Velkommen til 1. samling Presentasjon Powerpoint, bilde

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
12.Studienreise nach Finnland,
Advertisements

Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme
1 NTNUs Multimediesenter 1.Integrasjon 2.Produksjon 3.Framtidsvisjon NTNUs Multimediesenter REN Medlemsmøte Trondheim 31. August 2005.
Hva er migrasjon og hva gjør Røde Kors Ungdom?
Litt mer om PRIMTALL.
Hjemmeoppgave 1: Å høre etter NAVN: ……………………………….. DATO: ……………………….
Grafisk design Visuell kommunikasjon
Sunndalsøra Registertjenester Per Ivar Larsen Sugar
Teknologi for et bedre samfunn 1 Asbjørn Følstad, SINTEF Det Digitale Trøndelag (DDT) Brukervennlig digitalisering av offentlig sektor.
Et bekymringsløst liv – er det mulig? Matteus 6,23-34
7. Fysisk arbeidsmiljø Jeg er fornøyd med den ergonomiske utformingen av arbeidsplassen min Jeg er fornøyd med inneklimaet på arbeidsplassen.
Hobro februar 2010 Kurs om elektrokjemisk tæring
Etterjaktsmøte Tranøy 25. jan. 2009, Brygghaug Foto: Steinar Myhr / NN / Samfoto.
Reduksjon av hjorteviltpåkjørsler på vei og bane Tom André Edvardsen Mo i Rana, tirsdag 10. desember Foto: Bjørn Erik Olsen.
Møre og Romsdal. 2 Ligger det et bedehus eller et kristelig forsamlingshus (ikke kirke) i nærheten av der du bor? (n=502) i prosent.
Seksjon psykoser, sykehuset Levanger
NRKs Profilundersøkelse NRK Analyse. Om undersøkelsen • NRK Analyse har siden 1995 gjennomført en undersøkelse av profilen eller omdømmet til NRK.
Skadeskyting – når uhellet først er ute!. Skadeskyting •Skadeskyting er ikke ulovelig og kan skje alle.
2. Planter. Del 1 (1–4). Nivå 2. Side 19–24
Fra forelesningene om involveringspedagogikk Et utviklingsarbeid Philip Dammen Manuset er under arbeid.
Presentasjon Fylkesbiblioteket i Akershus. Spørreundersøkelse blant bibliotekansatte i Akershus. 1.
Folkehelsestatistikk – muligheter, hensyn, begrensninger
Grønn framtid 1000 muligheter i landbruket Ett rekrutteringsprosjekt i regi av 4H Nordland Prosjektet er finansiert av Nordland fylkeskommune, Fylkesmannen.
©TNS Norsk Finansbarometer 2013 Norsk Finansbarometer 2013 Det norske pensjons- og livsforsikringsmarkedet og dets bevegelser Grafikkrapport – Livsforsikring.
Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 TNS Gallup Oslo, 2012 Det norske skadeforsikrings- markedet og dets bevegelser.
Om Norsk Finansbarometer 2014
Norsk Finansbarometer 2011 TNS Gallup Oslo, 2011 Det norske skadeforsikrings- markedet og dets bevegelser Grafikkrapport - total.
Norsk Finansbarometer 2011 TNS Gallup Oslo, 2011 Det norske livs- og pensjonsforsikrings- markedet og dets bevegelser Grafikkrapport - total.
Om Norsk Finansbarometer 2014
Månedsbrev Smørblomst
Månedsbrev Smørblomst
Månedsbrev fra Blåklokka
Post 4, sykehuset Levanger
Vokabular barneoppdragelse (m) bleie (f/m) blikk (n) bortskjemt (adj.)
Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme
Kapittel 4 oppgave i Sett inn preposisjoner eller adverb som passer.
Kapittel 1, oppgave b) å kaste loss å seile uvær (n) kuling (m)
11 IKT-baserte læremidler Arne Ketil Eidsvik Avd. for lærerutdanning.
SINTEF Teknologi og samfunn PUS-prosjektet Jan Alexander Langlo og Linda C. Hald 1 Foreløpig oppsummering – underlag for diskusjon på PUS-forum
Malverk intern produktopplæring
GRØNNALGER BRUNALGER RØDALGER
Møte med miljørettet helsevern i Akershus,
1 BM-dagen 29.okt BM1 Fysisk miljøplanlegging Studieprogram for Bygg- og miljøteknikk Meny Prosjektoppgaven Arealbruk og befolkning Transport og.
1.Blir Gud æret gjennom det? 1Kor 10:31 2.Kommer jeg til å skamme meg over å gjøre dette når Herren kommer tilbake? 1Joh 2:28 3.Er det ”av verden”?Joh.
Dag Wiese Schartum, AFIN
Jesu Kristi Gud Ef 1,17 Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få den Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud.
Rådyra, små og kjappe,- men treffer vi? Underveisrapport fra Bedre Rådyrjakt Rådyrjakta førsteskudd mot rådyr NJFF 2014.
Avlevering i praksis KDRS-samling
Sett inn preposisjoner eller adverb som passer
Inflation og produktion 11. Makroøkonomi Teori og beskrivelse 4.udg. © Limedesign
BEVERJAKTA KOMMER Beveren er tidlig i gang om våren. Da er det tid for å rekognosere for jegerne i terrenget.
Virksomhetsrapport August Innhold 1. Oppsummering 2. Hovedmål 3. Pasient 5. Aktivitet 4. Bemanning 6. Økonomi 7. Klinikker 2.
Sett inn riktig form av adjektivene, med artikkel hvis nødvendig
Lars Gangås Statens naturoppsyn
Nattjakt på hjortevilt Nattjakt på hjortevilt – Ei utfordring for den humane aspektet ved jaktutøvelse?
1 Trivsel Utvalg Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt Snitt Trivsel Brannfjell skole (Høst 2014)
Bø hotell, Anders Stang Lund Senior kommunikasjonsrådgiver
Side 156 – 158 Hvilke pronomen mangler?
Samlinger november 2014 Før inntaket 2015/16 Søknadsfrist 1.februar Meldingsskjema 1.mars Spesialundervisning.
Dagligbankundersøkelsen Fakta Dagligbankundersøkelsen intervju Befolkning 15 år + TNS Gallup Forfatter Bente Pettersen Roar Thorvaldsen.
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
Taushetsplikt og andre begrensninger i tilgangen til personopplysninger Dag Wiese Schartum, AFIN.
Varslingsplikten ved ettersøk og avliving I løpet av de siste årene har det skjedd en del forandringer av gjeldende lovverk relatert til jaktutøvelsen.
Informasjon fra Målselv viltnemnd. Kilder: Miljødirektoratet Viltloven «Utøvelse av jakt, felling og fangst» - Rundskriv februar 2013 Viltloven «forvaltning.
Varslingsplikten ved ettersøk og avliving
Førjaktsmøte 14. september
Ulvejakt og media.
Politioverbetjent Rolf Olav Sollied
Velkommen Til Jegerprøvekurs
Viltkonferanse 2018 Rolf Arne Tønseth Fylkessekretær, NJFF Nordland
Utskrift av presentasjonen:

Velkommen til 1. samling Presentasjon Powerpoint, bilde 2 - 9. Instruktører, deltakere, kurset og prøven. Powerpoint, bilde 2 - 9. DVD, hele filmen, 15,5 min. Pause. Loven om viltet, m.m., powerpoint bilde 10-12. DVD, Grunnprinsipper, 3,5 min. Powerpoint, bilde 13 - 14. Jaktutførelsen slik samfunnet kan akseptere den. Powerpoint, bilde 15 - 29. Videosnutter. Fart, 3,5 min. Avstand, 4 min., bilde Anatomi, Anbefalt avstand. Vinkel, 2,5 min., Viltklokka. Flokk, 2 min. Skuddfelt, 3 min. Powerpoint, bilde 30 - 37. Viltforvaltningen i Norge. powerpoint, bilde 38 - 45.

Velkommen til 1. samling Presentasjon Jakt og holdninger Jaktutøvelsen slik samfunnet kan akseptere den Human og sikker jakt Viltforvaltningen i Norge Powerpointpresentasjon: Jaavall, Sperlin og Lund

Hvorfor vil du jakte? Naturopplevelser Rekreasjon Spenning Mote – det er in med jakt Flukt fra hverdagen

Hva er jakt? Jakt er høsting Jakt er lengsel etter opplevelser og spenning Jakt er søk etter samspillet i naturen Jakt er kameratskap og rekreasjon Jakt er forvaltning Avlivning Høsting av naturressurser Naturvern – skadedyr

Hvorfor jegeropplæring? Tidene har forandret seg. Mindre naturlig opplæring. Befolkningen har blitt urbanisert og fjernet seg fra naturen. 99 % av tiden mennesket har vært på jorda, har de vært et jeger- og samlerfolk Før gikk jakt og fangstkunnskaper i arv. Jakt var ei attåtnæring på landsbygda. Kultur og tradisjoner, det er det ikke for de fleste i dag. Alle jegere i dag må kunne stå fram som gode utøvere av jakt og fangst.

Viltets positive betydning Verdi av kjøtt, pels og trofé. Økonomiske ringvirkninger , omsetning av jaktutstyr, reiser, utleie av jakthytter, videreforedling og omsetning av vilt, organisering av jakt og jaktskolering. Betydning for spredt bosetning ved inntekt knyttet til jaktretter. Trivselsfaktoren. Viltets egenverdi ved verdifulle naturopplevelser. Verdi for vitenskap og undervisning.

Viltets negative betydning Skader på landbruket. Skader på jord og skogbruk, f.eks hjortevilt på dyrket mark og skogforyngelse. Store rovdyrs skader på husdyr. Trafikkskader. Nedsatt naturopplevelse basert på frykt. Store dyr, for eksempel elg. Rovdyr.

Loven om viltet Med vilt menes: Alle viltlevende landpattedyr Fugler Amfibier Krypdyr

Loven om viltet Ved enhver virksomhet skal det tas hensyn til viltet og dets egg, reir og bo, slik at det ikke påføres unødig lidelse og skade. §3. Jakt og fangst skal utøves på en slik måte at viltet ikke utsettes for unødige lidelser og slik at det ikke oppstår fare for mennesker eller husdyr eller skade på eiendom. § 19.

Hvilke alternativer har du? Hva kan følgene bli? Det er ingen grunn til å angre et skudd som ikke er blitt løsnet. Hvorfor er det slik? Skadeskyting, ingen skade skjedd om en holder tilbake.

Jaktutøvelse – slik at samfunnet kan akseptere det Vis hensyn til andre brukere. Jegerne er bare en av gruppene som bruker naturen, andre brukere er: Friluftsfolk - Turgåere - Fiskere - Fuglekikkere - Bærplukkere Idrettsfolk F.Eks orienteringsløpere og skiløpere Rettighetshavere: Grunneiere, beiterett og andre All jakt og aktivitet knyttet til jakt og fangst bør kunne sees av alle – uten at vi blir rettmessig kritisert.

Alminnelige jaktregler 12 hovedpunkter vi må kunne og følge under praktisk jakt: Lær og øk dine kunnskaper om: gjeldende bestemmelser om jakttider m.m. viltet og dets levesett (artskunnskap m.m.) fredede arters utseende og utbredelse. jaktvåpenets og ammunisjonens virkninger og begrensninger. viltstammens skjøtsel og beskatning.

Alminnelige jaktregler Driv skytetrening på jaktbanen. Regelmessig trening og kontrollskyting på stillestående og bevegelige mål. Avstandsbedømmelse.

Alminnelige jaktregler Vær omhyggelig med sikkerheten. Våpenet skal alltid behandles som om det var ladd. Pek ikke mot noe menneske med munningen. Bruk ikke våpenet som stokk. Sett ikke fra deg våpenet slik at det kan falle. Oppbevar våpen og ammunisjon utilgjengelig for barn. Gå ikke med ladd våpen uten når du må være klar til skudd, eller står på post.

Alminnelige jaktregler Sikkerhet, forts. Ta patronene ut når: Du går inn i bil, om bord i båt eller lignende. Ved lengre forflytninger. Ved ferdsel på glatt føre. Ved passering av gjerder eller ulendt terreng. Når du setter fra deg våpenet.

Alminnelige jaktregler Sikkerhet, forts. Vær forvisset om at skyteretningen er fri ved sikting og ved skudd mot vilt: Hold rede på hvor nabopost og andre jegere er. Påse at ikke mennesker, kjøretøy eller bebyggelse kommer i faresonen. Ta i betraktning faren for rikosjetter. Velg om mulig betryggende kulefang for skuddet. Avsikre våpenet og løs skuddet først etter at du har forvisset deg om at målet er det tilsiktede. Bruk ikke våpen når du er påvirket av alkohol eller andre rusmidler.

Alminnelige jaktregler Jakt skal utøves uten unødig lidelse for viltet. Bruk ikke metoder som kan være plagsomme for viltet. Skyt ikke mordyr fra unge. Vær nøye med at skudd skal drepe øyeblikkelig. Skyt ikke på for lange hold. Skyt ikke mot dyr i flokk. Sørg for rent skuddfelt. Avliv skadeskutt vilt så snart som mulig. Ingen anstrengelse må skys for å finne skadet vilt.

Alminnelige jaktregler Tallet på nedlagt vilt er ikke noe kriterium på en dyktig jeger eller en vellykket dag. Skryt ikke av ditt jaktutbytte. Konkurrer ikke med andre jegere om antall felt vilt. En god jaktdag er en dag med vel gjennomført jakt, fysisk krevende, med naturopplevelser, gode prestasjoner av medvirkende hunder og uten at skadet vilt blir igjen i markene.

Alminnelige jaktregler Ta skikkelig vare på felt vilt. Stell godt med det felte viltet. Utfør oppbrekking og flåing omsorgfullt. Påse at byttet behandles på en hensiktsmessig måte ut fra den anvendelse det skal ha.

Alminnelige jaktregler Før notater over det du feller. Gi rapport til rette instans. Fellingsoppgaver er verdifulle opplysninger for viltforskningen.

Alminnelige jaktregler Prøv å være en god jaktkamerat. Følg jaktlederens ordre. Benytt ikke en skuddsjanse som dine jaktkamerater er nærmere til å utnytte. Hjelp dine kamerater med ettersøk av felt eller skadet vilt, eller med å finne igjen hunder som er kommet bort under jakta. Ta godt vare på din jaktkamerat, hunden. Sørg for at den er i god form når jakta begynner. Stell godt med den, særlig etter en anstrengende jakt.

Alminnelige jaktregler Sørg for å ha et godt forhold til jaktnaboene. Gi beskjed om hendelser under jakta som kan være av interesse for dem. Prøv å bli enige om felles opplegg for viltstellet. Om det er hensiktsmessig, bør du medvirke til opprettelse av lokal jegerforening, viltstellområde o.a.

Alminnelige jaktregler Vis hensyn til grunneieren. Konferer med grunneieren om jakta og viltstellet. Gå ikke over dyrket mark. Vær varsom ved passering av gjerder og lignende. Vær forsiktig når du gjør opp ild.

Alminnelige jaktregler Vis hensyn til allmennheten. Vær klar over at mange mennesker har lite til overs for jakt og ikke liker å se døde dyr. Jakt ikke nær trafikkerte veier eller andres bosteder. Vær vennlig overfor andre som du treffer på dine jaktturer. Transport av felt vilt må ikke foregå slik at det virker støtende for allmennheten.

Alminnelige jaktregler Ta del i viltstellarbeidet. La viltet få ro i forplantningstiden. Hjelp til med å forbedre viltets nærings- og beskyttelsesmuligheter. Bidra med bekjemping av krypskyting og andre brudd på jaktlovgivningen. Støtt viltforskningen.

Anbefalte maksimale skyteavstander I ro Rolig bevegelse Elg : 150 m 75 m Hjort/villrein: 100 m 50 m Rådyr: 75 m 35 m Rådyr med hagle: maks 20 m Småvilt med hagle: maks 30 m

Ikke alle deler jegerens jaktglede Samfunnet har et årvåkent blikk på jegeren Naturbrukere har mye til felles Enhver jeger er ambassadør for jegerstanden

Viltforvaltningen i Norge Klima og Miljødepartementet (nytt januar 2014. Tidl. Miljøverndepartementet) Politisk ledelse Fastsetter vidtrekkende forskrifter Er klageinstans i en rekke spørsmål tilknyttet viltlovgivningen

Viltforvaltningen i Norge Justisdepartementet. Hovedansvar for spørsmål om våpen og våpenloven. Landbruksdepartementet. Forvalter statseiendommene. Ansvaret for praktisering av dyrevernloven, reindriftloven, bufeloven, m.fl. Veterinærmyndighetene sorterer under dette departementet.

Viltforvaltningen i Norge Miljødirektoratet (nytt juli 2013. DN og Klima- og forurensningsdirektoratet) Fagdirektorat under Klima og Miljødepartementet Har det faglige ansvaret for praktisering av viltloven Fastsetter forskrifter bl.a om jaktmåter, jakttider, våpen, ammunisjon, m.m. Ansvaret for fellingsavgiftene for villrein Ansvaret for gjennomføring av obligatorisk jegerprøve, m.m.

Viltforvaltningen i Norge Fylkesmannen Statens regionale miljøforvaltningsorgan Samordner viltstellet på tvers av kommunegrensene Klageinstans for kommunale viltvedtak

Viltforvaltningen i Norge Kommunen Spiller en sentral rolle i viltforvaltningen Vedtar fellingskvoter Vedtar minsteareal for hjortevilt Kan fastsette ekstraordinær båndtvang Ansvar for å legge til rette for allmennhetens tilgang til småviltjakt Kommunen er lavest i det offentlige viltforvaltningshierakiet

Viltforvaltningen i Norge Grunneiere Har eneretten til jakt og fangst på sin eiendom En sentral samarbeidspartner til kommunen i lokal viltforvaltning Har ansvaret for en planmessig ressursutnyttelse gjennom utvikling av driftsplaner for viltet

Viltforvaltningen i Norge Lokale JFF Kompetanserike grupper som i lokal viltforvaltning bør delta i samarbeidet med kommuner og grunneiere Viltstelloppgaver Viltkartlegging Ettersøk av skadd vilt Jegeropplæring Skytetrening Å være et samlende miljø for jegerne

Viltforvaltningen i Norge Jegeren Forvalter naturressursene En del av det økologiske samspillet mellom byttedyr og predator, en såkalt topp-predator Høster av naturens overskudd som er en fornybar ressurs