DISPOSISJON innledning

Presentasjon om: "DISPOSISJON innledning"— Utskrift av presentasjonen:

1 DISPOSISJON innledning
oversikt over ”Teoretisk analyse av byggeprosesser” generiske roller, byggherre og entreprenør spørsmål og kommentarer tas fortløpende!

2 Teoretisk analyse av byggeprosesser

3 1. INNLEDNING 1.1 Et delprosjekt under "Samspillet i byggeprosessen"
1.2 Målet for felles teori 1.3 Teori for å forstå eller teori for å handle 1.4 Nærmere om problemstillinger og disposisjon 1.4.1 Verdisyn 1.4.2 Disposisjon

4 2. FRA BYGGEPROSESS TIL VERDISKAPING
2.1 Indre og ytre effektivitet byggeprosjekters verdiskaping 2.2 Kundeperspektiv på verdi og kvalitet 2.3 Verdiskaping i et livsløpsperspektiv 2.4 Byggeprosjekters mål og rammer

5 ytre effektivitet Med begrepet ytre effektivitet menes byggeprosessens evne til å tilfredsstille markedets behov: de mål, krav og prioriteringer som knyttes til prosjektet av byggenæringens kunder. Poenget er "å gjøre de riktige tingene”, slik at prosjektets verdi for kunden, dvs prosjekteier og hans brukere, blir størst mulig. Fokus på ytre effektivitet vil si å se prosjektet utenfra, som middel til verdiskaping på kundens premisser.

6 indre effektivitet Høy grad av indre effektivitet vil si at byggeprosessen bruker et minimum av ressurser, tid og kostnader til å frembringe det resultatet prosessen skaper. Indre effektivitet fokuserer på samspillet internt i prosjektet - mellom alle aktørene i verdikjeden. Poenget er "å gjøre tingene riktig" for å oppnå kostnadseffektive leveranser og forbedret produktivitet.

7 PRIS OG KOSTNADER FOR KUNDEN
AKTØRENES VERDISKAPING INDRE EFFEKTIVITET KOSTNADER YTRE EFFEKTIVITET: VERDISKAPING FOR KUNDEN PRODUKTET BYGGEPROSESSEN TIDSFORBRUK PRODUKT-EGENSKAPER VERDI FOR KUNDEN -

8 BRUKER-VIRKSOMHETENS PERSPEKTIV PÅ EGNE LOKALER
VIRKSOMHETENS RAMMER OG MÅL VIRKSOMHETENS IDENTITET LOKALER VERDISKAPNING, KOSTNADER IMAGE

9 verdiskaping i et livsløpsperspektiv
Byggverkets bruksverdi i forhold til brukernes virksomhet og planer Byggverkets og prosessens verdi i forhold til brukernes identitet og image prosjektets operative mål for KVALITET KOSTNADER TID Byggverkets markedsverdi ved salg/utleie: verdien av byggverket for alternative brukere, minus FDV- og tilpasningskostnader

10 BYGGEPROSESSEN byggeprosessens delprosesser byggeprosessens faser
usikkerhet og handlefrihet

11 Byggeprosessens delprosesser
ADMINISTRATIVE PROSESSER PLANLEGGINGS- OG STYRINGSPROSESSER ANSKAFFELSESPROSESSER KJERNEPROSESSER PROGRAMMERINGSPROSESS PROSJEKTERINGSPROSESS PRODUKSJONSPROSESS OFFENTLIGE PROSESSER PLANPROSESSER PROSJEKTGODKJENNING

12 BYGGEPROSESSENS FASER
IDEFASE IDENTIFISERINGSFASE VISJON - MÅL -RAMMER YTRE PREMISSER UTVIKLINGS-FASE DEFINERINGSFASE FYSISKE LØSNINGER YTRE PREMISSER GJENNOM-FØRINGSFASE DETALJPROSJEKTERING FYSISK PRODUKSJON OG MONTASJE BRUKS- FASE REKLAMA- SJONER, FDV-U BYGGEPROSESSEN PROGRAMMERINGSPROSESS Faser: PROSJEKTERINGSPROSESS GJENNOMFØRING

13 PROGRAMMERINGSPROSESS
BYGGEPROSESSEN: USIKKERHET og AKKUMULERTE KOSTNADER AKKUMULERTE KOSTNADER USIKKERHET BRUKS- FASE REKLAMA- SJONER, FDV-U GJENNOM-FØRINGSFASE DETALJPROSJEKTERING FYSISK PRODUKSJON OG MONTASJE UTVIKLINGS-FASE DEFINERINGSFASE FYSISKE LØSNINGER YTRE PREMISSER IDEFASE IDENTIFISERINGSFASE VISJON - MÅL -RAMMER PROGRAMMERINGSPROSESS PROSJEKTERINGSPROSESS GJENNOMFØRING

14 4. PROSJEKTORGANISERING
prosjektorganisasjonen - generell struktur prosjektorganisasjonens grenser prosjektets aktører eksempel prosjekterings- og entrepriseformer generiske roller

15 PROSJEKTORGANISASJONEN
PROSJEKTEIER: evt. STYRINGS-KOMITE PROSJEKT-DIREKTØR & PROSJEKT-LEDELSE BRUKERE: INTERNE/ EKSTERNE brukerorganisasjon verneombud tillitsvalgte ØVRIGE OMGIVELSER: offentlighet naboer myndigheter markeder KONTRAKTARBEID rådgivere, arkitekter, prosjekterende, entreprenører leverandører ARBEIDSLIVETS OG BYGGEBRANSJENS INSTITUSJONER OG KULTUR

16 PROSJEKTORGANISASJONENS GRENSER

17 PROSJEKTEKSEMPEL: PROSJEKTEIER BRUKER- BEDRIFTER PROSJEKTLEDER
PROSJEKTSTAB PROGRAM-MERINGS-LEDELSE PROSJEK-TERINGS-LEDELSE BYGGE-LEDELSE BRUKER-UTVALG FAGUTVALG, SPESIAL-UTREDNINGER RÅDG., ARKITEKTER, PROSJEKTERENDE RIB, RIE, RIV, OSV.. UTFØRENDE ENTREPRE-NØRER, LEVERANDØRER

18 5. PRODUKT - PROSESS - PROSJEKTORGANISASJON
PRODUKTET (OPPGAVE - RESULTAT) INSTITUSJONER, BRANSJEKULTUR TEKNOLOGI PROSJEKT- ORGANISA- SJONEN BYGGEPROSJEKTET BYGGE- PROSESSEN EKSTERNE AKTØRER, MYNDIGHETER, MARKED

19 - PAUSE -

20 PROSJEKTEKSEMPEL: PROSJEKTEIER BRUKER- BEDRIFTER PROSJEKTLEDER
PROSJEKTSTAB PROGRAM-MERINGS-LEDELSE PROSJEK-TERINGS-LEDELSE BYGGE-LEDELSE BRUKER-UTVALG FAGUTVALG, SPESIAL-UTREDNINGER RÅDG., ARKITEKTER, PROSJEKTERENDE RIB, RIE, RIV, OSV.. UTFØRENDE ENTREPRE-NØRER, LEVERANDØRER

21 PROSJEKTETS AKTØRER hvem: kategorier av aktører
hva: aktørenes roller og funksjoner hvorfor: interesser, verdier og mål bidrag: kompetanse, ressurser, kapasitet belønning: betaling, selvrealisering, læring, fremtidige muligheter

22 PROSJEKTETS AKTØRER: hvem og hva
prosjekteier, prosjektleder (byggherre) brukere, interne/eksterne arkitekt, reg.ark., landskapsark., interiørark. rådgivende ingeniører, geotekn., trafikk, prosjektadm, byggeledelse prosjekterende, rib, rie, riv bygningsentreprenører, installatører, håndverkere element- og byggevareleverandører

23 Aktør - rolle - prosjekt
BIDRAG ROLLE FUNKSJONER, ANSVAR, RISIKO PROSJEKT AKTØR BELØNNING det knytter seg usikkerhet og risiko både til bidrag og belønninger

24 Aktører kan ha flere roller i prosjektet
EIER BIDRAG BELØNNING AKTØR A PROSJEKT ”FELLES BOLIG” BRUKER BIDRAG BELØNNING AKTØR B PROSJEK- TERENDE BIDRAG BELØNNING ANDRE AKTØRER ANDRE AKTØRER ANDRE ROLLER ANDRE ROLLER ANDRE ROLLER ANDRE AKTØRER

25 BYGGHERRE / TILTAKSHAVER
GENERISKE ROLLER OFFENTLIGE MYNDIGHETER PROSJEKTEIER BYGGHERRE / TILTAKSHAVER BYGGHERRENS PROSJEKTLEDELSE BRUKERE KUNDER LEVERANDØRER NABOER PROGRAMMERINGS - PROSJEKTERINGS - GJENNOMFØRINGS- ANSVARLIGE

26 PROSJEKTEIER ROLLEN Prosjekteier er den juridiske person som har eieransvaret for og eierrettighetene til prosjektet, og som i utgangspunktet bærer risikoen for prosjektets kostnader og bruksverdi. Prosjekteier er den sentrale oppdragsgiver -byggherre - for utviklingen og gjennomføringen av prosjektet.

27 ROLLEN SOM PROSJEKTEIERS PROSJEKTLEDER
Rollen som prosjekteiers prosjektleder ivaretar organisering og ledelse av prosjektet som helhet, med overordnet styring og delvis utførelse av de administrative prosessene, på vegne av prosjekteier. - Prosjektledelsen omfatter prosjekteiers prosjektleder og alle som bistår prosjektleder med dennes oppgaver eller som utfører delfunksjoner som inngår i de administrative prosessene for prosjektet som helhet.

28 BRUKERROLLEN I vid forstand må vi betrakte alle som gjør fysisk bruk av en bygning eller et anlegg, samt alle som bruker bygningen eller anlegget som ledd i sin virksomhet (forretningsdrift, offentlig forvaltning osv) som brukere. Brukernes representanter er de aktører som opptrer i byggeprosessen på vegne av noen som planlegger å bruke bygningen eller anlegget som ledd i sin virksomhet (forretningsdrift, offentlig forvaltning osv).

29 ROLLEN SOM PROSJEKTERENDE
Rollen som prosjekterende innebærer å utføre tegninger og beskrivelser av prosjektet som ledd i beslutningsprosessen om prosjektet og gi grunnlag for produksjonsprosessen.osv). - ARKITEKT, RIB, RIV, RIE, GEOTEKN, AKUSTIKK, ANDRE SPESIALKOMPETANSER

30 ENTREPRENØR- ROLLEN Entreprenørrollen innebærer å påta seg et oppdrag som utførende med tilhørende ansvar for bestemte risiki knyttet til utførelsen. Utførelsen av de fysiske arbeidene på byggeplassen omfatter også de administrative funksjonene, planlegging, organisering og ledelse, som er knyttet til utførelsen av prosjekterte arbeider.

31 DELTE (BYGGHERRESTYRTE) ENTREPRISER
PROSJEKTSJEF PROGRAM-MERINGS-LEDELSE PROSJEK-TERINGS-LEDELSE BYGGE-LEDELSE (CM) FAGUTVALG, SPESIAL-UTREDNINGER RÅDG., ARKITEKTER, PROSJEKTERENDE RIB, RIE, RIV, OSV.. ENTREPRENØRER LEVERANDØRER ENTREPRENØRER LEVERANDØRER ENTREPRENØRER LEVERANDØRER ENTREPRENØRER LEVERANDØRER ENTREPRENØRER LEVERANDØRER ENTREPRENØRER LEVERANDØRER

32 HOVEDENTREPRISE PROSJEKTSJEF PROGRAM-MERINGS-LEDELSE
PROSJEK-TERINGS-LEDELSE BYGGE-LEDELSE HOVED-ENTREPRENØR FAGUTVALG, SPESIAL-UTREDNINGER RÅDG., ARKITEKTER, PROSJEKTERENDE RIB, RIE, RIV, OSV.. SIDE-ENTREPRENØRER UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER SIDE-ENTREPRENØRER UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER

33 GENERALENTREPRISE PROSJEKTSJEF PROGRAM-MERINGS-LEDELSE
PROSJEK-TERINGS-LEDELSE BYGGE-LEDELSE GENERAL-ENTREPRENØR FAGUTVALG, SPESIAL-UTREDNINGER RÅDG., ARKITEKTER, PROSJEKTERENDE RIB, RIE, RIV, OSV.. UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER

34 TOTALENTREPRISE BYGGHERRE PROSJEKTLEDELSE PROGRAM-MERINGS-LEDELSE
BYGGE-LEDELSE TOTAL-ENTREPRENØR FAGUTVALG, SPESIAL-UTREDNINGER PROSJEK-TERINGS-LEDELSE UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER RÅDG., ARKITEKTER, PROSJEKTERENDE RIB, RIE, RIV, OSV.. UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER

35 FIN

36 NY PLAN- OG BYGNINGSLOV (PBL)
Samtidig trer følgende forskrifter til plan- og bygningsloven i kraft: •teknisk forskrift av 22. januar 1997 nr 33 (TEK), •forskrift om saksbehandling og kontroll av 22. januar 1997 nr 34 (SAK) og •forskrift om godkjenning for ansvarsrett av 22. januar 1997 nr 35 (GOF).

37 PBL- Hovedpunkter i lovendringene
Saksbehandlingsreglene: Søknadsplikten er utvidet og presisert og det er innført nye elementer i saksbehandlingen.

38 PBL- Hovedpunkter i lovendringene (forts.)
•Ansvarsreglene er endret ved at det nå kreves ansvarsrett for alle søknadspliktige tiltak og for prosjekteringen. Det skal komme klarere fram hvem som har ansvar for de forskjellige oppgavene.

39 PBL- Hovedpunkter i lovendringene (forts.)
•Kontrollen er styrket. Alle søknadspliktige tiltak skal kontrolleres, og det er krav om kontrollplaner både for prosjektering og utførelse. Vesentlige deler av kontrollen flyttes fra kommunen til aktørene ved dokumentert egenkontroll eller uavhengig kontroll. Kommunen skal føre tilsyn med kontrollen og godkjenne kontrollplanen, men skal ikke føre byggeplasskontroll utover eventuelle stikkprøver. Kontroll er et eget ansvarsområde.

40 PBL- Hovedpunkter i lovendringene (forts.)
Godkjenning av foretak. Alle foretak som skal ha ansvarsrett må godkjennes av kommunen. Det stilles krav til foretakets organisering og kompetanse og at foretaket har system for å følge opp pbl. Det er opprettet en sentral godkjennings- ordning.