Morfologi 15.09.09 ALU1.

Presentasjon om: "Morfologi 15.09.09 ALU1."— Utskrift av presentasjonen:

1 Morfologi ALU1

2 Morfologiens plass i språksystemet
Språksystemet/grammatikken består av: Fonologi (læren om språklydene) Morfologi (læren om ordbøying og orddanning) Syntaks (læren om hvordan ordene koples sammen til setninger) Tekstlingvistikk (læren om hvordan setninger koples til tekst) Semantikk (læren om betydning)

3 Hva er morfologi? Formlære. Læren om morfemer.
Omhandler: hvordan ord er bygd opp, hvordan ord bøyes, hvordan ord dannes, hvordan ord deles i ordklasser.

4 Morfem Et morfem er den minste enheten i språket med betydning.
Et ord kan bestå av ett morfem, eks. mat, fat, skole, barn, eller flere morfemer, eks. mat-fat-et, skole-barn-a Morfemer kan være leksikalske (selvstendig betydningsinnhold, åpen) grammatiske (uttrykker relasjon/ til andre morfemer, lukket)

5 Morfemtyper Morfemer Leksikalske morfemer (selvstendig betydning)
Eks. blomst, fri, le Grammatiske morfemer (uselvstendig betydning) Eks. blomst-er, fri-het, le-r Bøyingsmorfemer -er, -est, -te Avledningsmorfemer Prefikser u-, be- Suffikser -het, -else

6 Leksikalske morfemer Har eget, selvstendig betydningsinnhold (personer, gjenstander, begreper og egenskaper): lege, skole, morfem, stilig Oppslagsform i ordbøker (infinitiv for verb, ubøyd form for substantiver)

7 Grammatiske morfemer Uttrykker grammatiske funksjoner – må stå i relasjon til andre morfemer Bøyingsmorfemer: Morfemer som bøyer ordet, hører ikke til stammen. eks. skriver, gulest Avledningsmorfemer: Morfemer som hører til stammen. Danner et helt nytt leksem, fører ofte til at ordet bytter ordklasse. eks. hus-lig, fri-het, skriv-ing, u-fri-het Prefikser (før): umulig, berike, anskaffe Suffikser (etter): forelskelse, koselig, stahet

8 Typiske avledningsmorfemer er:
-lig (boklig), -sk (himmelsk), -dom (ungdom), -ing (raring), -else (forbannelse), -het (godhet), -lig (kjærlig), u- (uheldig), for- (foranledning)

9 Frie og bundne morfemer (basert på om morfemet kan danne ord alene eller ei)
Frie morfemer: kan danne ord alene. Gjelder de fleste leksikalske morfemene: blå, nå, hus Bundne: kan ikke danne ord alene. Gjelder de fleste grammatiske morfemene: u-ro-lig, hest-ene, smil-te, brun-est-e

10 Rotord: Et ord med ett leksikalsk morfem. Eksempel: matfatet
To rotord: mat – fat (sammensetning) Stamme: Ord minus bøyingsmorfem(er). En stamme: matfat (matfatet minus –et) Et rotord kan fungere som en stamme alene.

11 Orddanning Avledninger: Et ord som består av et leksikalsk morfem og et eller flere avledningsmorfemer: frihet, kjærlighet Sammensetning: Et ord som består av to eller flere leksikalske morfemer: matfat, billys Fuge: Gjerne –s- eller –e-. Brukes for å binde sammen ordene i sammensetninger: mannevond selskapsdans

12 Morfologisk analyse Vi gjør en morfologisk analyse for å finne ut hvilke segmenter/enheter – morfem – et ord består av Dette er en del av grunnlaget for å kunne snakke om ordet: hva ordet kommer av, hvordan det er blitt til og hvordan ordene vanligvis blir dannet og bøyd i språket vårt (jf. metaspråksargumentet) Når vi gjør en morfologisk analyse, setter vi opp et ”morfemtre”

13 Morfologisk analyse Spørsmål 1: Er ordet bøyd? Inneholder ordet bøyingsmorfem? Spørsmål 2: Hva består stammen av? Underspørsmål: Har ordet avledninger? Er det en eller flere røtter i stammen?

14 Morfologisk analyse Mat fat et Matfatet (ordform) stamme bøyingsmorfem
rot rot Mat fat et

15 Morfologisk analyse U ferdig e Uferdige (ordform) Stamme bøyingsmorfem
avledningsmorfem rot U ferdig e

16 Morfologisk analyse kjærligheten (ordform) kjær lig het en
stamme bøyingsmorfem rot avledningsmorfem avledningsmorfem kjær lig het en 16

17 Oppgave Analyser ordene under ved hjelp av morfemtrær og benevn delene av ordene: anskaffelse valgdagen meningsmålinger lærte

18 Sproglære (Wergeland)
1. Fire smaa Ord har jeg ofte seet: Artiklerne ”en” og ”et” og ”den” og ”det” 2. Substantiv (Nomen) er Navn paa en Ting: en ”skole”, et ”Huus”, et ”Skib” og en ”Ring” 3. Adjektiv lærer os Nomenets Art, som: ”stor” og ”liden”, ”lodden” og ”bart.” 4. I stedetfor Nomen Pronomenet staaer: Johns Hoved, ”hans” Næse, ”min” Arm, ”dit” Laar. 5. Talordet tæller Ting og Personer: ”to” Heste, ”tre” Faar, ”ti” Mænd og ”tolv” Koner. 6. At Nogenting skeer os Verbet skal sige: At ”læse”, at ”skrive” at ”synge”, at ”skrige”.

19 7. Hvorledes den skeer har Adverbet forklart,
om ”ilde”, og ”vel”, om ”langsomt”, om ”snart”. 8. Nominer føjes av Bindeord sammen, som Børn ”eller” Gamle, Asken ”og” Flammen. 9. Forordet foran et Substantiv staaer, som ”gjennem” en Dør, ”midti” et Skaar. 10. Udraabsord røber Følelsens Magt, som Kummerens ”Ve!” og ”Fy!” af Foragt. Af ti Taledele da Sproget bestaaer. Igjennem det Tanken af Sjelen udgaaer.

20 Ordklasser - inndeling

21 De viktigste endringene
Pronomen omfatter nå bare det som tidligere ble kalt substantiviske pronomen Den nye ordklassen determinativer (bestemmerord) omfatter det som tidl. var eiendomspronomen, påpekende pronomen, artikler og grunntall

22 Den nye ordklassen subjunksjoner er det som tidligere ble kalt underordnede konjunksjoner
Konjunksjonene omfatter nå bare de tidl. sideordnede konjunksjonene

23 Ordklassene Substantiv Navn på ting, fenomener, steder, personer
Kan deles inn i: Fellesnavn og egennavn Konkreter og abstrakter Morfologisk beskrivelse: Kategoriseres i kjønn Bøyes i tall og bestemthet

24 Ordklassene Verb Betegner gjerninger eller handlinger
Tilstandsverb Hendelsesverb Handlingsverb Morfologisk beskrivelse Bøyes i tempus og modus

25 Presenssystemet Preteritumssystemet Enkle former Samansette former
Presens (Nåtid, Notid) reiser Preteritum (Fortid) reiste Sammensatte former Samansette former Presens perfektum har/er reist Preteritum perfektum1 hadde/var reist Presens futurum skal reise Preteritum futurum2 skulle reise Presens futurum perfektum3 skal/vil ha/være reist skal/vil ha/vere reist Preteritum futurum perfektum4 skulle/ville ha/være reist skulle/ville ha/vere reist

26 Ordklassene Adjektiv Uttrykker egenskaper som størrelse, form, farge, sinnstilstand, livstilstand, m.m. ved personer og ting (substantiv) Morfologisk beskrivelse: Gradbøyes Samsvarsbøyes

27 Ordklassene Pronomen I stedet for substantiv (deiktisk eller anaforisk funksjon) Personlig pronomen (jeg, du…) Refleksivt pronomen (seg…) Resiprokt pronomen (hverandre…) Spørrepronomen (hvem, hva…) Ubestemt pronomen (man, en…) Morfologisk beskrivelse Personlige pronomen bøyes i tall, kasus og person

28 Ordklassene Determinativer
Bestemmerord som avgrenser og bestemmer referansen (forholdet) til substantivet de står til Possessiver (eiendomsord, eks: min, hennes) Demonstrativer (påpekende ord, eks: denne, dette) Kvantorer (mengdeord, eks: to, noen, artikler) Morfologisk beskrivelse: Bøyes i kjønn og tall, i samsvar med substantivet de står til

29 Ordklassene Adverb Uensartet klasse, kan: Morfologisk beskrivelse
si noe om omstendigheter rundt handlingen beskrive eller modifisere innholdet i hele setningen beskrive/forsterke adjektiv Morfologisk beskrivelse Ubøyelig iht NRG

30 Ordklassene Konjunksjoner - binder sammen Additive Adversative
Alternative Kausale Morfologisk beskrivelse: ubøyelige

31 Ordklassene Subjunksjoner – binder sammen elementer som ikke har et likeverdig forhold til hverandre Eks: at, hvis, om, når, da, dersom, som Morfologisk beskrivelse: ubøyelige

32 Ordklassene Preposisjoner – funksjonsord som sier noe om hvordan fenomener er posisjonert i forhold til hverandre sted tid Morfologisk beskrivelse ubøyelige

33 Ordklassene Interjeksjoner – ekspressive ord og uttrykk
uttrykk for følelser varslingsord lydhermende ord svarord banneord Morfologisk beskrivelse ubøyelige

34 Oppgave: Vi har ti ordklasser. Finn eksempler på ordklasser fra teksten under og navngi ordklassene. (…) Hun trakk hånden ut av håret mitt og luktet et øyeblikk på den, mens jeg løp for å ta igjen Fred, og det er jo dette jeg husker, dette er minnets muskel, ikke den gamle damens gule fingre i krøllene mine, men at jeg løper og løper etter Fred, halvbroren min, og det er nesten umulig å ta ham igjen. Jeg er den lille lillebroren og jeg lurer på hvorfor han er så forbanna, jeg kjenner hjertets spiss i brystet og en varm, rå dunst i munnen, for jeg har kanskje bitt meg i tunga mens jeg løp ut i gaten. Fra Halvbroren av Lars Saabye Christensen