Eksamen vår 2009 Mat og kultur Mat og teknologi Høgskolen i Vestfold
MH 302 Mat og kultur. 15 stp. Læringsmål Etter endt studium skal studentene: kunne tilrettelegge for barn og unges deltakelse i praktisk matlaging arbeide etter hygieniske prinsipper lage mat i tråd med offentlige kostanbefalinger kunne innhente og bevisst anvende kunnskaper om måltids kulturer ha kunnskap om mat som markør for identitet
ha kunnskap om mat og historikk kjenne til prinsipper for mat, matlaging og måltider innen sentrale religioner bruke sanseapparatet bevisst i matlaging og måltider ha kunnskap om helsebegrepet i et flerkulturelt perspektiv ha teoretisk kunnskap om helsefremmende strategier ha kunnskap om ulike kostholdsteorier
Organisering av studiet Studiet er organisert i fire tema; sensorikk helsefremmende strategier matkultur mat og religion Hvert tema går over ca. 3 samlinger med forelesninger, seminar, praktisk arbeid og presentasjoner. Studiet går over studieåret , med ca 2 tema pr semester.
Studieformer, undervisnings- og læringsformer Studentene skal dokumentere læringsprosessene gjennom arbeider/rapporter som bygges opp trinnvis og veiledes frem til temaet avsluttes. Hver rapport skal godkjennes av faglærer og legges i en arbeidsmappe en uke etter temaslutt. Første arbeid skal være gruppebasert.arbeidsmappe
Arbeidsformer /metoder: Innovasjonsarbeid Eksperimentell matlaging Sensorisk mattesting Litteraturstudier Selvstudium Gruppearbeid Veiledning Rapportskriving
Obligatoriske arbeider 4 mappeoppgaver og 4 produkter For å kunne delta i sluttvurderingen/eksamen må materialpenger være betalt fire temabaserte prosesser og produkt være godkjent deltagelse i praktisk arbeid være godkjent
Eksamen Eksamen består av en muntlig høring basert på pensum. Den skal speile studiets overordnede mål. Det gis karakter fra A til F, der karakterene A-E betyr bestått, og F er ikke bestått. Ekstern eller intern sensor. Foreløpig dato tirsdag 5.mai
Pensum mat og kultur Studentene skal utvikle en individuell pensumliste på ca 100 sider. Den skal ivareta målområder som studenten er spesielt opptatt av og godkjennes av faglærer. Resterende 650 sider vil bli oppgitt av faglærer.
Andersson, S. (1987): Matens roller. Bokförlaget Korpen Det kongelige helsedepartementet (2003): Resept for et sunnere Norge. Stortingsmelding nr Tilgjengelig fra: No to-the-Storting-.html?id=452203Dín Religionsvitenskapelig tidsskrift: Tema Mat. Nr No to-the-Storting-.html?id= Hveem, M., Ledsaak,O. (1994):Kompendium i eksperimentell matlaging. Høgskolen i Akershus. Stabekk Helse – og omsorgsdepartementet (2007): Oppskrift for et bedre kosthold. Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen. Tigjengelig fra: [ ]Jonsson, I (2005) Familjemåltiden en hemvist för kulinarisk kulturell kunskap av betydelse för information och utbildning om mat och måltider [internett]. Tilgjengelig fra: [ ] Klepp, K-I Aarø, L E (2004): Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid. Universitetsforlaget. Oslohttp:// Kunnskapsdepartementet (2006): Skolemåltidet i skolen - kunnskapsgrunnlag, nytte- og kostnadsvirkninger og vurderinger av ulike skolemåltidsmodeller. Tilgjengelig fra [ ]: grunnskolen.html?id= grunnskolen.html?id=106566
Matportalen: Matvaretabellen 2006 [Internett]. Tilgjengelig fra Mæland, John G (2005): Forebyggende helsearbeid i teori og praksis. Universitetsforlaget Nasjonalt råd for ernæring (2005): Et sunt kosthold for god helse. Strategisk plan med forslag til tiltak for perioden IS – Tilgjengelig fra: god_helse_35444 ( ) Neegaard, G. Jacobsen, K. A. Reinvang, R. Kvalvaag, R.W. (2004): Når Gud bestemmer menyen: regler om mat og drikke i verdensreligionene. Yrkeslitteratur. Oslo. god_helse_35444 Nes, M., Müller, H., Pedersen, J.I. (2004): Ernæringslære. Landsforeningen for kosthold og helse. Oslo.
Johansson B. (red), G. L. Hansen, S. Hillén, A.Huotilainen, T. M. Jensen, J. Mäkelä, G. Roos (2006)Nordiska barns bilder av mat och ätande. ISBN TemaNord 2006:566. Nordiska ministerrådet, Köpenhamn Tilgjenglig fra: Norsk senter for barneforskning (2003): Barn og mat. Temahefte nr ISSN NR Rusk, G. (1995): Nytelse, næring, kultur. Universitetsforlaget /Gyldendal Sensorisk studiegruppe (1997): Sensorisk analyse. Utdrag. Universitetsforlaget (K) Sosial- og helsedirektoratet (2007): Utviklingen i norsk kosthold. Tigjengelig fra [ ] Sosial- og helsedirektoratet (2005): Mat og måltider i barnehagen. IS Tilgjengelig fra [ ]
Sosial- og helsedirektoratet (2007): Retningslinjer for mat i barnehagen. Tilgjengelig fra _barnehagen_79233/ _barnehagen_79233/ Sosial- og helsedirektoratet (2002): Kostholdsundersøkelse blant 4-åringer. IS – Tilgjengelig fra [ ] Sosial-og helsedirektoratet (2000): Ungkost Tilgjengelig fra Statens helsetilsyn: Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. IK Tilgjengelig fra: miljoerrettet_helsevern_skoler_barnehager_ik-2619.pdf Ulltveit, G. (1993): Norsk mat gjennom tidene. Teknologisk forlag. Utdannings- og forskningsdepartementet (2005): Kunnskapsløftet. Læreplan for grunnskolen og videregående opplæring. Tilgjengelig fra: [ ] Aakervik, G. (2000): Innvandring, helse og mat. Almater forlag. miljoerrettet_helsevern_skoler_barnehager_ik-2619.pdf
MH 302 Mat og teknologi, 15 stp Læringsmål ha prinsipiell kunnskap om matkjeden fra jord til bord ha kunnskap om norsk ernæringspolitikk ha kunnskap om økologisk og bærekraftig matproduksjon kjenne til og forholde seg til sentralt loveverk knyttet til matproduksjon og frambud av mat
Studieformer, undervisnings- og læringsformer For å få innsikt i matkjeden skal studentene gå sammen i grupper på 3-5 og etablere studentbedrift, helst i samarbeid med Ungt entreprenørskap. Forretningsidé skal godkjennes av faglærer. Det skal gjennomføres ca. 10 samlinger hvor fagstoff, studentarbeid presenteres og drøftes. Det er krav om at hver enkelt student skal ha minst en faglig presentasjon. Hver gruppe skal ha minst 4 veiledninger. Forretningsplan utarbeides og det skal skrives en sluttrapport i gruppe som viser prosessen og faglig innsikt
For å nå målene skal studentene arbeide med følgende tema: Produktutvikling Hygiene, Ik- mat Produktmerking Kvalitetssikring Sensoriske tester Produktinformasjon Entreprenørskap Matkjeden fra jord til bord Etisk og bærekraftig matforbruk Mat og økonomi
Eksamen Eksamen består av to deler, en rapport (presentasjonsmappe) som teller 49 % og en muntlig praktisk eksamen som teller 51%. Rapporten presenteres for medstudenter, faglærer og sensor (gruppevis).
Rapporten skal vise: Faglig kunnskap relatert til målformuleringer i studieplanen Kunnskap om produktutvikling Metodeinnsikt i entreprenørskap Faglig bakgrunn for valg av tema / forretningsidé. Kvalitetssikring av produktet Fagstoff /teori som er relevant for produkt og studium Innholdsfortegnelse, kildehenvisninger og -lister skal være i tråd med retningslinjer Maks ord, Times New Roman 12, linjeavstand 1,5.
Foreløpige eksamensdatoer To rapporter leveres Servicetorget tirsdag 12.mai kl Muntlig eksamen i gruppe tirsdag 2.juni. Rekkefølge trekkes siste samling. Det gis en individuell karakter etter skala fra A-F. A-E er bestått karakter. Ny prøve gjennomføres individuelt. For å gå opp til eksamen må studentene ha tilfredsstilt obligatoriske arbeidskrav. Se også Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Vestfold.
Pensum Studentene skal utvikle en individuell pensumliste på ca 350 sider. Den skal ivareta målområder som studenten er spesielt opptatt av og godkjennes av faglærer. Resterende 400 sider vil bli oppgitt av faglærer.
#Austreng, I., Germis M. (2004): Slik spiser de rike. Om norsk kjøttforbruk i globalt perspektiv. FIVH-rapport 2/04. Tilgjengelig fra [ ] (50 s) #Borch, O.J., Kvam, G-T., Stræte, E.P. (2005): Matgründeren. Tapir Akademisk Forlag. Trondheim (190 s) #Halweil, B., Nierenberg,D (2004): Sjekk hva du spiser. I: Jordens tilstand. Worldwatch institutes miljørapport State of the world. (19 s) #Hille, J., (2004): Grønn mat på vent. Utvikling og utfordringer for miljøvennlig mat i Norge. FIVH-rapport 4/04. Tilgjengelig fra: [ ] (30 s) #Holder maten mål? Analyser og resultater , SNT (57 s)
# Å produsere mat, kap 2 (28 s) #Germiso M; 2005, Kortreist, langreist eller vegetarisk? Sammenhengen mellom mat og klimagassutslipp. Framtiden i våre hender (16 s) #Veggeland, F., Berge, S., (2001): Trygg mat – begreper, erfaringer og strategier. Norsk institutt for landbruksforskning. Tigjengelig fra nnhold.shtml [ ] (32 s) nnhold.shtml #Nærings-og handelsdepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet (2004): Se mulighetene og gjør noe med dem. Strategiplan for entreprenørskap i utdanningen. Tilgjengelig fra: planer/2004/Se-mulighetene-og-gjor-noe-med- dem.html?id= [ ] (25 s) planer/2004/Se-mulighetene-og-gjor-noe-med- dem.html?id=102074
#Utdanningsdirektoratet, Bærekraftig utvikling, utdanning for bærekraftig utvikling, Tilgjengelig fra (19 s) #Sosial- og helsedirektoratet (2005): Et sunt kosthold for god helse. Strategiplan. Tilgjengelig fra: [ ] (20 s) #Kompendium utdelt forelesning februar 2008 Vestlandsforskning; Økologi (25 s) #Anbefalinger av en sunnhetsmerking, Sosial og helsedirektoratet og Mattilsynet, 2008 (65s) # Vått og tørt, aktivitetspakke om matvaner, Grønn hverdag (16 s) # Merking av matvarer, Anita Utheim Nesbakken, Mattilsynet, utdelt forelesningsnotater våren 2008 (30 s)
Lover og forskrifter: Forskrift om endring i forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler. Tilgjengelig fra: htmlhttp:// html Forskrift om merking mv av næringsmidler. Tilgjengelig fra: Forskrift om næringsmiddelhygiene. Tilgjengelig fra Generell forskrift for produksjon og omsetning mv. av næringsmidler. Tilgjengelig fra: Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven). Tilgjengelig fra: wift/wiztldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl html&emne=matlov*&& wift/wiztldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl html&emne=matlov*&&
Relevante internettadresser: Debio: Fremtiden i våre hender: Folkehelseinstituttet: Matportalen: Informasjon fra offentlige myndigheter: Mattilsynet: SIFO: Statens institutt for forbruksforskning: Sosial- og helsedirektoratet: Ungt entreprenørskap: Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Tilgjengelig fra: