn-a Morfemer kan være leksikalske (selvstendig betydningsinnhold, åpen) grammatiske (uttrykker relasjon/ til andre morfemer, lukket)

4 Leksikalske morfemer Har eget, selvstendig betydningsinnhold (benevner gjenstander, handlinger/hendelser og egenskaper): lege, kjøre, stilig Oppslagsform i ordbøker (verb i infinitiv, ubøyd form av substantiv og adjektiv)

5 Grammatiske morfemer Uttrykker grammatiske funksjoner – må stå i relasjon til andre morfem Bøyingsmorfemer: Morfemer som bøyer ordet eks. skriver, gulest Avledningsmorfemer: Danner et helt nytt leksem, fører ofte til at ordet bytter ordklasse. eks. hus-lig, fri-het, skriv-ing, u-fri-het Prefikser (før): umulig, berike, anskaffe Suffikser (etter): forelskelse, koselig, stahet

6 Morfemtyper Morfemer Leksikalske morfemer (selvstendig betydning)
Eks. blomst, fri, le Grammatiske morfemer (uselvstendig betydning) Eks. blomst-er, fri-het, le-r Bøyingsmorfemer f. eks: -er, -est, -te Avledningsmorfemer Prefikser u-, be- Suffikser -het, -else

7 Ordformer: Rotord – f. eks: bil, tur
Avledning – f. eks: kjærlig, kjærlighet Sammensetning – f. eks: biltur, kjærlighetsferie Ordformer:

8 Stamme Ord minus evt. bøyingsmorfem, f. eks:
matfatet (matfat: stamme, -et: bøyingsmorfem) kjærlighetsferien (kærlighetsferie: stamme, -n: bøyingsmorfem) kjøpte (kjøp: stamme, -te: bøyingsmorfem)

9 Fuge Gjerne –s- eller –e-. Brukes for å binde sammen ordene i sammensetninger: mannevond selskapsdans

10 Morfologisk analyse Vi gjør en morfologisk analyse for å finne ut hvilke deler – morfem – et ord består av Dette er en del av grunnlaget for å kunne snakke om ordet: hva ordet kommer av, hvordan det er blitt til og hvordan ordene vanligvis blir dannet og bøyd i språket vårt (jf. metaspråksargumentet) Når vi gjør en morfologisk analyse, setter vi opp et ”morfemtre”

11 Morfologisk analyse Spørsmål 1: Er ordet bøyd? Inneholder ordet bøyingsmorfem? Spørsmål 2: Hva slags ordform? Spørsmål 3: Hva består stammen av? Underspørsmål: Har ordet avledninger? Er det en eller flere røtter i stammen?

12 Ordform (sammensetning)
Morfemtre: matfatet Ordform (sammensetning) stamme bøyingsmorfem rot rot m a t f a t e t

13 k j æ r l i g e Morfemtre: kjærlige Ordform (avledning) stamme
bøyingsmorfem rot avledningsmorfem k j æ r l i g e

14 Oppgave Analyser ordene under ved hjelp av morfemtrær og benevn delene av ordene: klokka svakeste uheldige samlingsstund høstferien

15 Ordklasser - inndeling

16 De viktigste endringene
Pronomen omfatter nå bare det som tidligere ble kalt substantiviske pronomen Den nye ordklassen determinativer (bestemmerord) omfatter det som tidl. var eiendomspronomen, påpekende pronomen, artikler og grunntall

17 De viktigste endringene
Den nye ordklassen subjunksjoner er det som tidligere ble kalt underordnede konjunksjoner Konjunksjonene omfatter nå bare de tidl. sideordnede konjunksjonene

18 Ordklassene Substantiv Navn på ting, fenomener, steder, personer
Kan deles inn i: Fellesnavn og egennavn Konkreter og abstrakter Morfologisk beskrivelse: Kategoriseres i kjønn Bøyes i tall og bestemthet

19 Ordklassene Verb Betegner gjerninger eller handlinger
Tilstandsverb Hendelsesverb Handlingsverb Morfologisk beskrivelse Bøyes i tempus og modus

20 Presenssystemet Preteritumssystemet Enkle former Samansette former
Presens (Nåtid, Notid) reiser Preteritum (Fortid) reiste Sammensatte former Samansette former Presens perfektum har/er reist Preteritum perfektum1 hadde/var reist Presens futurum skal reise Preteritum futurum2 skulle reise Presens futurum perfektum3 skal/vil ha/være reist skal/vil ha/vere reist Preteritum futurum perfektum4 skulle/ville ha/være reist skulle/ville ha/vere reist

21 Ordklassene Adjektiv Uttrykker egenskaper som størrelse, form, farge, sinnstilstand, livstilstand, m.m. ved personer og ting (substantiv) Morfologisk beskrivelse: Gradbøyes Samsvarsbøyes

22 Ordklassene Pronomen I stedet for substantiv (deiktisk eller anaforisk funksjon) Personlig pronomen (jeg, du…) Refleksivt pronomen (seg…) Resiprokt pronomen (hverandre…) Spørrepronomen (hvem, hva…) Ubestemt pronomen (man, en…) Morfologisk beskrivelse Personlige pronomen bøyes i tall, kasus, og person

23 Ordklassene Determinativer
Bestemmerord som avgrenser og bestemmer referansen (forholdet) til substantivet de står til Possessiver (eiendomsord, eks: min, hennes) Demonstrativer (påpekende ord, eks: denne, dette) Kvantorer (mengdeord, eks: to, noen, artikler) Morfologisk beskrivelse: Bøyes i kjønn og tall, i samsvar med substantivet de står til

24 Ordklassene Adverb Uensartet klasse, kan: Morfologisk beskrivelse
si noe om omstendigheter rundt handlingen beskrive eller modifisere innholdet i hele setningen beskrive/forsterke adjektiv Morfologisk beskrivelse Ubøyelig iht NRG

25 Ordklassene Konjunksjoner - binder sammen Additive Adversative
Alternative Kausale Morfologisk beskrivelse: ubøyelige

26 Ordklassene Subjunksjoner – binder sammen elementer som ikke har et likeverdig forhold til hverandre Eks: at, hvis, om, når, da, dersom, som Morfologisk beskrivelse: ubøyelige

27 Ordklassene Preposisjoner – funksjonsord som sier noe om hvordan fenomener er posisjonert i forhold til hverandre sted tid Morfologisk beskrivelse ubøyelige

28 Ordklassene Interjeksjoner – ekspressive ord og uttrykk
uttrykk for følelser varslingsord lydhermende ord svarord banneord Morfologisk beskrivelse ubøyelige

29 Oppgave: Vi har ti ordklasser. Finn eksempler på ordklasser fra teksten under og navngi ordklassene. (…) Hun trakk hånden ut av håret mitt og luktet et øyeblikk på den, mens jeg løp for å ta igjen Fred, og det er jo dette jeg husker, dette er minnets muskel, ikke den gamle damens gule fingre i krøllene mine, men at jeg løper og løper etter Fred, halvbroren min, og det er nesten umulig å ta ham igjen. Jeg er den lille lillebroren og jeg lurer på hvorfor han er så forbanna, jeg kjenner hjertets spiss i brystet og en varm, rå dunst i munnen, for jeg har kanskje bitt meg i tunga mens jeg løp ut i gaten. Fra Halvbroren av Lars Saabye Christensen