Berit Bratholm: Forelesning 2.11.07 Teknokulturell danning

KILDER Lars Løvlie (2000): Mot et utvidet danningsbegrep Lars Løvlie (2003): Teknokulturell danning Guro Hansen (1995): 1990-årenes danningsdiskurs- eller humanismens vilkår i vår tid.

Fra: Mot et utvidet danningsbegrep Danningsbegrepet: Klassiske definisjoner av danning:1.allmenn tradisjonsformidling 2. filosofisk kritikk Kulturrelativt og normativt begrep, bestemt av den politiske, tidsmessige og samfunnsmessige kontekst det springer ut fra. Dette vil si: Tale om en allmenn kunnskapskanon, et anerkjent sett av individuelle dyder og verdier slik som frihet, sannhet og rettferdighet.

Diskurs om danning Danning er også et deskriptivt og kritisk, analytisk begrep- setter ped. mål på prøve Danning et terskelbegrep- markerer grensen mellom det deskriptive og normative Danningsdiskurs- veksler mellom kulturell sentrering og kritisk dessentrering

Utvidet danningsbegrep Postmoderne tilstand: 1.Det flerkulturelle 2.Det digitale 1. Innvielse og formidling av og i kulturarven 2. Resepsjon- rekonstruere innholdet i tradisjonen 3. Differens- ubestembare og tvetydig; den permanente uro

Fra: Teknokulturell danning Filosofiske referanser; bl.a.Skjervheim, Kant, Hegel, Humboldt, Dewey,Barthes- danningsbegrepet Viser til utdanningsreformer på 1990-tallet Definerer begrepene danning og teknokulturell dannning. Videre; hva er danning anno 2005, hvordan legges det til rette for danning, hva et dannet menneske bør være.

Danningsbegrepet Hegel og Humboldt: 1. Selvets kraft og uttrykk 2. Kulturens makt og påvirkning 3. Samspill, påvirkning mellom 1 og 2. Anno 2005: 1. Individuell-selv 2. Allmenn- kultur (teknologisk) 3. Transformasjon-foredling, danning- grensesnitt mellom 1 og 2. Dvs. Uro- nye steder for kommunikasjon oppstår

Humboldt På 1700-1800 tallet: Var det en oppfatning om motsetning, skille mellom natur og kultur. Humboldt delte ikke denne oppfatning Teknokulturell danning: Opphever skille mellom natur og kultur, menneske og maskin Bioteknologi og teleteknologi bringer sammen det som historisk har vært skilt

KYBORGEN 1. En metafor for det symbiotiske forhold mellom menneske, dyr og maskin. 2.Kyborg er en metafor for postmoderne teknokultur- menneske i den el. verden 3. Kyborg; Grensesnitt mellom menneske og maskin. 4.Kyborg; Menneske og maskin møtes, metafor for den ”rene” kommunikasjon

Hvordan karakteriseres kyborgeren? Nomade- Teknokulturell vandrer Tolker tegn, forstår maktsymboler, Leser retoriske spill- engasjerer seg i debatten Av dette: dannes til et politisk dannet menneske. Kyborgeren er Janus-ansikt; vendt fra seg selv til seg selv.

Teknokulturell danning Vertikal modell for oppdragelse og danning Spørsmål om sannhet og enighet kommer i grensesnittet, medfører permanent ubestemthet som gjelder det sanne, det rette og det skjønne. Humanistiske verdier står på spill, synspunkter forhandles frem.

Utfordringer for skolen Kunnskap er ikke gitt; den settes på prøve utenfra, nedenfra og med autoriteten. Lærerens definisjonsmakt forvitres Læreplanen mister sin autoritet som felles kanon. Nettet former sin ”læreplan” Elevene blir kunnskapsnomader

Pedagogens oppgave: Klassisk danningsbegreps triade; selv, verden, forvandling Grensesnitt; for teknologi og humanitet, for subjektet som distribuert og situert. Teknokulturell danning; beholder forestillingene om humanitet, rettferdighet og frihet- som spørsmål og oppgave. Teknokulturen: er møtestedenes kultur.