EXFAC03-MVIT Forelesning 4 Meningstradisjonen Pensum: Kjørup, Eco, Fairclough, Vagle et al.

To syn på mening Mening som vilje og intensjon Mening som regler vi er underlagt

Menings-tradisjonens sentrale premisser Kommunikasjon er bare mulig fordi den er basert på et sett av regler som er felles for kommunikasjonens parter Disse reglene er selvfølgeliggjorte men likevel sosialt bestemte, ikke naturlige Studiet av mening er studiet av konnotasjoner (felles merbetydninger), ikke private assosiasjoner

Strukturell lingvistikk Lingvistikken som modervitenskap: vitenskapeliggjøring av teksttolkningen Forskningsfokus på språkets struktur (langue), ikke dets bruk (parole) Ferdinand de Saussure: ”læren om tegnenes liv i samfunnet” Konvensjonelle tegn: mening som innbyrdes relasjoner, ikke referanse til en ytre verden

Semiotikken og meningens byggverk (Hjelmslev/Barthes) Grunnbegreper: Denotasjon Konnotasjon/kode Myte Eksempel: Hode på mynt Konge/kongeverdighet Monarkiet

Meningstradisjon og kritikk Konvensjonaliteten og ”mistankens hermeneutikk” Fra en innlevende (eksegetisk) tolkning av skriftkulturen/mediene til en ideologikritisk tolkning av massemediene Fortsettelse av arven fra massekultur-kritikken Del av radikaliseringen av akademia som topper seg på og 70-tallet

Meningstradisjonens massemedieforskning Hovedfigurer: Roland Barthes, Umberto Eco, Christian Metz Analyser av makro-tegnstrukturer i medietekster: narrative og tematiske strukturer Strukturalistisk semiotikk brukes til å kartlegge skjematiske, repetitive og formulaiske trekk Vekt på mytisk/ideologiske funksjoner

Ecos James Bond-analyse: tematiske grunnmotsetninger Bond - Skurk Skurk - Kvinne Kvinne - Bond Den frie verden - Den kommunistiske verden Hvit - Farget Ideal - Grådighet Kjærlighet - Død Normalitet - Abnormitet

Ecos James Bond-analyse: narrative grunnfunksjoner M trekker og gir oppdrag til Bond Skurk trekker og framtrer for Bond Bond trekker og setter skurk i sjakk første gang Kvinne trekker og presenterer seg for Bond Bond tar Kvinne Skurk tar Bond til fange Skurk torturerer Bond Bond slår skurk Bond rekonvaleserer med kvinne, som han deretter mister

Den strukturalistiske semiotikkens bortprioriteringer Det aktivt fortolkende, villende og handlende subjektet ”Parole”: språket (tegnene) i bruk Mennesker som vedheng til tekster Anti-humanisme

Peirces pragmatiske semiotikk (Kjørup) Tegnet får mening ved å relateres til tingen gjennom en tolkning Tolkningen skjer alltid i et felt av flere muligheter Tolkningen virker tilbake på vår oppfattelse av tegnet I sum: en dynamisk teori om ”ubegrenset semiose”

Tekst preges av kontekst (Vagle et al) Sosialsemiotikk: mening forstått i en sosial sammenheng (kontekst) Premiss 1: Tekst og sosial kontekst er gjensidig konstituerende Premiss 2: Kommunikasjon konstituerer både det sosiale og individet (som i samværstradisjonen)

Bühlers kommunikative funksjoner i tekst Begreper: Referensiell funksjon (Det) Ekspressiv funksjon (Jeg) Appellativ funksjon (Du) Eksempler: Språk: PI = 3.14 TV: Nyheten Språk: Æsj! TV: Ankermannen i studio Språk: Hallo! TV: Adressaten via kamerablikket

Kommunikative kontekster (Fairclough) Sosiokulturelle kontekster (eks. rådende felles verdier, smak, mentaliteter) Økonomiske kontekster (eks. behovet for inntjening) Politiske kontekster (eks. myndighetenes regulering) Produksjonskontekster (eks. profesjonsreglene) Resepsjonskontekster (eks. hverdagsrutinene)

Begreper på tvers av tekst/kontekstskillet (Fairclough) Sjanger: Bruk av språket (eller en annen tegnstruktur) i en spesiell sosial praksis, f. eks intervjuet Diskurs: Bruk av språket (eller en annen tegnstruktur) som uttrykker en sosial praksis fra et visst ståsted, f. eks rådgivningsdiskurs, politisk diskurs Diskursiv orden: Den kombinasjonen av sjangre og diskurser som dominerer en gitt sosial institusjon eller sosialt domene. Tendenser: konversasjonalisering, intimisering

Oppsummerende om diskursanalyse Kontekstspesifiserende, ikke kontekstgenerell Kritisk, selv om den ser kommunikative subjekter som formende, ikke bare som formet Formidlende mellom tekst og kontekst