Status for vill anadrom laksefisk i Skjerstadfjorden

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kartforklaring Fjordlinje
Advertisements

Kan oppdrettsnæringen føre til endringer av virulens hos parasitter?
Miljømessig fotavtrykk fra havbruksnæringen
Lakselus – Hvem har ansvaret og hva må gjøres?
Velkommen til Newton Gildeskål KLAR FOR HAVET - Forarbeid
Sjøørret (Salmo trutta L.)
Jakt, fiske og friluftsliv som næring
Konsekvenser av et større oljeutslipp på Mørebankene: et scenario
Skoleeiere og skoleledere skal kunne kombinere elementer fra temaene* i videre planlegging og ledelse av utviklingsarbeidet i egen organisasjon. * Evalueringen.
Velkommen til Newton Gildeskål
Høring om fiskeforskrifter-laks  Hva skal vi uttale oss om?  Fiskeforskrifter som gjelder elvene(frist 15 januar)‏  Fiskeforskrifter som.
Er det mulighet for mer oppdrett på Vestlandet?
Er farlig avfallsbransjen kvalitetsbevisst nok
Pliktig organisering i vassdrag med anadrome laksefisk
Miljøstatus i havbruksnæringa
Sameksistens mellom villaksen og oppdrettsnæringa Jørund Larsen Regionsjef, Midtnorsk Havbrukslag.
Helsemessig status i Møre og Romsdal
Fisk=Mat.
Har vi tilstrekkelig kunnskap for en framtidig god marin ressursforvaltning? Reidar Toresen Fiskebåtredernes Forbunds representantskapsmøte Oslo, 13.
Miljøeffekter av torskeoppdrett
Miniseminar om villaks, oppdrett og miljøkrav ”Situasjonsbilde for den atlantiske villaksen i Norge” Janne Solli, direktør i Direktoratet for Naturforvaltning.
Veien videre med Ung:leder prosjektet? Hva Hva skjer i 2012 sentralt? - Søknad inne hos Gjensidigestiftelsen om 3 nye år med støtte - Vi ønsker å starte.
Status for sjøørret i Trondheimsfjorden
Er farlig avfallsbransjen kvalitetsbevisst nok? Forstår vi risikoen vi har tatt? Nordisk Bedriftsutvikling AS Interesserte partnereØnske og forventninger.
Fjordlinjene er videreført fra 2007
Rømt oppdrettslaks – hvilke konsekvenser får dette i fremtiden for laksefiske i elv og sjø?
I Bekkedalen Læringsmål Eleven skal kunne;
Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring
Oddvar Vermedal, Norges Jeger og Fiskerforbund - Rogaland
Bevaring av sjøørret i gyrovassdrag Sjøauren – fra rogn til voksen fisk Sunndalen Ketil Skår.
Nye fiske- reguleringer i elv og sjø
Revidert utgave av 6. januar 2006
Regionale fagråd Regionale fagråd er frivillige samarbeidsorganer i spørsmål knyttet til anadrom laksefisk. De er først og fremst rådgivende organer og.
Bellona-konferansen, 3. juni 2003 AqKva 2006 Utfordringer for havbruksnæringa Marius Dalen Bellona.
©TNS 1 Ferieplaner påsken ©TNS Prosjektbekrivelse 2 ProsjekttypeSyndikert på TNS Gallups panelbuss som kjøres 2 ganger per mnd FormålKartlegge befolkningens.
Stamfiskkontrollen for laks
Trening og infeksjoner – vanskelig balansegang eller..?
Livet i havet – vårt felles ansvar Forvaltning av tang og tare i Norge Terje Halsteinsen.
Fiske i elv og sjø. Hvorfor skal vi bevare vill-laksen?
Et samarbeid mellom Numedalslågen Forvaltningslag, Lågens Framtid, Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet og Vestfold Fylkeskommune.
Velkommen til Hovedlandsrennet i skiskyting 2016 i Målselv 1 – 3. april 2016.
Havbruksnæringa sitt miljøfond Pengene skal stilles til disposisjon for prosjekter knyttet til fangst av oppdrettslaks til beste for villaksen, i en periode.
Nærings- og fiskeridepartementet Norsk mal: Startside Alternativ 1 Nærings- og fiskeridepartementet Avdelingsdirektør Yngve Torgersen Florø 10. februar.
Miljøavtrykket til norsk oppdrettsnæring Florø, 11.februar 2016 v/ Jorunn Vallestad, fagrådgjevar i Naturvernforbundet.
Sammenslutningen for utfisking av rømt oppdrettsfisk (OURO) Miljøseminar Florø Trude H Nordli, Forretningsfører OURO.
Driva elv – fangstoppgaver og skjellprøver i 2006 Foreløpige resultater NTNU Vitenskapsmuseet.
Sammenslutningen for utfisking av rømt oppdrettsfisk (OURO)
Hvor mye villaks er det egentlig
Læringsnettverk for kommuner
Leppefiskstatistikk Tove Aasheim, Statistikkavdelingen
Nytt fra opptakskontoret
Radiolytting i Norge er godt dokumentert
Vill laksefisk i Sognefjorden
Årlig publisering av de enkelte fylkers prognoser for demografiske variable innenfor områdene befolkning, bolig og arbeidsliv.
Interkommunal plan Saltenfjorden
Metodevurdering for registrering av rømt oppdrettslaks – tellinger, andeler og årsprosent Anders Løland Assisterende forskningssjef Miljøseminar 2017,
Uføretrygd 2. kvartal // Eli Sektnan og Geir Arntzen.
Livssyklus til laks og sjøørret
SNVF sin fangsstatistikk for villaks i elv
Ved fylkeslege Petter Schou
Drukningsstatistikk 2017 Redningsselskapet
Pukkellaks (Onchorynchus gorbuscha)
Kan oppdrettsnæringa bli en framtidsnæring?
NTAF Etterutdanningskurs
Drukningsstatistikk Redningsselskapet
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, forvaltning etter gytebestandsmål og underveisvurdering av lakseinnsiget i 2018 Peder Fiske Takk til Vitenskapsrådet.
Den fantastiske villaksen
Fiskeridirektoratets rolle Hvordan påvirker fiskeri og akvakultur
Ole Hjartøy – Regiondirektør – NHO Nordland
Oppsummeringsmøte 2019.
Utskrift av presentasjonen:

Status for vill anadrom laksefisk i Skjerstadfjorden Ferskvannsbiologen AS

Ferskvannsbiologen AS Koffør står æ hær ? Foredraget: Anadrom fisk i Skjerstadfjorden –generelt. De store bestandene – Saltdalselva og Beiarelva Hvorfor er Saltdalselva spesiell ? Hva vet vi om påvirkning fra oppdrettsaktivitet per i dag ? Skjerstadfjorden… Økt oppdrettsaktivitet og villfisken…… Ferskvannsbiologen AS

Ferskvannsbiologen AS Lakselva-Valnesfjord Futelva Valneselva Lakselva-Misvær Saltdalselva Beiarelva Ferskvannsbiologen AS

Lakseførende elver i Skjerstadfjorden Futelva 2011 2012 2013 2014 Laks Sjøørret Innsig 132 20 258 23 189 27 248 8 fangst 32 4 56 6 35 9 2 Høstbestand 100 16 202 17 154 239 Lakselva-Valnesfjord 2011 2012 2013 2014 Laks Sjøørret Innsig 98 84 fangst Høstbestand Valneselva 2011 2012 2013 2014 Laks Sjøørret Innsig 75 21 93 36 58 35 80 20 fangst 28 14 22 3 5 Høstbestand 65 15 44 13 77 Ferskvannsbiologen AS

Lakseførende elver i Skjerstadfjorden Lakselva-Misvær 2011 2012 2013 2014 Laks Sjøørret Innsig 127 114 257 85 458 179 292 fangst 17 7 25 13 6 16 Høstbestand 110 107 232 72 452 163 285 Beiarelva 2011 2012 2013 2014 Laks Sjøørret Innsig 940 2772 948 4585 917 4027 fangst 563 673 425 433 264 589 Høstbestand 377 2099 523 4152 653 3438 Saltdalselva 2011 2012 2013 2014 Laks Sjøørret Innsig 1279 6211 1109 4029 659 4419 773 2821 fangst 343 738 305 454 117 799 254 510 Høstbestand 936 5473 804 3575 542 3620 519 2311 Ferskvannsbiologen AS

Lakseførende elver i Skjerstadfjorden Futelva Lakselva-Valnesfjord Lakselva-Misvær Valneselva Beiarelva Saltdalselvaelva Ferskvannsbiologen AS

Hvorfor er Saltdalselva spesiell ? Rogaland og Vest-Agder Møre & Romsdal Akershus Hordaland Sogn & Fjordane Trøndelag Nordland Troms Ferskvannsbiologen AS

Hvorfor er Saltdalselva spesiell ? Sogn&Fjordane Hardanger Nordhordaland Rogaland og Vest-Agder Ferskvannsbiologen AS

Hvorfor er Saltdalselva spesiell ? Nordland Troms Ferskvannsbiologen AS

Oppdrettsaktivitet og ville bestander Ferskvannsbiologen AS

Rømt opdrettslaks – hva er problemet? Villaks tilpasset sine hjemelver gjennom evolusjon => genetiske forskjeller mellom laks fra ulike vassdrag (og innen vassdrag) Oppdrettslaks «renavlet» i de siste 9-10 generasjoner => tap av «vill» genetisk variasjon, men….. Oppdrettslaks rømmer, vandrer opp i elvene og parrer seg med villaksen genetisk struktur endres hos villaks tap av genetisk variasjon hos villaks produktivitet avtar i villaksbestandene Skadeeffekt avhengig av antall/andel oppdrettslaks som blander seg med villaksen metoder for å beregne innslag i elvene? hva er tålegrensene? når bør det settes inn tiltak og hvilke?

Hvor blir det av den rømte oppdrettslaksen? Opp i elvene? Til «havs»? Dør ?

Hva bestemmer hvor oppdrettslaksen dukker opp ? p< 0.01, r2=0,09 P< 0.05, r2=0,05 P< 0.01, r2=0,24 Ferskvannsbiologen AS

Ny forskrift – februar 2015 …om fellesansvar for utfisking mv. av rømt oppdrettsfisk Indikator IKKE PÅLAGT å sette i gang planlegging av tiltak Planlegging av tiltak skal vurderes Tiltak skal planlegges Høstprosent < 5 % rømt laks i elv 5-15 % rømt laks i elv > 15 % rømt laks i elv Årsprosent < 4 % rømt laks i elv 4-10 % rømt laks i elv > 10 % rømt laks i elv

Rømt oppdrettslaks i Skjerstadfjorden Prosentvist innslag av rømt oppdrettslaks under drivtellinger om høsten 2011 2012 2013 2014 Futelva 1 0,5 1,3 Lakselva-Valnesfjord Valneselva 1,5 Lakselva-Misvær 1,8 2,7 1,2 Beiarelva 0,6 4,3 Saltdalselva 0,7 2,1 Men husk, vi gjenkjenner kanskje ikke all rømt oppdrettslaks ! Ferskvannsbiologen AS

Rømt oppdrettslaks i Saltdalselva og Beiarelva Litt genetikk Saltdalselva –vill laks Beiarelva –vill laks Rømt oppdrettslaks –begge elver Oppdrettslaks fra anlegg i Skjerstadfjorden Ferskvannsbiologen AS

Rømt oppdrettslaks i Saltdalselva og Beiarelva Litt mer genetikk Oppdrettslaks fanga i elvene De fleste er mer lik vill lokal laks enn «lokal» oppdrettslaks. Ferskvannsbiologen AS

Ferskvannsbiologen AS Lakselus Vi har dårlige datagrunnlag i Skjerstadfjorden : Kun subjektive og grove vurderinger fra Saltdalselva og Beiarelva basert på video-overvåking Saltdalselva 2008 Beiarelva 2008 Ferskvannsbiologen AS

Ferskvannsbiologen AS Lakselus Data utenfor Skjerstadfjorden: Laksådalsvassdraget Ikke fullverdige tellinger av larve-stadier. Andel fisk med >0,1 lus/g fiskevekt var 17% hos sjøørret og 0,5 % hos sjørøye Ferskvannsbiologen AS

Ferskvannsbiologen AS Hva er spesielt med Skjerstadfjorden ? Stor tilførsel av ferskvann = lav salinitet i fjorden I tidsrommet april - juli < 10 ‰ ned til 8-10 m dyp Lakselus kan ikke formere seg eller skifte skall < 23 ‰ Ferskvannsbiologen AS

Hva er risikoen med økt aktivitet ? Ferskvannsbiologen AS

Hva er risikoen med økt aktivitet ? Etablering av anlegg utenfor «salinitets-sperra» Økt infeksjonsfare for laksesmolt på vandring ut av fjorden Økt infeksjonsfare for sjøørret av alle størrelser Sjøørreten møter en «lusevegg» ute i fjorden Vil sjøørreten snu, dvs. at beiteområdet til sjøørret avgrenses ? Vil sjøørreten få et kortere sjøopphold ? Skjerstadfjorden er det primære leveområdet for sjøørreten i Saltdalselva (vel 40 km til Saltstraumen) Økt dødelighet for laksesmolten Økt dødelighet for sjøørret, spesielt de minste Lavere vekst pga. begrensing av beiteområde og/eller avkortet sjøopphold Ferskvannsbiologen AS

Sjøørretens livssyklus Ferskvannsbiologen AS

Hva er risikoen med økt aktivitet ? Stor ørret – mange ganger ute i fjorden. Saltdalsørreten SVÆRT utsatt pga. mye stor fisk Jensen mfl. 2014 Sjøørret 4 kg – 6 somre i sjøen (n=135) Sjøørret 6-10 kg - >10 somre i sjøen. Konklusjon : Sjøørreten er spesielt sårbar ! Ferskvannsbiologen AS

Ferskvannsbiologen AS Faglig anbefaling : Økt oppdrettsaktivitet kan medføre større konsentrasjoner av lakselus i ytre del av Skjerstadfjorden Laks, og spesielt sjøørret, kan forventes å påvirkes negativt av økt oppdrettsaktivitet i Skjerstadfjorden Eksisterende oppdrettsaktivitet er lokalisert i luse-fri del av fjorden. Det må utvises stor aktsomhet ved vurdering av økt arealutnyttelse og biomasseøkning i fjorden. En unik sjøørret-bestand krever handling etter føre var- prinsippet. Ferskvannsbiologen AS