Eksamen vår 2009 Mat og kultur Mat og teknologi Høgskolen i Vestfold.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
PROBLEMBASERT LÆRING VED MEDISINSTUDIET I OSLO
Advertisements

Hvordan skrive en vitenskapelig artikkel?
Hvordan gjennomføre eksamen etter ny eksamensordning?
Samarbeidsseminar om tvangsekteskap
Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning ablu
Geografiprosjekt Uke Innlevering 20.mars kl
Det er MIN kropp det gjelder! Et sunnere liv for jenter og kvinner med somalisk kulturbakgrunn Pilotprosjekt høsten 2009.
Ingeniørfaglig innføringsemne Evaluering av gjennomføring høsten 2011 ved HiG, HiOF, HiBu, HiVe og UiA Førstelektor Fred Johansen, HiG.
Pedagogikk 102 Våren 2008 Arbeidskrav og vurdering.
Teknologi og forskningslære
Seksjonsleder/hygienesykepleier
Ue.no Studentbedrift Høyere utdanning FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE.
Velkommen! Norsk 101 (5-10 trinn).
Nokre prinsipp •Modulbasert og studiepoenggivande som hovudprinsipp •Fleksibilitet •Praksisnært Studiepoeng ved obligatorisk frammøte og gjennomføring.
ENTREPRENØRSKAP FOR LÆRERE OG SKOLELEDERE Videreutdanning 30 studiepoeng Entreprenørskap i skolen Entreprenørskap er et utdanningsmål og en opplæringsstrategi.
Ad. oppsummering av FINF4001
SKOLERING I GJENNOMFØRING AV MUNTLIG EKSAMEN I KUNNSKAPSLØFTET
Oslo Kommune Karen Lassen
Rapport - bedrift Sammendrag Innholdsfortegnelse
Fagtekst i pedagogikk Arbeidskrav
Arenaer for utforskning 2009  Introduksjon og informasjon  basisgruppene etableres to og to diskuterer evt. overordnet tema velger representanter til.
Mat i barnehagen Forskrifter og andre dokumenter
Pedagogisk utviklingsarbeid Oversikt studiet. Plan - oversikt Uke 10: Prosjekt og prosjektorganisering i yrkessammenheng. Kvalitet i pedagogisk arbeid,
Informasjonsmøte for 10. trinn 10. mars 2009 kl:18.30 – 19.30
10/07/2014Wenstøp: STR 2400 Kursopplegg Nydalen1 STR 2400 Strategi Kursopplegg Fred Wenstøp.
Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere
Førsteamanuensis Vidar Gynnild, NTNU
Muntlig eksamen realfag: Retningslinjene for lokalt gitt eksamen i Oppland fylkeskommune: Realfag 7.april 2008.
Hverdagen for Ruth og Sissel.
Opplæring; Lov om kommunale helse – og omsorgstjenester kapittel 9:
Borre ungdomsskole
Organisering og arbeidet i kommunene
Ny etterutdanning i elevvurdering Nils Ole Nilsen.
Helseetaten Forskrifter og andre dokumenter
Studieplanarbeid.
Temamøte Skole 2. februar 2009 Velkommen !. Skolen og grenda.
Fagartikkelen Arbeidskrav for å få gå opp til muntlig eksamen våren 2009.
Pedagogikk 102 Våren 2009 Arbeidskrav og vurdering.
MAS 1500 Vest-Europeisk historie
Småbarnspedagogikk Fordypningsenhet vår 2007 Pedagogisk arbeid med barn fra null til tre år.
Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter
Cecilie Gangsø GLU EKSAMEN I PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP.
Nov.2008 HDH Eksamensforberedelser F2A og F2B. nov.2008 HDH Mål 2. semester Utvikle en etisk reflektert holdning til og faglig forståelse av mangfold.
Om å skrive fordypningsoppgave i pedagogikk
Eksamen i Pel. GLU Mattias Øhra og Camilla Wiig.
Norges offentlige utredninger NOU 2003: I første rekke Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle ___________________________________________________________.
Informasjon om Bacheloroppgave
Eksamen og standpunktkarakterer på Ytre Arna skule
Nye studiemodeller på Drift av datasystemer, Informasjonsbehandling og IT-støttet bedriftsutvikling Geir Ove Rosvold Svend Andreas Horgen Greta Hjertø.
Sykling på skoleveien – trygt frem og hjem 1. Sykling er bra for alle Trygg Trafikk – Statens vegvesen – Helsedirektoratet – Syklistenes landsforening.
Are Raklev Teoretisk fysikk, rom FØ456, FYS Kvantefysikk.
Forelesningsfri undervisning – økt læringsutbytte? Førsteamanuensis Kjersti Mordal Moen Høgskolelektor Vidar Hammer Brattli.
Emnebeskrivelse Matematikk spiller en stor rolle i moderne samfunnsliv. Kunnskaper i matematikk er ofte avgjørende for yrkesvalg og senere karriere.
Elektroniske mapper som arbeids- og evalueringsform Anders Tveit, Institutt for samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI
Bærekraftig forbruk Utfordringer! Hvordan ivareta målområdene i egen heimkunnskapshverdag?
Foreldremøte 10. trinn Ås ungdomsskole 14. Oktober 2016.
Hva synes dere er det viktigste innholdet i fagene?
Eksamen og standpunktkarakterer på Ytre Arna skule
Ad. oppsummering av FINF4001
Om arbeidet med bacheloroppgave, DRI3001
En gjennomgang av Opplegget Frister Informasjonskilder
Det eksterne blikket på eksamen Erfaringer med tilsynssensor
Debio – 1940 Bjørkelangen Åpningsside. Formålet med presentasjonen er å gi tilhører innsikt og forståelse i hvorfor Debio.
Fagsamling Elektro Inger Forseth Thon Bodø
ABC opplæringen som metode
STR 2400 Strategi Kursopplegg
En gjennomgang av Opplegget Frister Informasjonskilder
En gjennomgang av Opplegget Frister Informasjonskilder
Eksamen Sluttvurdering- regelverk Skolebasert kompetanseutvikling
Utskrift av presentasjonen:

Eksamen vår 2009 Mat og kultur Mat og teknologi Høgskolen i Vestfold

MH 302 Mat og kultur. 15 stp. Læringsmål Etter endt studium skal studentene:  kunne tilrettelegge for barn og unges deltakelse i praktisk matlaging  arbeide etter hygieniske prinsipper  lage mat i tråd med offentlige kostanbefalinger  kunne innhente og bevisst anvende kunnskaper om måltids kulturer  ha kunnskap om mat som markør for identitet

 ha kunnskap om mat og historikk  kjenne til prinsipper for mat, matlaging og måltider innen sentrale religioner  bruke sanseapparatet bevisst i matlaging og måltider  ha kunnskap om helsebegrepet i et flerkulturelt perspektiv  ha teoretisk kunnskap om helsefremmende strategier  ha kunnskap om ulike kostholdsteorier

Organisering av studiet  Studiet er organisert i fire tema; sensorikk helsefremmende strategier matkultur mat og religion  Hvert tema går over ca. 3 samlinger med forelesninger, seminar, praktisk arbeid og presentasjoner. Studiet går over studieåret , med ca 2 tema pr semester.

Studieformer, undervisnings- og læringsformer  Studentene skal dokumentere læringsprosessene gjennom arbeider/rapporter som bygges opp trinnvis og veiledes frem til temaet avsluttes.  Hver rapport skal godkjennes av faglærer og legges i en arbeidsmappe en uke etter temaslutt. Første arbeid skal være gruppebasert.arbeidsmappe

Arbeidsformer /metoder:  Innovasjonsarbeid  Eksperimentell matlaging  Sensorisk mattesting  Litteraturstudier  Selvstudium  Gruppearbeid  Veiledning  Rapportskriving

Obligatoriske arbeider  4 mappeoppgaver og 4 produkter  For å kunne delta i sluttvurderingen/eksamen må materialpenger være betalt  fire temabaserte prosesser og produkt være godkjent  deltagelse i praktisk arbeid være godkjent

Eksamen  Eksamen består av en muntlig høring basert på pensum.  Den skal speile studiets overordnede mål.  Det gis karakter fra A til F, der karakterene A-E betyr bestått, og F er ikke bestått.  Ekstern eller intern sensor.  Foreløpig dato tirsdag 5.mai

Pensum mat og kultur  Studentene skal utvikle en individuell pensumliste på ca 100 sider. Den skal ivareta målområder som studenten er spesielt opptatt av og godkjennes av faglærer. Resterende 650 sider vil bli oppgitt av faglærer.

 Andersson, S. (1987): Matens roller. Bokförlaget Korpen Det kongelige helsedepartementet (2003): Resept for et sunnere Norge. Stortingsmelding nr Tilgjengelig fra: No to-the-Storting-.html?id=452203Dín Religionsvitenskapelig tidsskrift: Tema Mat. Nr No to-the-Storting-.html?id=  Hveem, M., Ledsaak,O. (1994):Kompendium i eksperimentell matlaging. Høgskolen i Akershus. Stabekk  Helse – og omsorgsdepartementet (2007): Oppskrift for et bedre kosthold. Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen. Tigjengelig fra: [ ]Jonsson, I (2005)  Familjemåltiden en hemvist för kulinarisk kulturell kunskap av betydelse för information och utbildning om mat och måltider [internett]. Tilgjengelig fra: [ ] Klepp, K-I Aarø, L E (2004): Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid. Universitetsforlaget. Oslohttp://  Kunnskapsdepartementet (2006): Skolemåltidet i skolen - kunnskapsgrunnlag, nytte- og kostnadsvirkninger og vurderinger av ulike skolemåltidsmodeller. Tilgjengelig fra [ ]: grunnskolen.html?id= grunnskolen.html?id=106566

 Matportalen: Matvaretabellen 2006 [Internett]. Tilgjengelig fra Mæland, John G (2005): Forebyggende helsearbeid i teori og praksis. Universitetsforlaget Nasjonalt råd for ernæring (2005): Et sunt kosthold for god helse. Strategisk plan med forslag til tiltak for perioden IS – Tilgjengelig fra: god_helse_35444 ( ) Neegaard, G. Jacobsen, K. A. Reinvang, R. Kvalvaag, R.W. (2004): Når Gud bestemmer menyen: regler om mat og drikke i verdensreligionene. Yrkeslitteratur. Oslo. god_helse_35444  Nes, M., Müller, H., Pedersen, J.I. (2004): Ernæringslære. Landsforeningen for kosthold og helse. Oslo.

 Johansson B. (red), G. L. Hansen, S. Hillén, A.Huotilainen, T. M. Jensen, J. Mäkelä, G. Roos (2006)Nordiska barns bilder av mat och ätande. ISBN TemaNord 2006:566. Nordiska ministerrådet, Köpenhamn Tilgjenglig fra:  Norsk senter for barneforskning (2003): Barn og mat. Temahefte nr ISSN NR Rusk, G. (1995): Nytelse, næring, kultur. Universitetsforlaget /Gyldendal Sensorisk studiegruppe (1997): Sensorisk analyse. Utdrag. Universitetsforlaget (K) Sosial- og helsedirektoratet (2007): Utviklingen i norsk kosthold. Tigjengelig fra [ ] Sosial- og helsedirektoratet (2005): Mat og måltider i barnehagen. IS Tilgjengelig fra [ ]

 Sosial- og helsedirektoratet (2007): Retningslinjer for mat i barnehagen. Tilgjengelig fra _barnehagen_79233/ _barnehagen_79233/  Sosial- og helsedirektoratet (2002): Kostholdsundersøkelse blant 4-åringer. IS – Tilgjengelig fra [ ]  Sosial-og helsedirektoratet (2000): Ungkost Tilgjengelig fra  Statens helsetilsyn: Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. IK Tilgjengelig fra: miljoerrettet_helsevern_skoler_barnehager_ik-2619.pdf Ulltveit, G. (1993): Norsk mat gjennom tidene. Teknologisk forlag. Utdannings- og forskningsdepartementet (2005): Kunnskapsløftet. Læreplan for grunnskolen og videregående opplæring. Tilgjengelig fra: [ ] Aakervik, G. (2000): Innvandring, helse og mat. Almater forlag. miljoerrettet_helsevern_skoler_barnehager_ik-2619.pdf

MH 302 Mat og teknologi, 15 stp  Læringsmål  ha prinsipiell kunnskap om matkjeden fra jord til bord  ha kunnskap om norsk ernæringspolitikk  ha kunnskap om økologisk og bærekraftig matproduksjon  kjenne til og forholde seg til sentralt loveverk knyttet til matproduksjon og frambud av mat

Studieformer, undervisnings- og læringsformer  For å få innsikt i matkjeden skal studentene gå sammen i grupper på 3-5 og etablere studentbedrift, helst i samarbeid med Ungt entreprenørskap.  Forretningsidé skal godkjennes av faglærer.  Det skal gjennomføres ca. 10 samlinger hvor fagstoff, studentarbeid presenteres og drøftes.  Det er krav om at hver enkelt student skal ha minst en faglig presentasjon.  Hver gruppe skal ha minst 4 veiledninger.  Forretningsplan utarbeides og det skal skrives en sluttrapport i gruppe som viser prosessen og faglig innsikt

For å nå målene skal studentene arbeide med følgende tema:  Produktutvikling  Hygiene, Ik- mat  Produktmerking  Kvalitetssikring  Sensoriske tester  Produktinformasjon  Entreprenørskap  Matkjeden fra jord til bord  Etisk og bærekraftig matforbruk  Mat og økonomi

Eksamen  Eksamen består av to deler, en rapport (presentasjonsmappe) som teller 49 % og en muntlig praktisk eksamen som teller 51%.  Rapporten presenteres for medstudenter, faglærer og sensor (gruppevis).

Rapporten skal vise:  Faglig kunnskap relatert til målformuleringer i studieplanen  Kunnskap om produktutvikling  Metodeinnsikt i entreprenørskap  Faglig bakgrunn for valg av tema / forretningsidé.  Kvalitetssikring av produktet  Fagstoff /teori som er relevant for produkt og studium  Innholdsfortegnelse, kildehenvisninger og -lister skal være i tråd med retningslinjer  Maks ord, Times New Roman 12, linjeavstand 1,5.

Foreløpige eksamensdatoer  To rapporter leveres Servicetorget tirsdag 12.mai kl  Muntlig eksamen i gruppe tirsdag 2.juni. Rekkefølge trekkes siste samling.  Det gis en individuell karakter etter skala fra A-F. A-E er bestått karakter. Ny prøve gjennomføres individuelt.  For å gå opp til eksamen må studentene ha tilfredsstilt obligatoriske arbeidskrav.  Se også Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Vestfold.

Pensum  Studentene skal utvikle en individuell pensumliste på ca 350 sider. Den skal ivareta målområder som studenten er spesielt opptatt av og godkjennes av faglærer. Resterende 400 sider vil bli oppgitt av faglærer.

 #Austreng, I., Germis M. (2004): Slik spiser de rike. Om norsk kjøttforbruk i globalt perspektiv. FIVH-rapport 2/04. Tilgjengelig fra [ ] (50 s)  #Borch, O.J., Kvam, G-T., Stræte, E.P. (2005): Matgründeren. Tapir Akademisk Forlag. Trondheim (190 s)  #Halweil, B., Nierenberg,D (2004): Sjekk hva du spiser. I: Jordens tilstand. Worldwatch institutes miljørapport State of the world. (19 s)  #Hille, J., (2004): Grønn mat på vent. Utvikling og utfordringer for miljøvennlig mat i Norge. FIVH-rapport 4/04. Tilgjengelig fra: [ ] (30 s)  #Holder maten mål? Analyser og resultater , SNT (57 s)

 # Å produsere mat, kap 2 (28 s)  #Germiso M; 2005, Kortreist, langreist eller vegetarisk? Sammenhengen mellom mat og klimagassutslipp. Framtiden i våre hender (16 s)  #Veggeland, F., Berge, S., (2001): Trygg mat – begreper, erfaringer og strategier. Norsk institutt for landbruksforskning. Tigjengelig fra nnhold.shtml [ ] (32 s) nnhold.shtml  #Nærings-og handelsdepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet (2004): Se mulighetene og gjør noe med dem. Strategiplan for entreprenørskap i utdanningen. Tilgjengelig fra: planer/2004/Se-mulighetene-og-gjor-noe-med- dem.html?id= [ ] (25 s) planer/2004/Se-mulighetene-og-gjor-noe-med- dem.html?id=102074

 #Utdanningsdirektoratet, Bærekraftig utvikling, utdanning for bærekraftig utvikling, Tilgjengelig fra (19 s)  #Sosial- og helsedirektoratet (2005): Et sunt kosthold for god helse. Strategiplan. Tilgjengelig fra: [ ] (20 s)  #Kompendium utdelt forelesning februar 2008 Vestlandsforskning; Økologi (25 s)  #Anbefalinger av en sunnhetsmerking, Sosial og helsedirektoratet og Mattilsynet, 2008 (65s)  # Vått og tørt, aktivitetspakke om matvaner, Grønn hverdag (16 s)  # Merking av matvarer, Anita Utheim Nesbakken, Mattilsynet, utdelt forelesningsnotater våren 2008 (30 s)

 Lover og forskrifter:  Forskrift om endring i forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler. Tilgjengelig fra: htmlhttp:// html  Forskrift om merking mv av næringsmidler. Tilgjengelig fra:  Forskrift om næringsmiddelhygiene. Tilgjengelig fra  Generell forskrift for produksjon og omsetning mv. av næringsmidler. Tilgjengelig fra:  Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven). Tilgjengelig fra: wift/wiztldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl html&emne=matlov*&& wift/wiztldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl html&emne=matlov*&&

 Relevante internettadresser:  Debio:  Fremtiden i våre hender:  Folkehelseinstituttet:  Matportalen: Informasjon fra offentlige myndigheter:  Mattilsynet:  SIFO: Statens institutt for forbruksforskning:  Sosial- og helsedirektoratet:  Ungt entreprenørskap:  Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Tilgjengelig fra: