Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Framveksten av mediesamfunnet Forelesning 2, 20/8 2007, Espen Ytreberg.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
VG3 – norsk: Pensum og lærebok
Advertisements

Dialog med barn i førskole- og småskolealder.
HVA ER ?.
3.14 X AXIS 6.65 BASE MARGIN 5.95 TOP MARGIN 4.52 CHART TOP LEFT MARGIN RIGHT MARGIN Bruk av streaming og social TV ANFO Knut-Arne.
Larvik bibliotek Foredrag om sosiale medier Kl – Seniornett Larvik Sliperiet: Datakafé Kl – Minikurs: facebook Kl –
12. Oppsummering.
Medievaner i 2018 Medievaner i 2018 Good old days Grønt og gratis Modern times Wiki-world.
Mevit3005 Opptreden i mediene Forelesing 2: Opptreden og sosiale sammenhenger i “Vårt rollespill til daglig” Espen Ytreberg.
E Morteza Amari, 2006 ”To be online, or not to be online: That is the question!”
Velkommen til lederkurs kveld 2 på BMB
Opplysningstida - skriftrevolusjon
NRKs Profilundersøkelse NRK Analyse. Om undersøkelsen • NRK Analyse har siden 1995 gjennomført en undersøkelse av profilen eller omdømmet til NRK.
Barn og massemedier n Hva er spesielt med massemedier? n organisasjoner og teknologi som produserer massekommunikasjon n Budskap som produseres og spres.
Statens senter for arkiv, bibliotek og museum Bibliotekreform 2014 INNHOLD OG TJENESTER.
Hvordan forske på publikumsdeltakelse?
Fjernsyn, radio, dagspresse
Høgskolen i Oslo Litt om LMS. Hva er et LMS? l Et internettbasert, brukeravgrenset system for elektronisk kommunikasjon, publisering av elektroniske filer.
Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Deltakelseskultur - nye muligheter, nye utfordringer Gunn Sara Enli, førsteamanuensis Innlegg på Norsk Redaktørforenings.
Hva er ?. Facebook er et av de mest kjente sosiale medier eller nettsamfunn. Det er en gruppe mennesker som ved hjelp av data (internett) kommuniserer.
Sammenlikning av resultater på tvers av tjenester (utvalgte skalaspørsmål) Innbyggerundersøkelsen 2013 Prosjektnummer TNS /
MEDIEMØTER 2 Presentasjon av lærebok
Samhandling og kommunikasjon
MedieTrender og Finanskrisen Årsmøtet i Norsk Journalistlag 28. april 2009 Bjarne Kristiansen, TNS Gallup
Fjernstyring av PCer med NTRconnect Svein/ALEPH brukermøte 2007.
Bruk av digitale multimedier i norskfaget Nettsamtaler og samtaletekster i og utenfor skolen.
God kommunikasjon – vær trygg
Høring om Vestlandet Hordaland fylkeskommune 23 mars 2007 Olav Bergo, BA-redaktør.
EXFAC03-MVIT forelesning 1: introduksjon
Levende bilder i undervisningen, formidlet via video og web Astrid Rommetveit Institutt for Medievitenskap, UiB Læreplan+
DE SYV FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN
MEVIT03-MVIT forelesning 2 Mediumteori Pensum: Hjarvard, Meyrowitz, Horton/Wohl, Johansen.
Forelesning 5, ”Talerens troverdighet”
EXFAC03-MVIT Samværstenkning om kommunikasjon
EXFAC03-MVIT Introduksjon til emnet Emnets websider:
Mevit2529 Medieretorikk Forelesing 2:”Retorikk i vår tid” Espen Ytreberg.
EXFAC03-MVIT Påvirkningstenkning om kommunikasjon.
Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Påvirkningstenkning om medier og kommunikasjon Forelesning 14/9-07, Espen Ytreberg.
Märthas engleskole EXFAC03-MVIT, SEM 1, Oppg Presentasjon onsdag
Kjønn og identitet i media
EXFAC03-MVIT Forelesning 5 Samværstradisjonen Pensum: Carey, Rommetveit, Vagle et al, Ytreberg.
Påvirkning ExFac H November 2006 Knut Lundby.
Oppsummering. ulike perspektiver teknologiske betingelser og utvikling makroforhold mikroforhold område-spesifikke forhold sosio-kulturelle forhold.
Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Forvandlingstenkning om medier og kommunikasjon Forelesning 3, 7/9 2007, Espen Ytreberg.
Mevit3005 Opptreden i mediene Forelesing 1:Introduksjon Espen Ytreberg.
”The Innovation Process” by Keith Pavitt -Innovasjon i store moderne bedrifter.
EXFAC03-MVIT Forvandlings-tenkning om kommunikasjon.
1.sept 2006 Exfac03-MVIT: Kommunikasjon og mediering.
25.august 2009 Hans Fredrik Dahl Exfac03-MVIT: Kommunikasjon og mediering.
Veiledning og kommunikasjonsteori
SAMMENSATTE TEKSTER Læreplanen sier at eleven skal kunne
1 Bruk av mobilt medieinnhold 3Q 2006 Knut-Arne Futsæter og Katja Møglestue TNS Gallup
Samværstenkning om medier og kommunikasjon
Media og kommunikasjon - Noen refleksjoner Eirik Løkke,
Kommunikasjon og kunnskap. Det moderne mennesket: eksistert i år Skriftspråket: år gammel Vår tid: de fleste kan både lese.
Massemedier. Hva er et massemedium? Teknisk hjelpemiddel eller kontaktledd som gjør det mulig å kommunisere med et stort antall mennesker som ikke befinner.
Sosiale medier Film: Social media revolution 2011Film.
Bruk av digitale sosiale medier Presentasjon av kvantitativ undersøkelse Frokostmøte Undersøkelsen er gjennomført av Research International.
Læringsarena - kommunikasjon VRI og RFF. Tradisjonell forskningskommunikasjon.
Kommunikasjon I personlig kommunikasjon er vi både sendere og mottakere og kommunikasjonen kan være verbal eller ikke-verbal I massekommunikasjon blir.
By På Fredrikstad med eget nettsamfunn for lokalsamfunn og lag og foreninger.
MEVIT03-MVIT forelesning 6
MEVIT03-MVIT Thompson: Media and Modernity
Kultur for framtiden! Hege Haukeland Liadal Stortingsrepresentant kulturpolitisk talsperson generelle utviklingen innen kulturlivet.
Muntlig framføring Hovedmål/periodemål:
Kommunikasjon.
Fjernledelse. En presentasjon for ledere om hvordan følge opp medarbeidere på daglig basis. 23. mars 2018.
Framveksten av mediesamfunnet
Kommunikasjonsformer
Kommunikasjon og språkfunksjoner
Utskrift av presentasjonen:

Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Framveksten av mediesamfunnet Forelesning 2, 20/8 2007, Espen Ytreberg

Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Innhold Grunntrekk ved kommunikasjon Framveksten av mediesamfunnet Polarisering mellom massekommunikasjon og ansikt-til-ansikt-kommunikasjon Tilnærming mellom mediert og ansikt-til-ansikt- kommunikasjon

Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Begreper Mediert kommunikasjon: kommunikasjon formidlet via medieteknologier Massekommunikasjon: kommunikasjon formidlet via medieteknologier som sender enveis og samtidig til en ”masse” av mottakere. Eks: TV Mediert interpersonlig kommunikasjon: kommunikasjon formidlet via medieteknologier som gir mulighet for toveis kontakt mellom mennesker. Eks: chat Ansikt-til-ansikt-kommunikasjon: kommunikasjon mellom folk som er fysisk til stede samme sted. Eks: en hverdagssamtale.

Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Kommunikasjonsbegrepet To grunnbetydninger i vestlig kulturtradisjon: Kommunikasjon som det å dele (”communitas”) Kommunikasjon som det å overtale (retorikken) John Durham Peters’ versjon av denne todelingen: Dialog Disseminasjon (spredning)

Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Dialog og disseminasjon Dialog Eksempel: Sokrates’ dialoger, nedfelt av Platon Gjensidig, bekreftende Disseminasjon Eksempel: lignelsen om såmannen Jesus Ensidig, usikker Absolutt dialog: f.eks. englenes forening av sjelene Absolutt disseminasjon: f. eks. krinkgasting

Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Framveksten av det massemediedominerte samfunnet MDS født av det moderne samfunnet (”moderniteten”): kapitalistisk, teknologibasert, høy-organisert Før det moderne samfunnet: –Ansikt-til-ansikt-kommunikasjon –Teknologisk enkle medier - eks. tavler, bøker. flagg Hva det moderne samfunnet introduserer: –Masseproduksjon (eks. trykkpresse) –Massedistribusjon (eks. avisutkjøring/ombæring) –Massekonsum (eks. som en ”samtalens skillemynt”)

Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Masse(medie)samfunnets agenda Massemediene er de toneangivende mediene: aviser, magasiner, film, radio, TV Interpersonlige medier i marginen: telefon, telefaks Massemedienes disseminerende evner sterkt i fokus: usikkerhet og engstelse rundt påvirkning Ansikt-til-ansiktskommunikasjonens dialog-ideal som truet

Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Mediesamfunnet og kommunikasjonsbegrepet Kommunikasjonsbegrepet kommer i bruk parallelt med framveksten av mediesamfunnet Peters: mediene kommer mellom partene i kommunikasjonen - gjør kommunikasjon til et opplevd problem Peters: ”Mediene gjorde kommunikasjon mulig” Samtidig etableres ansikt-til-ansikt-kommunikasjonen og det dialogiske som (uoppnåelige) idealer: ”Vi må kommunisere bedre”

Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Etablering av kommunikasjonsvitenskapen 1. stadium: 1800-tallet –Transportmidler og organismer som ”kommunikasjoner” –Kommunikasjon mellom mennesker som nettverk og strømmer av informasjon –Vitenskapelig interesse for kommunikasjon som middel til framskritt og samfunnsintegrering 2. stadium: tidlig 1900-tall og mellomkrigstiden –Massesamfunn, massepsykologi –Kommunikasjon som overføring av informasjon –Massekommunikasjon som dominerende kommunikasjonsform i samfunnet

Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Tilnærminger mellom mediert og ansikt-til-ansikt-kommunikasjon Etablerte massemedier: dominans av profesjonelle opptredere og formelle uttrykksregistre, f. eks i journalistikken Men langtidstendens siden ca tallet: en bevegelse mot mer uformelle og hverdagsnære uttrykksregistre Märthas ”intimitetskliss”: Langtidstendens siden 1980-tallet: en bevegelse mot økt ikke-profesjonell deltakelse i mediene

Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Digitale medier Siden 1990: framvekst av digitale medier som Internett og dataspill - ofte i samspill med etablerte medier ”Interaktivitet” - det at publikum blir brukere som med-skaper tilbudet Konsekvens: tilnærming og sam-eksistens mellom massekommunikasjon, gruppekommunikasjon og interpersonlig kommunikasjon - alt innenfor mediets grenser Rubenmann: