Velkommen til KURS OM SKJULT MOBBING TOVE FLACK Senter for Atferdsforskning Universitetet i Stavanger

Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk Definisjon av mobbing Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og at episodene gjentas over tid.(Roland & Vaaland 1996)

Ulike former for mobbing Utviklet av Tove Flack Ulike former for mobbing Direkte former: Fysisk plaging Verbal trakassering Indirekte former: Baksnakking – ryktespredning Nonverbal trakassering Handlinger som indirekte krenker en annen Digitale indirekte former: Internett, msn, face book, hjemmesider

Vennene mine

Vennene mine

Vennene mine

Vennene mine

Vennene mine

Vennene mine

Vennene mine

Vennene mine

Vennene mine

Vennene mine

Mobbeofferets situasjon:

En mobbesituasjon – direkte plaging Mobbing er en bevisst handling Mennesker plager andre for å oppnå noe ( Modell Erling Roland)

En mobbesituasjon - skjult plaging PP P T T P P P P2 P3 P P P P PROAKTIV AGGRESIVITET - makt, tilhørighet TILSKUERE REDUSERTE HEMNINGER - oppløsing av ansvar i grupper - psykologisk distanse - legitimering

Kjønnsforskjeller og skjult mobbing: Forskningsarbeidene om kjønns forskjeller knyttet til skjult mobbing er inkonsistente men viser at: Gutter mobber både direkte og indirekte Indirekte metoder karakteriserer jentemobbing i stor grad Forventing til jenter om å være ”snille” kan føre til at aggresjon blir indirekte. Jenter har høy kompetanse på relasjoner og kan trolig være mer raffinerte og utspekulerte når de mobber skjult enn hva gutter er.

Holdninger som hindrer avdekking Dette er ikke så alvorlig. Elever kan ordne opp og bli venner bare de snakker ut . Hun/ han er nok skyld i det selv. Resultat : uklart hva som faktisk skjer tiltak som ikke virker

Mestringsstrategier Aktiv mestring: Passive mestring: Hissige Forsøker å ta igjen Rastløse Hyperaktige Irriterende atferd Kan forsøke å mobbe svakere elever Passive mestring: Underdanige Stille, forsiktige, Følsomme Usikre Tar ofte lett til tårene

Hva kan en forvente at foresatte gjør for å avdekke mobbing? Er observante i forhold til tegn på at eget barn er offer : Endringer i atferd- trist –sint - Stadig mindre kontakt med jevnaldrende - Psykosomatiske plager - Skolevegring Er observante i forhold til tegn på at eget barn er mobber : Kontrollerende i forhold til andre - Sort hvitt i tenking om andre Bestemmer mye i venneflokken – Kritiserer venner NB! Skriv ned alle episoder – vær detaljert og konkret : hvem hva når Ta vare på sms meldinger på nett etc. Tove.flack@ uis.no

Hva kan en forvente at foresatte gjør for å avdekke mobbing? Tar ansvar når en opplever at eget barn mobber eller blir mobbet Tar kontakt med skolen for samarbeid Ha klare forventinger til skolen Tove.flack@ uis.no

Hva kan en forvente at skolen gjør for å avdekke og mobbing ? Undersøker saken umiddelbart når de får informasjon om at en elev muligens blir mobbet. Undersøkelse skal inneholde et systematisk arbeid for å få tak i samspill og kommunikasjon mellom elevene i klassen / gruppen og særlig samspill mellom mulig offer og andre elever. Dette skal skrifteliggjøres: Hvem som har ansvar for avdekking i den konkrete sak Hvilke metoder som er brukt Når avdekkingen skal være gjort Tove.flack@ uis.no

INNBLIKK FOREBYGGE OG AVDEKKE SKJULT MOBBING c INNBLIKK ET SOSIAL – ANALYTISK VERKTØY FOR Å FOREBYGGE OG AVDEKKE SKJULT MOBBING Utviklet av Tove Flack

Hierarki –popularitet - makt MODELL - INNBLIKK observasjon Elev 1 Elev 2 Positiv og negativ kommunikasjon (verbal – non verbal) Positive og negative handlinger Hierarki –popularitet - makt vennestruktur Elev 3 Elev 4

Hierarki –popularitet - makt MODELL - INNBLIKK observasjon Elevens oppfatning Elev 1 Elev 2 Elevens oppfatning Positiv og negativ kommunikasjon (verbal – non verbal) Positive og negative handlinger Hierarki –popularitet - makt vennestruktur Elev 3 Elev 4 Elevens oppfatning Elevens oppfatning samtale

OBSEVASJON AV SAMSPILL Utviklet av Tove Flack OBSEVASJON AV SAMSPILL c

Lærere har lite teoretisk kunnskap om observasjon av kommunikasjon/ samspill og lite praktisk erfaring med systematisk og gjennomtenkt observasjon av kommunikasjon/samspill Innblikk er et verktøy som gir informasjon om hvordan læreren kan observere elevene på en mer bevisst ,systematisk og profesjonell måte

Observasjon Det går ikke an å ikke observere Lærere observerer daglig og tolker det de ser Konklusjoner og avgjørelser tas på bakgrunn av iakttakelse

Sampill består av verbale og nonverbale uttrykk og kombinasjon av disse - samt av handlinger: Kroppslige bevegelser Kroppslige forflytninger Kroppslig plassering Uttrykk i øyne og ansikt Øyekontakt Ord – lyder – tonefall Krenkende handlinger c

Ulike typer observasjon c Ulike typer observasjon Observasjon ute Tilrettelegge for observasjon – samarbeid Observasjon i klassen logg

Kommunikasjon gruppe arbeid – samfunnsfag tirsdag uke 5 Positiv kommunikasjon Negativ kommunikasjon Ignorering Ingen initiativ til kommunikasjon Johanna Y M Ja Yvonne J Mette Janne

INNBLIKK Hva ønsker dere å finne ut? Hvem skal dere observere? Hva er det dere skal fokusere på i samhandlingen mellom dem? Hva slags type observasjon egner seg best til formålet? Skal dere konstruere noen situasjoner eller studere naturlige situasjoner? Hvem skal foreta observasjonen? Når skal det gjøres? Hvor lang tid brukes? Hvordan skal observasjonen nedtegnes? Når skal den nedtegnes? Hvordan skal dere nyttiggjøre dere av dem?

SAMTALE OM SAMSPILL c c c

FORARBEID: Hvem skal intervjues? Tidsbruk og rekkefølge på samtaler.  Hvem skal samtale med elevene? Gjennomlesing av samtalemal.   Oppfølgende spørsmål. Et egnet sted for samtalen Bruk av papir skjema eller skjema på PC. Koding av elever

Spørsmål om positiv kommunikasjon Spørsmål om vennskap Hvem pleier du være sammen med på skolen? Hvis du kunne velge fritt. Hvem ville du aller helst hatt som dine tre nærmeste venner i klassen? Spørsmål om positiv kommunikasjon Hvis du tenker på hver enkelt jente i klassen. Hvem gir spesielt mange positive signaler og kommentarer til hvem? NB! Husk at det ikke skal nomineres mange elever. Spørsmål om vennskap

Hvem er du sammen med på skolen? 1 5 13 11 7 10 12 6 8 14 9 2 3 4

Hvem gir positive kommentarer og signaler til hvem? 1 11 5 13 7 10 6 12 14 8 9 4 2 3

Positiv feedback Elev Får fra antall elever 14 6 4 8 10 3 5 7 1 9 13 Gir til antall 14 6 4 8 10 3 5 7 1 9 13 12 2 11

Spørsmål om negativ kommunikasjon Utviklet av Tove Flack Spørsmål om negativ kommunikasjon Er det noen i klassen du synes det er litt vanskelig å være sammen med? Hvis ja, hva er det som gjør at det er vanskelig? Elever er ofte greie mot hverandre, men ikke alltid og ikke mot alle. Hva er det de kan gjøre når de er negative mot noen på litt skjulte måter ? Er det vanlig i denne klassen at elever baksnakker andre eller utestenger andre? Hva synes du om at det er sånn?

Hva er det som gjør at det er vanskelig? Elev nr 14 Er det noen i klassen du synes det er litt vanskelig å være sammen med? June ( elev 14)synes ikke det er vanskelig å være sammen med noen i klassen Hva er det som gjør at det er vanskelig?

Samleskjema alle elever Er det noen i klassen du synes det er litt vanskelig å være sammen med ? Hva er det som gjør det vanskelig? 14 Synes ikke det er vanskelig å være sammen med noen i klassen 8 7 Vil visst ikke være sammen med noen på skolen. Hun ser bare sur ut. Hun virker litt overlegen og tror hun er litt bedre enn alle andre. Før kunne hun si mye om andre , hun snakket ganske mye og bestemte mye. Nå synes jeg synd på henne for hun går så mye alene. Jeg tror det er fordi de ikke vil være med henne mer. 4 11 og 1 kan være veldig frekke. De sier ting rett ut som kan såre andre. Men av og til er de snille også. 5 Jeg krangler med 7 og vi har vært sure på hvarandre ganske lenge nå. Ellers er det ingen spesielle. Men det er ikke alle jeg er like mye sammen med for det om. Jeg liker noen bedre enn andre. 7 Jeg er jo ikke sammen med noen. Men, det er litt vanskelig å være sammen med 13 . Jeg vet ikke helt hvorfor , men jeg føler det sånn liksom. 9 6 for hun er så veldig klengete og irriterende. Hun maser alltid . ” er også litt sånn klengete….og 11 er veldig sjefete. Hun overser mange og hun baksnakker alltid og er spydig og sånn.

Janne Johanna Denne eleven Snakker negativt om eller til denne eleven Elev nr 14 Denne eleven Snakker negativt om eller til denne eleven Ukentlig eller oftere Av og til Janne Johanna Sandra

Baksnakking og utestenging 1 5 13 7 11 10 2 14 12 6 4 3 9 8 Sort= baksnakking rød= utestenging stiplet linje = av og til hel linje = ofte

Spørsmål om status og makt Hvem mener du er aller mest populær i klassen? Hvem mener du bestemmer aller mest ? ( velg max3) Samlet resultat av hvem som bestemmer mest og minst Bestemmer mest Bestemmer minst 1,1,11,5,11,1,12,13,1,1 osv 7,7,7,7,6,6,7,7,7, osv 5,5,12,12,13,13, osv 6,6,2,2,7,6,2,2,2 2,2,2,2,2,6,7,2,2,2,

HVORDAN STOPPE SKJULT MOBBING? SSStopppe HVORDAN STOPPE SKJULT MOBBING?

STOPP MOBBING Samtale med offer Samtale med plagere Konsekvenser om nødvendig Oppfølging over tid Samtale og samarbeid med forestatte SE: Zero veiledningen om problemløsning i mobbesaker www.uis.no/saf c

Hva kan en forvente at skolen gjør for å stoppe mobbing ? Utfører problem løsende samtaler for å stoppe mobbing Lar mobbing få konsekvenser dersom det fortsetter Samarbeider med andre involverte om problemløsning Hva kan en forvente at foresatte gjør for å stoppe mobbing ? Ha klare forventinger til skolen Lar skolen ha regien Samarbeide om å stoppe mobbingen

Utviklet av Tove Flack INNBLIKK c Godt arbeid begynner med å få innblikk …innblikk gir handlingskompetanse Handlinger må være systematiske og ledsaget av et kjærlig hjerte.

Hva er det som bidrar til vellykkede endringsprosesser i skolen?

Hva kreves ? c Skoler som orienterer seg mot klare mål og kontinuerlig forbedring lykkes på lang sikt Skoler utan slik orientering kan delta i prosjekt etter prosjekt utan å endre seg

Læring i organisasjoner Informasjons Innhenting Hvordan? Når? Hvem ?Hva? Praktisk arbeid avdekking Feil/tabber Suksess Enkeltkretslæring (endre handling) Dobbelkretslæring (endre styrende verdier) Senter for atferdsforskning

Bli mobbet ofte 2 kl 3 kl 4 kl 5kl 6kl 7 kl Samlet 5 elever 2 elever Mobbing på x skole – resultat fra elev undersøkelse Bli mobbet ofte 2 kl 3 kl 4 kl 5kl 6kl 7 kl Samlet 5 elever 2 elever 3 elever ertet 4 3 1 isolert Sparke slå 2 Av lærer Fritid 5 Mobil

Hvor skjer mobbing på x skole ? 2 – 3 klasse: I skolegården – På vei til fra skolen – på SFO 5 trinn: skolegård, klassen, skolevei , garderobe 6 trinn: skolegård – gang – klasserom – andre steder – garderobe – på vei til fra 7 trinn : skolegård – på gang – i garderobe- skolebuss

Plan Klassemøte Fokus på Holdningsarbeid Kurs i Gjennomføre Avdekking Skole nivå Klasse nivå foreldre Individ nivå Klassemøte Fokus på Avdekking Samarbeid om avdekking Kurs i Observasjon Kurs i samtale teknikk Kollega Veiledning Holdningsarbeid Å si ifra sammen Si ifra til voksne Rollespill Gjennomføre Observasjon Avdekkende samtaler si ifra Analysere Evaluere Kvalitet på egenavdekking Avdekking

Innsatsområder Skole nivå Ansvar for Gjennomføring: Tidspunkt Lese Innblikk Kurs i observasjon Veiledning I team av gjennomføring Alle Rektor Innen 1 desember 12 januar kl 14.00 – 16.00 Ved behov på team møter Tirsdager Kl 12.00 – 14.00 Teamleder Avdekking

Prosess- Refleksjon Visjon Refleksjon Handling Ide til prosess endring Avdekking Synlig for: Elever Lærere Foreldre Nærmiljø Skoleeier

Varig endring? Når en snakker om varig endring, tenker en ikke bare på om aktiviteten blir opprettholdt. Det avgjørende er om skolen er i stand til å gå inn i en kontinuerlig endringsprosess der videreutvikling og fornying av aktiviteten er sentralt og aktiviteten blir samordna med nye initiativ både på kort og lang sikt. (Fullan, 2005, Hargreaves og Fink, 2006).