BYGGEPROSESSEN (Teoretisk analyse av byggeprosesser, - kap 3) ved Per T. Eikeland 26.02.99

Teori for å forstå - eller teori for å handle Deskriptiv teori forstå hvorfor ting skjer, analysere, forklare forstå hvordan ting bør gjøres, analysere for å styre, forklare ”riktige” og ”feile” handlinger Normativ (preskriptiv) teori

Hva er et prosjekt (fra Tore Christistansens forelesning 25.02.99) MENNESKER ORGANISASJON PROSESS PRODUKT MÅL PROSJEKTETS FORMÅL Mennesker i en organisasjon som utfører en prosess for å skape et produkt som tilfredstiller en målsetning og gir forventet ytelse

P-O-P-P-O-P PROSJEKTETS FORMÅL MÅL PRODUKT PROSESS ORGANISASJON MENNESKER Purpose Objectives PRODUCT PROCESS ORGANISATION People

PRODUKT - PROSESS - PROSJEKTORGANISASJON PRODUKTET (OPPGAVE - RESULTAT) INSTITUSJONER, BRANSJEKULTUR TEKNOLOGI produktteknologi produksjonsteknologi informasjonstekn. PROSJEKT- ORGANISA- SJONEN BYGGEPROSJEKTET BYGGE- PROSESSEN EKSTERNE AKTØRER, MYNDIGHETER, MARKED

BYGGEPROSESSEN Byggeprosessen omfatter administrative prosesser, rettet mot å tilrettelegge og administrere de øvrige prosessene kjerneprosessene, som er direkte ledd i produksjonen av det endelige byggverk, eller en beskrivelse av dette i form av tegninger og spesifikasjoner offentlige prosesser, som fører til arealplaner og prosjektgodkjenning

Byggeprosessens delprosesser ADMINISTRATIVE PROSESSER PLANLEGGINGS- OG STYRINGSPROSESSER ANSKAFFELSESPROSESSER KJERNEPROSESSER PROGRAMMERINGSPROSESS PROSJEKTERINGSPROSESS PRODUKSJONSPROSESS OFFENTLIGE PROSESSER PLANPROSESSER PROSJEKTGODKJENNING

ADMINISTRATIVE PROSESSER De administrative prosessene skjer foran, parallelt med og etter samtlige delprosesser. Aktivitetene er ledd i å tilrettelegge, organisere, styre, lede, administrere, gjennomføre og avslutte byggeprosessen. Aktivitetene avspeiler informasjons- og produksjons-teknologien. Organiseringen avspeiler bransjens institusjoner og kultur. De administrative prosessene kan grupperes i to hovedkategorier: PLANLEGGINGS- OG STYRINGSPROSESSER ANSKAFFELSESPROSESSER

Byggeprosessens ADMINISTRATIVE PROSESSER (1) PLANLEGGINGS- OG STYRINGSPROSESSENE innebærer å analysere formål og mål, faktiske premisser og usikkerhet, formulere operasjonelle mål og utarbeide plan iverksette plan, følge opp og korrigere utførelse eller plan for byggeprosessen som helhet og for alle administrative funksjoner, som f.eks. prosessplanlegging/framdriftsstyring kvalitetsplanlegging/kvalitetsstyring kostnadsstyringplanlegging/kostnadsstyring informasjonslogistikk materiallogistikk

Byggeprosessens ADMINISTRATIVE PROSESSER (2) ANSKAFFELSESPROSESSER kontraheringsprosess markedsanalyse, kontraktstrategi oppdragsbeskrivelse, spesifikasjoner kontraktsbestemmelser, organisering, prosedyrer, ansvar forespørsel, prekvalifisering tilbuds-/anbudsinnhenting, evaluering kontraktsetablering evt. forhandlinger (ved tilbud), kontraktsinngåelse kontraktsoppfølging utførelse, endringer, oppfølging kvalitetskontroll, reklamasjoner, korrigering honorering, utbetalinger garantiperiode, frigivelse, avslutning

ADMINISTRATIVE PROSESSER: ANSKAFFELSESPROSESSENE KONTRAHERINGSPROSESS KONTRAKTSETABLERING KONTRAKTSOPPFØLGING LEVERANSE/ YTELSE BYGGEPROSESSEN - FORUTGÅENDE, SAMTIDIGE OG ETTERFØLGENDE AKTIVITETER

BYGGEPROSESSENS KJERNEPROSESSER Aktivitetene er ledd i produktutvikling og produksjon, og har som resultat produktet - det endelige byggverk, eller en beskrivelse av dette. Aktivitetene er sterkt teknologiavhengige, både i forhold til produktets teknologi og produksjonsteknologien. Kjerneprosessene er PROGRAMMERINGSPROSESSEN PROSJEKTERINGSPROSESSEN PRODUKSJONSPROSESSEN

Byggeprosessens kjerneprosesser ADMINISTRATIVE PROSESSER KJERNEPROSESSENE PROGRAMMERINGSPROSESSEN funksjons-, rom-, bygge- og utstyrsprogram, PROSJEKTERINGSPROSESSEN idéskisser, konsept, skisseprosjekt, forprosjekt detaljprosjekt, arbeidstegninger og -beskrivelser PRODUKSJONSPROSESSEN byggeplassarbeider prefabrikasjon, montasjearbeider installasjoner OFFENTLIGE PROSESSER

BYGGEPROSESSENS OFFENTLIGE PROSESSER Byggevirksomheten er regulert av en rekke lover og forskrifter, hvor Plan- og bygningsloven (PBL) er den mest sentrale. Det er naturlig å dele de prosjektspesifikke prosessene inn i to kategorier: PLANPROSESSER, som ivaretar samfunnsmessige interesser i arealbruken PROSJEKTGODKJENNING, som ivaretar samfunnets og aktørenes interesser knyttet til det enkelte prosjekt (”tiltak”) I tillegg kommer bestemmelser av generell karakter.

Byggeprosessens offentlige prosesser ADMINISTRATIVE PROSESSER OFFENTLIGE PROSESSER PLANPROSESSER riksplanlegging, fylkesplanlegging kommuneplanlegging, kommunedelplaner reguleringsplanlegging, rekkefølgebestemmelser PROSJEKTGODKJENNINGSPROSESSER konsekvensutredninger (større tiltak) byggemelding, byggetillatelse, brukstillatelse KJERNEPROSESSER PROGRAMMERINGS-,PROSJEKTERINGS-,PRODUKSJONSPROSESS

BYGGEPROSESSENS FASER IDÉFASE IDENTIFISERINGSFASE VISJON - MÅL -RAMMER YTRE PREMISSER UTVIKLINGS-FASE DEFINERINGSFASE FYSISKE LØSNINGER YTRE PREMISSER PRODUKSJONSFASE DETALJPROSJEKTERING FYSISK PRODUKSJON OG MONTASJE BRUKS- FASE REKLAMA- SJONER, FDV-U BYGGEPROSESSEN PROGRAMMERINGSPROSESS PROSJEKTERINGSPROSESS PRODUKSJON

BRUKS- FASE GJENNOM-FØRINGSFASE UTVIKLINGS-FASE IDEFASE BYGGEPROSESSEN: USIKKERHET og AKKUMULERTE KOSTNADER AKKUMULERTE KOSTNADER USIKKERHET BRUKS- FASE REKLAMA- SJONER, FDV-U GJENNOM-FØRINGSFASE DETALJPROSJEKTERING FYSISK PRODUKSJON OG MONTASJE UTVIKLINGS-FASE DEFINERINGSFASE FYSISKE LØSNINGER YTRE PREMISSER IDEFASE IDENTIFISERINGSFASE VISJON - MÅL -RAMMER DR. ING. PER T. EIKELAND

Eks.: how to do it... etter Tore Christiansen

PROGRAMMERINGSPROSESS BYGGEPROSESSEN: USIKKERHET og AKKUMULERTE KOSTNADER AKKUMULERTE KOSTNADER USIKKERHET BRUKS- FASE REKLAMA- SJONER, FDV-U GJENNOM-FØRINGSFASE DETALJPROSJEKTERING FYSISK PRODUKSJON OG MONTASJE UTVIKLINGS-FASE DEFINERINGSFASE FYSISKE LØSNINGER YTRE PREMISSER IDEFASE IDENTIFISERINGSFASE VISJON - MÅL -RAMMER PROGRAMMERINGSPROSESS PROSJEKTERINGSPROSESS PRODUKSJON

HANDLEFRIHET og BEHOV FOR HANDLEFRIHET AKKUMULERTE KOSTNADER USIKKERHET BEHOV FOR HANDLEFRIHET HANDLEFRIHET PROGRAMMERINGSPROSESS PROSJEKTERINGSPROSESS PRODUKSJON DR. ING. PER T. EIKELAND

KOSTNADSKATASTROFENS ANATOMI USIKKERHET AKKUMULERTE KOSTNADER ENDRINGER DR. ING. PER T. EIKELAND

VERDISKAPNING SOM STYRINGSPROBLEM: USIKKERHET AKKUMULERTE KOSTNADER BEHOV FOR HANDLEFRIHET ”GAPET” HANDLEFRIHET Styringsproblemet - mulige strategier : redusere behovet for handlefrihet øke tilgjengelig handlefrihet kontrollere beslutningsprosessene...

FIN

INSTITUSJONER: NOEN SENTRALE LOVER, FORSKRIFTER, STANDARDER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MED FORSKRIFTER ARBEIDSMILJØLOVEN MED FORSKRIFTER FORURENSNINGSLOVEN REFSA (NY LOV MED FORSKRIFTER NOU 1997:21) KONTRAHERINGS- OG KONTRAKTSTANDARDER NS 3400 ANBUDSBESTEMMELSER NS 3430 ENTREPRISEKONTRAKTER NS 3431 TOTALENTREPRISER NS 3403 PROSJEKTERINGSAVTALER (UNDER REVISJON) KVALITETSSTANDARDER NS-ISO 8402/ 9000/ 9001/9002/ 9003

NY PLAN- OG BYGNINGSLOV (PBL) Følgende lover om endringer i plan- og bygningsloven trer i kraft 1.juli 1997: •lov av 5. mai 1995 nr 20 ("hovedendringen") •lov av 28. juni 1996 nr 55 (pbl §§ 89 og 98 a), •lov av 12. april 1996 nr 22 (pbl § 111 og endring av overskriften på sanksjonsreglene) og •lov av 13. juni 1997 nr 51 ( pbl § 37).

PBL- Hovedpunkter i lovendringene Saksbehandlingsreglene: Søknadsplikten er utvidet og presisert og det er innført nye elementer i saksbehandlingen.

PBL- Hovedpunkter i lovendringene (forts.) •Ansvarsreglene er endret ved at det nå kreves ansvarsrett for alle søknadspliktige tiltak og for prosjekteringen. Det skal komme klarere fram hvem som har ansvar for de forskjellige oppgavene.

PBL- Hovedpunkter i lovendringene (forts.) •Kontrollen er styrket. Alle søknadspliktige tiltak skal kontrolleres, og det er krav om kontrollplaner både for prosjektering og utførelse. Vesentlige deler av kontrollen flyttes fra kommunen til aktørene ved dokumentert egenkontroll eller uavhengig kontroll. Kommunen skal føre tilsyn med kontrollen og godkjenne kontrollplanen, men skal ikke føre byggeplasskontroll utover eventuelle stikkprøver. Kontroll er et eget ansvarsområde.

PBL- Hovedpunkter i lovendringene (forts.) Godkjenning av foretak. Alle foretak som skal ha ansvarsrett må godkjennes av kommunen. Det stilles krav til foretakets organisering og kompetanse og at foretaket har system for å følge opp pbl. Det er opprettet en sentral godkjennings- ordning.

PBL- Hovedpunkter i lovendringene (forts.) • Sanksjonsreglene er endret. Det er foretatt en utvidelse i forhold til hvilke forhold som rammes, personkretsen og hvem som kan vedta sanksjonen. Det er innført tvangsmulkt som nytt tvangsmiddel.

PBL: Hovedpunkter i de nye reglene om ansvarsrett • Ansvarsrett gis som hovedregel til foretak, ikke enkelt-personer. • Det enkelte ansvarlige foretak må godkjennes for det arbeid vedkommende påtar seg. Ansvarsrett gis av kommunen. • Alle faser i byggesaken skal være belagt med ansvar (søknad, prosjektering, utførelse, samordning av utførelse og kontroll). • Ansvaret skal fremgå av ansvarsoppgaver. Med ansvarsregler iht plan- og bygningsloven er ment ansvar overfor bygningsmyndighetene for at et arbeid blir/er utført i samsvar med regelverket. I bygningsloven av 1965 og de bestemmelser som har vært gjeldende etter plan- og bygningsloven av 1985 har dette ansvaret ligget til byggherren. De utførende hadde bare ansvar for deler av arbeidet. De som sto for prosjektering mv hadde på sin side ikke ansvar for at prosjekteringen var i overensstemmelse med regelverket. Konsekvensen av dette var at byggherren/tiltakshaveren selv måtte rette opp ulovlige forhold og bekoste dette, eller kreve utgiftene dekket hos den ansvarlige.

PBL: Hovedpunkter i de nye reglene om ansvarsrett (forts.) Det er opprettet en sentral godkjenningsordning for foretak som skal ha ansvarsrett for foretakene for å forenkle kommunens arbeid . • Kommunen kan kreve oppdeling av ansvaret. • Det ansvarlige foretaket står direkte ansvarlig overfor bygningsmyndighetene. • Bygningsmyndighetene kan gi pålegg direkte til den ansvarlige, eller gjennom ansvarlig søker eller samordner. • Ved overtredelser av regelverket kan godkjenningen av ansvarlig foretak bli trukket tilbake. Ved endringene i ansvarsreglene vil de enkelte foretaks ansvar overfor bygningsmyndighetene i større grad korrespondere med de oppgaver de faktisk utfører. De oppgaver som utføres i forbindelse med et tiltak, fra prosjektering og utførelse, til sluttkontroll, skal bare kunne utføres dersom et foretak har påtatt seg ansvaret for at det utføres i samsvar med myndighets- kravene. Hensikten med å pålegge ansvar også i søknads- og prosjekteringsfasen er å få ned antall byggskader som skyldes mangelfull eller feil prosjektering.

OFF. GODKJENNING OG KONTROLL I BYGGEPROSESSEN FORHÅNDS- KONFERANSE GODKJEN- NINGS- PROSESS (1) GODKJEN- NINGS- PROSESS (2) FERDIG- KONTROLL (1) FERDIG- KONTROLL (2) REFERAT RAMME- TILLATELSE IGANG- SETTINGS- TILLATELSE MIDLERTIDIG BRUKS- TILLATELSE FERDIG- ATTEST BYGGE- MELDING (1) BYGGE- MELDING (2) INN- FLYT- TING OG BRUK PROGRAMMERING TRINN 1 PROGRAMMERING TRINN 2 DETALJ PROSJEK- TERING PROSJEKTERING TRINN 1 PROSJEKTERING TRINN 2 GJENNOM- FØRING