Biografiske tekstar

Tekstar av dei biograferte Vev meg eit teppe, Bodil, vev det av syner og draumar, vev det av vind - Slik at eg, som beduinen, kan breida det ut når eg bed, sveipa det um meg når eg søv. Og kvar morgon ropa: Bord duka er! Vev det til ei kappe i kulden til eit segl på min båt! - Ein dag skal eg setja meg på teppet og sigla burt på det til ei onnor verd. (O.H. Hauge) Og ingen sa meg at det var galt det jeg satt og skrev, ingen i hele landet. Jeg satt alene på mitt rom, utelukkende henvist til meg selv. Jeg hørte ikke, jeg var så døv, man kunne ikke ha noe med meg å gjøre. ” (Hamsun 1949:114)

Paa gjengrodde stier (1949) Tittel –Frå Under høststjernen (1905) Komposisjon –”Stubber” og ”drypp” (jf. s.273) –Stjernekapittel Forteljar (eg`et) –Offer, hjelpar, einsam, den stigmatiserte –Mangel på omsorg (eks: som barn, grana) –Observanden –Smålåten / sjølvironisk (til alderdom, tapt kraft) Personkarakteristikkar –Professor Langfeldt, Martin Kløttran, Pat, Marie Hamsun, Helsepersonell Sjølvbiografi med: –Dagbokelement –Erindra fortid / Barndomsminner –Diskrepans mellom biografiske fakta og narrasjon –Fleire prosjekt?

Karakteristikkar av Paa gjengrodde stier, jf. Gimnes Kittang: På hi sida av forfattarskapen / ikkje representativ Gimnes: –Heile tida ”mild ironisk avstand og nesten sentimental identifikasjon” –”Denne ufattelige ensomme boken” Keilhau: Eit svar på påstandar om landssvik og arrestasjon / Et defensorat for Hamsuns holdning under krigen og et angrep på de personer som hadde hans sak til behandling /Eit sjølvbiografisk forsvarsskrift Thorkild Hansen: Hamsun og nynazismen - ”Ei nødvendig overskriding” ”En skamplett i vår bokheim” Beyer og Beyer Anne Sofie Hansen: ”Publikumstraume” (elska som diktar, hata som politikar) Hamsun: ”Min lille skriftprøve”, et eksperiment, ”hjernearbeid”, ikke levnetsløp

Presentasjonar av verket: Paa gjengrodde Stier ble skrevet av Knut Hamsun i 1949, da han var 90 år. Den er hans siste bok. Det selvboigrafiske verket var omstridt i samtiden, fordi han med dette blant annet fremla et forsvar for sin tilknytning til nazismen under annen verdenskrig. Boken er organisert i små bolker uten åpenbar sammenheng, annet enn at de utgir seg for å være historisk/biografisk sanne. Slik sett er verket vesensforskjellig fra Hamsuns tidligere arbeider, som karakteriseres som fiksjon. Senere litteraturforskning har pekt på at grensene mellom fiksjon og virkelighet er glidende i flere av Hamsuns bøker. Fremstillingen i Paa gjengrodde Stier er dessuten ikke fri for fiksjonselementer, selv om disse gir seg ut for å være fra virkeligheten. Boken avsluttes med at Hamsun erklærer at han avslutter sin skrivning. (Wikipedia)

Forts. Enkelte har kalt denne boken for et forsvarsskrift. Det er den 90-årige døve og halvblinde dikterhøvdingens enetale, et menneskelig dokument hvor Hamsun forteller fra sykehuset i Grimstad og fra gamlehjemmet på Landvik hvor han oppholdt seg mens han ventet på at landssviksaken hans skulle ferdigbehandles. I disse lange venteårene kommer minnene, og vi opplever at han atter sprudler, minnes barndommen i Nordland, ungdomsårene i Amerika og sine reiser i Europa. På gjengrodde stier ble hans siste bok - der det hamsunske sinn og den hamsunske stil til fulle er i behold. (Lydbokforlaget) «På gjengrodde stier» omfatter Hamsuns liv fra 1945 og til dommen i høyesterett. Forfatteren mener det er helt bevisst at Hamsun ikke startet med 1940 eller 1943 da han sendte sin Nobelmedalje i gave til Joseph Goebbels. - Reaksjonene var delt i to. Den ene delen ventet en form for selvrefleksjon, at han skulle uttrykke anger rundt krigen, noe man ikke finner. Den andre frydet seg over at Hamsun fremdeles kunne skrive så godt og syntes han var en bedårende gammel mann. I det hele glemte de at boken på mange vis var Hamsuns egen iscenesettelse. (TV2)

Sjølvbiografisk litteratur Fakta og fiksjon Forholdet mellom forfattar / forteljar (hovudperson) –Barthes: forfattarinstans (fortida til si eiga bok) vs. Skrivarinstans (født samtidig med teksten) –Foucalts: Vil ikkje avskaffe forfattaren og litterær anonymitet –Hamsun: undergraver som Barthes forfattarinstansen

Åmås om biografiens teori og metode Trekk ved biografiske tekstar (forteljande sakprosa) Kronologi som organiseringspunkt Veksling mellom det deskriptive, problemanalyserande og det forteljande Problematisk med idealskjema Tre typar forteljarinstansar: –Dramatisk / Ekspressiv (Deltaking) –Objektiv / Akademisk (Avstand) –Tolkande / Analytisk (Analyse)

Åmås om biografien om Olav H. Hauge - Mitt liv var draum Måla med og trekk ved biografien –Hensikt: vise rammeverket og føresetnadane for biografien –Refleksjon over ein underreflektert sjanger –Heilskapleg framstilling + analyse av Hauge sitt liv og verk –Idehistorisk og litteratursosiologisk profil (Bokhistorisk orientering) –Intersubjektive drøftingar –Utfordrande prosjekt å framstille så ”lite liv”/å sjå det store i det vesle