Personlighet og konflikt kap 14 11.10.05 Gjennomgang av personlighetsmodeller, 2 hovedtilnærminger: idiografisk og nomotetisk Ideografisk tilnærming: Psykodynamiske teorier Behovs teorier Sosial lærings teori Nomotetisk tilnærming Enkle trekk Multitrekk tilnærming Kunnskap om personlighet ved konflikthåndtering Grunnleggende behov og personlige behov

Psykodynamiske teorier Psykodynamiske teorier har gradvis lagt større vekt på sosiale forhold Sentrale momenter: En aktiv ubevissthet; mennesker søker å være ubevisst om sine impulser, tanker og handlinger Indre konflikter; mennesker har indre konflikter mellom ønsker og samvittighet Kontroll og forsvarmekanismer; mennesker utvikler strategier for å unngå å oppleve angst, skyld og skam

Kommentar til psykodynamisk teori Teoriene er for biologisk deterministiske, for opptatt av seksualitet, for pessimistisk og for mye fokusert på sex og aggresjon som motiver for atferd Begrepsapparatet kan gi innspill til forståelse av barnets utvikling til voksen Teoriene er ikke underlagt vanlige vitenskapelige krav og kan vanskelig testes ut med eksperimentelle metoder

Behovs teorier Representanter for behovsteorier: Murray, McClelland og Maslow. Maslows behovshierarki inneholder et sett av behov fordelt på 5 nivåer eller trinn

Behovs teorier – Maslow (1943) Maslow videreutviklet humanistisk perspektiv og identifiserte fem grunnleggende behov: Fysiologiske: mat, drikke, seksualitet Sikkerhet: fysisk og psykisk sikkerhet, predikerbart og ikke-truende miljø Tilhørighet: tilhørighetsfølelse til en annen person og gruppe av personer Verdighet: verdsatt og respektert, av seg selv og andre Selvaktualisering: utvikle egne talenter og uttrykke disse

Maslows behovshierarki De fire første (1 – 4) trinnene kan oppfattes som mangel-behov, mens det femte som overskuddsbehov (selv-realisering). I konfliktteori antas det at en konflikt ikke kan løses konstruktivt med mindre partenes grunnleggende behov er ivaretatt

Sosial læringsteori Teoriens fremste talsmann er Bandura, som antar at vi lærer atferd gjennom imitering av sosiale modeller (observasjons læring). Banduras benytter begrepet self-efficacy, som kanskje kan oversettes til egenaktivitet, aktiv medvirkning, kommitering til arbeidsoppgaver, egeninnsats, som alle henviser til sentrale tema innen humanistisk psykologi. Self-efficacy er sentralt for å forklare personens egeninnsats i forhold til omgivelsenes krav.

Situasjonstilknyttet psykologisk orientering Teorien er utviklet av Deutsch for å ivareta ulike fem grunnleggende dimensjoner ved interpersonlige relasjoner: Samarbeid versus konkurranse Maktfordeling (lik versus forskjellig) Oppgaveorientert versus sosial-emosjonell Formell versus uformell Intensitet

Deutsch tre dimensjoner Kognitiv orientering; forventninger til ens selv, det sosiale miljø og personer involvert Motivasjonell orientering; i situasjonen er det visse behov som kan bli tilfredsstilt eller utilfredsstilt Moralsk orientering; gjensidige forpliktelser og rettigheter for personer involvert i relasjonen Kunnskap om disse dimensjonene kan iht Deutsch være verdifull for personell som arbeider med konflikthåndtering

Enkelt trekk teori Atferd antas styrt av grunnleggende personlighets trekk som: Motivasjonstendenser (aggresjon, makt, stolthet, frykt) Karakter trekk (autoritær, machiavellianisme, locus of control, dogmatisme) Kognitive tendenser (kognitiv enkelthet vs kompleksitet, åpent vs lukket sinn) Verdier og ideologier Verdighets-modeller

Flere-trekk teori: Big Five Costa og McCrae (1985) har utviklet fem-faktor modellen for personlighet: Nevrotisisme; angst, fiendtlighet, depresjon, sjenanse impulsivitet, sårbarhet Ekstroversjon; varme, selskapelighet, selvsikkerhet, aktivitet, stimuleringssøking, positive emosjoner Åpenhet for erfaringer; fantasi, estetikk, følelser, hendelser, ideer, verdier Samvittighetsfullhet; prestasjonsstreben, kompetanse, selv-disiplin Enighet; tillitsvekkende, generøs, skånsom, vennlig

Momenter ved big five Teorien bygger ikke på vitenskapelig teori og avledede hypoteser Personlighetsstruktur er dynamisk knyttet til motivasjon, kognitive og verdimessige forhold og varierer ut fra situasjonen Dimensjonene er for bredt anlagt til å kunne predikere atferd tilfredsstil Modellen har flere verdifulle bidrag til løsninger av momenter ved individer som bidrar i konflikter

Konklusjoner Individuelle forskjeller I personlighet kan ha betydning for konflikthåndtering Det gjenstår fremdeles betydelig forskning før det er mulig å angi klarere retningslinjer for forholdet personlighet – situasjonsmessige aspekt ved konflikthåndtering Konflikthåndterere han ha nytte av innsikt i individuelle forskjeller ved utarbeidelse av strategier som er hensiktsmessige ved konflikthåndtering