Rammebetingelser på flyktningfeltet Spesialrådgiver Nina Gran, KS

Integreringstilskuddet 2009 År 1: 140 000 (barn 120 000) År 2: 141 000 År 3: 125 000 År 4: 75 000 År 5: 70 000 551 000 (barn 531 000)

Integreringstilskuddet Tildeles de 3 første årene for familiegjenforente til personer med opphold på humanitært grunnleg. Over 5 år for familiegjenforente til personer med politisk opphold

Tildeling av integreringstilskuddet ÅR 1: etter krav til IMDi År 2-5: automatisk etter registrering i folkeregisteret VED FLYTTING fraflyttingskom. tilflyttingskom 1. kvart 1/8 7/8 |2.kvart 3/8 5/8 3.kvart 5/8 3/8 4.kvart 7/8 1/8 Hvis personer bosettes 2. halvår og flytter innen utgangen av året, deles tilskuddet 50/50

Utvikling av Integreringstilskuddet 1991: 240 000 2000: 300 000 2001: 365 000 2004: 393 000 2006: 450 000 (430 000 barn) 2007: 476 000 (456 000 barn) 2008: 496 000 (476 000 barn) 1.7.08 515 000 2009: 551 000 (531 000 barn) Fra 2000 til 2001 økte integreringstilskuddet like mye som det hadde gjort på de første 9 år! Første gang på flere år at KS`krav (som følge av beregningsutvalgets resultat) ble fulgt opp.

Beregningsutvalget Skal kartlegge alle utgifter kommunene har til bosetting, integrering de første 5 årene, og årlige utgifter til voksenopplæring. Resultatene skal være et grunnlag for å vurdere neste års størrelse på integreringstilskuddet. 4 personer fra staten 4 personer KS/kommuner Årlig undersøkelse i 20-22 kommuner mellom 35-40% av målgruppa

Integreringstilskuddet: Kartlegger Sosialhjelp Introduksjonsstønad Administrasjon og integreringstiltak Helseutgifter (stipuleres)

Utgifter under integreringstilskuddet

Kommunenes utgiftsområder

Introduksjonsstønad og sosialhjelp

Utgifter og tilskudd

Grunnskolen Tilskudd til grunnskoleopplæring ligger i kommunenes rammetilskudd Fram til 2005 var det et eget tilskudd til elever i grunnskolen: ekstra norsk, tospråklig undervsining og morsmål. Skulle idekke 90% a utgiftene. I realiteten dekket det 30 – 50 % etter hvert, pga at tilskuddet ikke ble økt med kostnadsutviklingen. Dette er nå lagt inn i rammen.

Tilskudd til å dekke egenandel til ekstra norsk og morsmål Kr 9 900 pr barn i grunnskolealder Tildeles over samme periode som integreringstilskuddet utløses.

Ekstra engangstilskudd til personer over 60 år Kr 130 500 utbetales for alle som har fylt 60 år ved bosetting. Utbetales samtidig med 1 års integreringstilskudd

Bosetting av personer med kjente funksjonshemminger Tilskudd 1 Satsen for engangstilskuddet ved bosetting av personer med kjente funksjonshemminger opprettholdes på kr 146 200. Tilskudd 2: Ut over dette kan det søkes om tilskudd til ressurskrevende brukere på til inntil kr 730 800 per år i inntil 5 år. NB: Kan også søkes for personer med atferdsproblemer Dette bør være godkjent før bosetting. Tilskudd til ressurskrevende brukere: 85% av utgifter utover 800 000

Tilskuddsordninger ved bosetting av enslige mindreårige Integreringstilskudd: 531 000 Enslig mindreårig tilskudd 115 850 pr år inntil det året en fyller 20 År en utbetales etter oppholdstid i kommunen. (ikke som ved integreringstilskuddet, hele året) Redusert egenandel ved barnevernsvedtak: Alt over kr 13 160 refunderes Økt boligtilskudd til 40% for e m med oppfølgingsbehov.

Bosetting av enslige mindreårige Totalt 120 kommuner er forespurt om å bosette 770 enslige mindreårige i 2009. Tilgjengelig ca 450 vedtaksplasser for EM.  357 bosettingsklare EM pr idag Herav: 45: under 15 256: 15 - 18 56: over 18 år Si noe om hvem de er

Eks utgifter enslige mindreårige Ved barnevernstiltak i 5 år: Samlet År tilskudd - Egenandel = Rest tilsk. 215 850 157 920 57 930 2 256 850 157 920 98 920 3 240 850 157 920 82 930 4 180 850 157 920 32 930 5 175 850 157 920 27 930 Rest tilskudd over 5 år: 300 650

Eks på utgifter til EM bosatt 15 år EM+integr- ÅR tilskudd - Utgifter = Rest tilsk. 215 850 132 000 82 850 2 256 850 132 000 124 850 3 240 850 132 000 108 850 4 180 850 ? 100 000? 5 175 850 ? 100 000? 6 115 850 ? 115 850? 1 186 100 633 400

Bosetting av enslige mindreårige I fosterhjem (vanligvis de yngste) Hos familie fra hjemlandet Bokollektiv med heldøgns tilsyn Bokollektiv med tilsyn deler av døgnet Bofellesskap med oppfølging (for de eldste) Hybel med vertsfamilie som utleier og oppfølgingstjeneste (Trondheim) Hybel med oppfølging og kontaktfamilie Hybel med oppfølging fra flyktning- kontoret. Mange kommuner etablerer bofellesskap uten barnevernsvedtak for de eldste.

Økonomi – Oppfølging med forsterket hybel: (eks fra Trondheim) Ytelser til ungdommer Livsopphold til enhver tids gjeldende satster i TK p.t. kr. 4860 pr. mnd. Telefon kr. 200 støtte til ungdommer som har slektning i hjemlandet Buss til enhver tids gjeldende satser i TK p.t kr. 410 for elever Ungdommer får i tillegg til husvert timebasert oppfølging. 40 timer de 3 første mnd og etter hvert reguleres alt ettersom ungdommens behov endres Godtgjøring for husvert: husvertgodtgj. 50% av fosterhjemsarb.godtgjøring p.t kr. 2957,- utgiftsdekning husvert. 50% av fosterhjemsutg.dekning p.t kr. 3101,- Husleie og strøm (husleie maksimalt kr. 4000 + strøm)

Husvert - forsterket hybel(eks Trondheim): Det stilles ikke krav til spesiell utdanning eller yrkespraksis, men at husverten i et totalbilde skal ha en kompetanse på å arbeide med barn og unge, og ha en motivasjon for å bidra som en positiv støtte i deres liv, og at de anses som stabile over tid. Oppdragsavtale, som regulerer husvertens støttefunksjon, godtgjøring og varighet på tiltaket, samt avtale om veiledning Husleiekontrakt - inngås mellom ungdommen/verge og husvert i et samarbeid med saksbehandler i forvaltning.

Tilbakemeldinger fra mottak og kommuner Ikke barn, men ungdom Mange ressurssterke Bedre resultater enn andre unge enslige Ikke nødvendigvis store barnevernsressurser Kun 1/3 av em under barnevernet i dag Alderstesting. Yngre em i mottak/kommuner i dag enn tidligere Ikke samme problemer som andre barnevernsbarn, men flyktningspesifikke problemstillinger som traumer, savn av venner familie,

Det de trenger er utdanning! i 2008 hadde vi 33 vedtaksplasser til disposisjon pr. dags dato har vi 58 vedtaksplasser til disposisjon, Ørsta har sagt ja til 5, og Tingvoll stiller seg positiv til å bosette 4 Foto: Colourbox 24

Tilskudd til norsk og samfunnskunnskap 2009: Per capita tilskuddet . År               Høy sats :  Lav sats : 1 23 000 8 600 2            32 800 12 300 3                29 300 10 900 4                  9 400 3 500 5                9 400 3 500 Totalt: kr 103 900 38 800

Per capita tilskuddet, tillegg Basistilskudd på kr 150 1-3 deltakere. Basistilskudd på kr 390 000 til alle kommuner med 4-150 deltakere. Dette gjelder også alle kommuner i interkommunalt samarbeid. Tilskuddet fordeles fortsatt over 5 år, Resultattilskudd: kr 5300 pr muntlig/skriftlig prøve.

Utgiftsutvikling norskoplæring, vo

Kommunenes utgifter (overskudd-underskudd)

Erfaringer med VO tilskuddet i 08/09 Kommuner med få deltakere klarer seg pga: Basistilskuddet Usikkert hvor grensen går, signaler om at kommuner med over 100 deltakere faller dårlig ut. Faktorer som bidrar til at driften sikres: Interkommunalt samarbeid Asylmottak i kommunen KS` forslag: tilskuddet økes med 25% tildeles over 3 år utløses ved oppstart

Konsekvenser ved ny ordning Tidsperioden for tildeling faller ikke sammen med utgiftene Det kan bli mye oppfølgingsarbeid med overføringer kommuner imellom. Usikkert hvor mye av tilskuddet som vil tilfalle vertskommunen for asylmottak. Usikkerhet mht resultattilskuddet. Mer arbeid med registrering Redusert tilskudd til de fleste kommuner STØRRE GRUPPER OG FÆRRE TIMER PR UKE

Konsekvenser av dagens ordning Tidsperioden for tildeling faller ikke sammen med utgiftene - kommunene mottar tilskudd for et visst antall personer uavhengig om de er under opplæring. Det er mye oppfølgingsarbeid med overføringer kommuner imellom. - flytting fra mottak - flytting til andre kommuner under opplæring - flytting til andre kommuner etter endt opplæring Usikkert mht hvor stor andel av tilskuddet som går til asylmottakskommunen. Usikkerhet omkring siste års tilskudd pga flytting

Konsekvenser forts. Usikkerhet mht resultattilskuddet. Mange stryker eller går ikke opp til testen. Mer arbeid med registrering/oppfølging Redusert tilskudd til de fleste kommuner Ordningen opmuntrer til interkommunalt samarbeid STØRRE GRUPPER OG FÆRRE TIMER

Innkreving av per capita tilskuddet BOSETTING - TILFLYTTING Bosetting av overføringsflyktninger, familiegjenforente: krav NIR Bosetting fra asylmottak: krav til mottakskommunen fordeles 1/8-7/8, 3/8-5/8 avhengig av botid. Flytting fra andre kommuner. Krav sendes fraflyttingskommunen (samme fordeling 1,3,5,7/8) Kreve inn tilskudd for alle som bor i kommunen, uavhengig om de er i opplæring FLYTTING TIL ANDRE KOMMUNER Kommunen vil motta krav fra tilflyttingskommunen i flytteåret (samme fordeling) Etterfølgende år vil tilskuddet gå til ny bosettingskommune uavhengig om opplæringen er avsluttet (testen bestått). Dersom en person utløser 1 års tilskudd høsthalvåret og deretter flytter, skal tilskuddet deles på 2 mellom kommunene TVISTER KOMMUNENE IMELLOM: SENDES FYLKESMANNEN

ORGANISERING AV FLYKTNINGARBEIDET

FLYKTNINGARBEID OG NAV 3 MULIGHETER: FORPLIKTENDE SAMARBEIDSAVTALE SAMLOKALISERING INTEGRERING

HVIS INTEGRERING Hva skal inn i NAV? Hele flyktningarbeidet Kun introduksjonsordningen UTFORDRINGER I Å SKILLE: Introduksjonsprogram og Voksenopplæring Introduksjonsprogram og øvrige flyktningarb.

FORDELER VED INNLEMMELSE I NAV Fokus på arbeid, viktig for flyktninger Sikre at flyktninger mottar de samme tilbud som alle andre innbyggere på alle områder flyktningen vil få færre tjenesteaktører å forholde seg til unngår å bli kasteball mellom flyktningtjenesten og andre. innvandrerspesifikk kompetanse vil få større nedslagsfelt i det kommunale tjenesteapparat fysisk samlokalisering gir økt nærhet, forenkler samarbeid , øker tilgjengelighet at alle tjenesteytere(virksomheter) ”kjenner” flyktningen fra han blir bosatt, bedrer mulighetene for individuell rådgivning og tilrettelegging kvalitetssikring/effektivisering ved tverrfaglig samarbeid som sikrer eks. trygderettigheter, samordning av stønader, reaksjoner/sanksjoner på fravær, tilbakemeldinger av ulik karakter unngår risikoen for å bli i rollen som ”flyktning” over lengre tid innarbeide rutiner i bruk av tolk, spesielt i 1.linje tjenesten og i forhold til de ulike tjenesteytere

ULEMPER VED INNLEMMELSE I NAV stort behov for rådgivning og veiledning spesielt i en startfase, nøye tidsvurderinger av arbeidet opp mot en flyktning kontra andre tjenestemottakere nødvendig med egen kompetanse på flyktning og innvandrerfeltet – mister noe viktig hvis alle blir generalister Reduserer mulighetene for sammenslåing/samlokalisering av flyktningkontor og VO

Erfaringer fra flyktningtjenestene Alle er fornøyd med større tilknytning til NAV mht samarbeid rundt arbeidsmarkedstiltak De som er helt integrert i NAV er mindre fornøyd De som fortsatt fungerer som en egen tjeneste innenfor NAV kontoret er mest fornøyd. Mange savner en mer ”åpen dør” slik man gjerne har på et flyktningkontor.

Hva er lurt? NAV er et ”tog” i bevegelse – det er viktig å kople seg på Integrering i NAV eller ikke er sannsynligvis ikke det viktigste spørsmålet Et godt samarbeid med NAV er avgjørende Det bør foretas en grundig gjennomgang i hver kommune for å avgjøre valg av modell

VERTSKOMMUNER FOR ASYLMOTTAK Uansett om det er private eller kommunen som er driftsoperatør, så mottar kommunen en kompensasjon for oppgaver de pålegges som vertskommune.

Vertskommunekompensasjonen Grunntilskudd: kr 392 000 pr kommune Pr cap.tilskudd: 4 200 pr person Forsterket mottak: kr 102 100 pr person + grunntilskuddet Enslig mindreårig m: 11 100 pr person Et asylmottak med 100 beboere utløser 810 000 i vertskommunekompensasjon.

Tilskudd til grunnskoleopplæring av barn og unge i statlige asylmottak Barn og unge (6-15 år) i asylmottak har rett og plikt til grunnskoleundervisning. Det gis tilskudd til ordinær grunnskoleopplæring (statsbudsjettet kap 225 post 64). I 2009 er tilskuddsbeløpet kr 67 000 per elev/ skoleår. Beløpet fordeles på 10 måneder. Tilskuddet til barn og unge i mottak skal også dekke særskilt norskopplæring, tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring. Tilskuddet gis også til opplæring av ungdom mellom 16-18 år som ikke har utdanning tilsvarende norsk grunnskole. I tillegg har også disse elevene rett til spesialundervisning og tilrettelagt undervisning jf Opplæringslovens § 5. Dersom kommuner har netto driftsutgifter til spesialundervisning utover grunnskoletilskuddet, er det per i dag ingen andre ordninger som finansierer dette for elever som ikke er bosatt i kommunen.

Barnevern i asylmottak Kommunene skal få dekket egenandelen ved barnevernsvedtak til barn i asylmottak. kr 20 900 pr mnd. (kommunens egenandel ved barnevernsutgifter) Ressurskrevende brukere i asylmottak Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester omfatter også asylsøkere. I 2008 dekkes inntil 85 % av netto lønnsutgifter som overstiger kr 800 000.

Voksenopplæring for asylsøkere Asylsøkere over 18 år kan få 250 timer norskopplæring. De har ingen rett og plikt. Tilskuddet er på 16 200 pr person. Tildeles første året i mottak Personene registreres i NIR for å utløse tilskuddet. Tilskuddet gjelder ikke personer 16-18 år da de faller inn under overgangsordningen. Asylsøkere kan gå opp til gratis prøver i norskundervisningen

Innvandring