Onsdag 25.8 Orienteringer og innledning Norsk 301: Ibsenseminar Onsdag 25.8 Orienteringer og innledning

Hvorfor lese Ibsen? dannelse ’evig’ tematikk permanent undring avansert tekstforståelse og fordypning i mangefasetterte tekster kulturforvaltning; nasjonale og internasjonale forpliktelser styrke norsklæreridentiteten

Bio-bibliografi biografiske data hele forfatterskapet mellom 1850 og 1899 så godt som utelukkende dramaer (noen få dikt) i Norge før 1864 i Tyskland og Italia fra 1864 til 1891 tilbake i Norge fra 1891

Bio-bibliografi verkfortegnelse 1850 – 1864: historiske dramaer 1864 – 1873: idédramaer 1877 – 1899: samtidsdramaer 4 realistiske dramaer (1877 – 1882) 4 psykologiske dramaer (1884 – 1890) 4 symbolske dramaer (1892 – 1899)

Utgaver ”Hundreårsutgaven” ”Henrik Ibsens skrifter” (HIS) ibsen.net Word-versjonene på våre egne hjemmesider

Innholdet i forfatterskapet 1 ”Bergmanden” – et programdikt? Hammerslagene, både i tekst og rytme Det evig gjentakende i det rytmiske og i rimene Det tunge trokéiske Lete i den mørke dybden, ikke i den lyse høyden Er Ibsen selv en ”Bergmand”?

Innholdet i forfatterskapet 2 like mye filosofi som diktning valg og ansvar fortiden som innhenter oss konfrontasjon med våre tidligere handlinger sosialt fall/sosial stigning menneskelig fall/menneskelig stigning maskespill, tildekking avdekking, avkledning ytre, prektig fasade vs. bakenforliggende elendighet ”STUK”-motivet (jfr. Herman Bangs roman) drifter (kjærlighet, erotikk, sosial anseelse, rikdom, makt) eksistensielle kriser løgn vs. sannhet brikker som én etter én faller på plass relasjoner som er vevd i hverandre NB: Denne lista er på ingen måte uttømmende! Den kan lett gjøres mye lengre – og faktisk også kortere: Temaene er ofte vevd i hverandre i store ”temakretser”, og alltid dreier det seg om valg og ansvar.

Innholdet i forfatterskapet 3 Ibsen i et brev til Bjørnson om sitt møte med antikke skulpturer under arbeidet med Kejser og Galilæer: ”Jeg tør paastaa at der igjennem dette er gaaet op for mig hvad den græske Tragedie var. Denne ubeskrivelig høje, store og stille Glæde i Ansigtets Udtryk, det rigt løvkranste Hoved, der har noget overjordisk svælgende og bakkantinsk, Øjnene, der paa engang ser ind i sig selv og tillige igjennem og langt udover det de ser paa – saaledes var den græske Tragedie.”

Den endelige fasiten? Lag på lag av mening Ingen personer er bærere av Ibsens meninger Paradokser og selvmotsigelser Dr. Relling: ”Mens jeg husker det, herr Werle junior, - brug ikke det udenlandske ord: idealer. Vi har jo det gode norske ord: løgne.” (Vildanden, 5. akt) Eksempler på ”andre” lesninger: Nora – en egoist? Dr. Stockman – et forstokket stabeist? Ellida Wangel – den mest tragiske av alle?

Ibsens dramatiske teknikk etter 1877 in medias res retrospektiv teknikk (tilbakeskuende) fører til: kompresjon og konsentrasjon og sterk intensitet konsentrasjon også i: replikker (ingen replikk er overflødig) persongalleri scenehenvisninger scenens utstyr titteskapsteateret avdekkingsteknikken (avsløringsteknikken, avkledningsteknikken) fra den franske klassiske dramatradisjonen: tidens, stedets og handlingens enhet den femdelte komposisjonen (eksposisjon, knute, krise, peripeti, avslutning)

Innledningene til de 12 samtidsdramaene Alle innledningene

Nivåene på regibemerkningene (sceneanvisningene) NIVÅ 1 (ved innledningen til hver akt) (En rummelig havestue med en dør på den venstre sidevæg og to døre på væggen til højre. I midten af stuen et rundt bord med stole omkring; på bordet ligger bøger, tidsskrifter og aviser. I forgrunden tilvenstre et vindu, og ved samme en liden sofa med et sybord foran. I baggrunden fortsættes stuen i et åbent noget smalere blomsterværelse, der er lukket udad af glasvægge og store ruder. På blomsterværelsets sidevæg til højre er en dør, som fører ned til haven. Gennem glasvæggen skimtes et dystert fjordlandskab, sløret af en jævn regn.) NIVÅ 2 (ved innledningen til hver akt + ved viktige sceneskift inne i akten) (Snedker Engstrand står oppe ved havedøren. Hans venstre ben er noget krumt; under støvlesålen har han en træklods. Regine, med en tom blomstersprøjte i hånden, hindrer ham fra at komme nærmere.) NIVÅ 3 (knyttet til enkeltpersoners replikker) REGINE (med dæmpet stemme). Hvad er det du vil? Bliv stående der du står. Det drypper jo af dig. ENGSTRAND Det er Vorherres regn, det, barnet mit. REGINE Det er fandens regn, er det. ENGSTRAND Jøss' som du snakker, Regine. (halter et par skridt frem i stuen.) Men det var det, jeg vilde sige — (Eksemplene er fra Gengangere).

Transtekstualitet Intertekstualitet Paratekstualitet Metatekstualitet Hypertekstualitet Arketekstualitet

Tekst eller skuespill? (1) etter Morten Nøjgaard: ”Litteraturens univers”, Odense 1976 Medium tekst: Kun verbalteksten (skrift) skuespill: en multimedial ytring Materiale tekst: bare ord skuespill: ord, handling og alle andre elementer som ikke knytter seg til en person Fysisk (sansbarhet) teksten foreligger fysisk og taktilt konkret forestilling som må overværeres

Tekst eller skuespill? (2) etter Morten Nøjgaard: ”Litteraturens univers”, Odense 1976 Hvem står bak? Tekst: én konkret forfatter Skuespill: et team i tillegg til tekstforfatteren (iscenesetter, skuespillere, tonesettere osv.). Alle er bidragsytere til en bestemt tolkning. Tid Tekst: som alle andre litterære tekster Skuespill: skuespillets forløp er simultant med tilskuerens tid Stemmer Tekst: flerstemmigheten ligger i leserens ferdighet i å se flere tolkningsnivåer Skuespill: alltid en synlig og eksplisitt polyfoni

Andre uttrykksmåter enn de verbale i skuespillet etter Morten Nøjgaard: ”Litteraturens univers”, Odense 1976 Lyd Språklyd (uttale, intonasjon, lydstyrke osv.) Ikke-språklig lyd (ekspressive uttrykk, musikk, reallyd) Scenerom Personer (maskering, kostymer) Gjenstander (kulisser, sceneinteriør) Bevegelse Personer (gruppering, gester, minespill, handlinger f. eks. dans) Gjenstander (flytting) Lys Farver Lys som romskapende element

De tre tidsaksene Spilt tid: den tiden handlingen i dramaet strekker seg over (i Ibsens samtidstidsdramaer er dette fra ¾ døgn til et par døgn Oppførelsestid: den tiden det tar å oppføre dramaet som skuespill (I Ibsens samtidsdramaer er dette som regel 2-3 timer) Presentert tid: den tiden vi får vite noe om (med Ibsens retrospektive teknikk blir dette ofte mange år)

Det klassiske dramaets spenningskurve Eksposisjon: presentasjon av personer, miljø og konfliktstoff Knute: motsetningene møtes og det oppstår en konflikt Krise: konflikten tilspisses og én av interessemotsetningene synes å stå overfor et nederlag Peripeti: tilsynelatende løsning, uventet omslag som gir konflikten ny dreining, den definitive konfrontasjon av interessene utsettes, er det mulighet for kompromiss? Avslutning: en slags gjentakelse av krisen men denne gang løses konflikten, motsetningsforholdet oppheves eller blir definitivt.

De tre enheter (delvis etter Aristoteles) Handlingens enhet: Forløpet skal være sterkt konsentrert om én eneste handlingslinje eller konflikt Tidens enhet: spilletiden må være høyst 24 timer Stedets enhet: handlingen må foregå på ett bestemt sted

Oppgaveskriving Forslag til temaer o.likn. Frister og formelle krav Ti bud for skriving av oppgaver