Samhandlingsreformen

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kompetanse i lys av samhandlingsreformen
Advertisements

Samhandlingsreformen Tove Karoline Knutsen 3. februar 2010.
Hvor ble det av forebygginga?
Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid
Samhandlingsutfordringer sett fra helsemyndighetenes perspektiv
N orges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles SAMHANDLIGSREFORMEN Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no.
Psykisk helsevern i ny helsereform Dagsenterkonferansen 5
Nasjonal strategi for diabetesområdet
Samhandlingsreformen - nytt og endret lovverk
12. september 2012 Samlingssjef Britt Rakvåg Roald
Vegen videre…. Tore W. Topp MBO 2012.
Haugalandsløftet Møte i styringsgruppen Kari Ugland, samhandlingssjef.
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Samhandlingsreformen Åre Kommunalsjef helse Øystein Sende, Levanger kommune Dialogseminaret Åre - Samhandlingsreformen - utfordringer.
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
- Samhandlingsreformen –
Styrende dokumenter 2013 •Styringsdokument 2013 for St. Olavs Hospital HF • Protokoll fra foretaks- møte i St. Olavs Hospital HF –18. februar 2013 –Krav.
Samhandlingsreformen sett fra en stor kommunes ståsted
Statssekretær Roger Ingebrigtsen Helse- og omsorgsdepartementet Norsk Dagkirurgisk forum, 8. januar 2010 Samhandling mellom primærhelsetjenesten og dagkururgiske.
Tverrfaglig videreutdanning i eldreomsorg AHS studieåret
Hva betyr de politiske føringene for ergoterapeuters prioriteringer? Møteplass: Allmennhelse 14.- mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Helhetlige helsetjenester i MNS
Samhandlingsreformen Kommunestyresalen 16.5 og og19.06 og Signe Louise Berthelsen Rigmor Måntrøen Mette Braathen.
Rådmannens forslag til handlingsprogram HKH Rådmannens forslag 1. november 2011 Handlingsprogram
45          Hvordan skal vi sikre god kvalitet og kompetanse og fornøyde pasienter i fremtidens helse- og omsorgstjeneste? Lisbeth Normann, forbundsleder.
Samhandlingsreformen St.melding 47
Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen
Kjennetegn ved et godt kommunalt tilbud Hva kan vi forvente av samhandlingsreformen Bårdshaug Elise Solheim.
Reformtider Arne Flaat Sykehusdirektør, Helse Nord-Trøndelag.
Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?
Fylkesmannen i Møre og Romsdal Visjoner for samhandling Geiranger Christian Bjelke.
Samhandling Tilbudet til barn og unge Seksjon for habilitering v/ seksjonsleiar Solveig Glærum.
St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Lagt fram 19. juni 2009.
Toril Lahnstein Divisjonsdirektør Divisjon primærhelsetjenester
Hvordan møter kommunene samhandlingsreformen?
Samhandlingsreformen Blå byer blir røde Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen 31. mars 2009.
Barnevernpanelet Gunnar Toresen, NOBO.
Samhandlingsreformen Av Vigdis Giltun. Riktig diagnose: Må samle et helhetlig ansvar for helsetjenesten Behov for mer spesialiserte helsetjenester i kommunene.
”Regjeringens reformtanker” Statssekretær Lisbeth Normann Bergen
Samhandlingsreformen -betydning for ergoterapi?
Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse-Midt-Norge
St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlings- reformen Rådmann Arve Semb Christophersen Larvik kommune Larvik – der det gode liv lever!
Kva treng helsevesenet av kompetanse for å takle dei utfordringar vi står overfor framover.
Hva skal til – sett fra en helseregion Christel G. Meyer Spesialrådgiver Medisinsk og helsefaglig avdeling HELSE ØST.
Helse Finnmark – der sola aldri går ned.... Innretningen på Samhandlingsreformen i Finnmark – synspunkter fra Helse Finnmark HF Presentasjon til Fylkesmøte.
Samhandlingsreformen Hva kan dette ha å bety for kommuner og helseforetak? Daniel Haga 1.
Kommunehelsereformen - lokale/regionale utfordringer
Samhandlingsreformen og Folkehelseperspektiv
Hvordan unngå strid mellom kommune og helseforetak? Betyr det noe for pasientene og samfunnsøkonomien hvem som står ansvarlig? Rikard Nygård Overlege BUP.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Folk og samfunnBarnehage og opplæring Barn og foreldreHelse og omsorgMiljø og klimaLandbruk, mat og reindrift Kommunal styringPlan.
Samhandlingsreformen Fagforbundet - sykehusnettverket Inger Mette Nilstad 6. mars 2009.
Samhandlingsreformen og ledelsesutfordringer Januar 2009.
Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen er navnet på et forslag til reform innenfor helse- og omsorgtjenestene, som skal svare på følgende utfordringer:
SAMHANDLINGSREFORMEN 25. august 2009 Tromsø Randi Røvik Samfunnspolitisk enhet.
Psykisk helsearbeid i lokalpolitikken i Bergen Bjarte Bønes Bruntveit, leder Hordaland lokalavdeling.
Innspill til strategi og satsingsområder Vestre Viken og kommunehelsesamarbeidet Overordnet samarbeidsutvalg 7. Desember 2015 Klinikkdirektør Kirsten Hørthe,
| Workshop om samhandlingsstatistikk - SSB og Helsedirektoratet | 1 Samhandlingsreform og to nye lover: Behov for ny kunnskap.
Follo – et spennende utgangspunkt Befolkning Enebakk Frogn Nesodden Oppegård Ski Vestby Ås
Opptrappingsplan for rusfeltet ≡ «Regjeringen vil ha en ny og forsterket innsats for mennesker med rus- og eller psykiske problemer, og vil derfor.
Rehabilitering i samhandlingsreformen Knut Tjeldnes, seniorrådgiver.
Samhandlingsreformen Stiklestad, 15. juni 2010 Daniel Haga Direktør for samhandling HMN - Hvilke utfordringer er det reformen skal løse?
| 1 Samhandlingsreform og statistikkbehov Arbeidet fremover | Samordningsrådet KOSTRA.
Ledelse - pasientens helsetjeneste og behovet for et paradigmeskifte ?
Samhandlingsreformen – St. meld nr 47 ( )
Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt – Norge
SAMHANDLINGSREFORMEN Rett behandling - til rett tid - på rett sted
Styrende dokumenter 2013 Styringsdokument 2013 for St. Olavs Hospital HF Protokoll fra foretaks-møte i St. Olavs Hospital HF 18. februar 2013 Krav og rammer.
2016: Mer enn 25 prosent over 67 år 21 – 24 prosent 18 – 20 prosent
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
Utskrift av presentasjonen:

Samhandlingsreformen Måling/sammenlikning av viktige innsatsområder

Hvor omtales barn I kapittel om utfordringer I kapittel om hovedgrep Svakhet i Stortingsmeldingen: Lite konkret barn/unge fokus- tiltak!

Utfordring 1: Behov for koordinerte tjenester Hvilke barn gjelder dette? - barn med funksjonshemninger / kroniske sykdommer barn med psykososiale vansker / traumer som følge av for eksempel Vold Psykiatri / rus eller alvorlig sykdom hos foreldre Alvorlige ulykker Offer for mobbing Samlivsbrudd Utviklet angst- eller depresjonssymptomer

Utfordring 2: For lite innsats for å begrense og forebygge sykdom. Sitat: ”Vi har i dag ikke gode nok systemer for analyse og beslutninger om hvordan ressursene bør settes inn i de ulike leddene i kjeden fra forebygging, diagnosearbeid, behandling og rehabilitering.” Hvordan kan dette forbedres i forhold til et barnefokus? Bedre verktøy for analyse kartlegging – IKT (eks Bergen) Analyse / kartlegging: Hva er risikofaktorer for ulike former av uhelse? Hvordan oppdage utsatte barn? Hva vet vi om effekt av ulike tidlige tiltak? Hva vet vi om effekt at manglende tidlig intervensjon? Hvordan kvalitetssikre målrettede tiltak? Hvordan sikre ansvars- og oppgavedeling mellom ulike aktører?

Utfordring 3: Demagogisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne. Sitat: ”Det blir stadig flere eldre og flere med kroniske og sammensatte sykdomstilstander. Kols, demens, kreft og psykiske lidelser som er i sterk vekst ….” Sykdommer som kan forebygges i barnealder: Diabetes Kreft Psykiske lidelser Fedme Muskel- og skjelettlidelser Effekt av sansesvikt * Nøkkel: Aktivitet, kosthold, tidlig intervensjon, riktige primær- og sekundærforebyggende tiltak. Kompetanse på fag, relasjon, samhandling og metodikk

Hovedgrep 1: Koordinatorperson Sitat: ”……..lovpålagt plikt til å sørge for at pasienter med behov for koordinerte tjenester får en person som kontaktpunkt i tjenesten. …. Vil det bli en viktigere del av helsepolitikken å legge til rette for det ansvar som befolkningen må ta for egen helse.” Barnefokus: Barn med funksjonshemninger Barn med utviklings- og/eller atferdsvansker Koordinatorfunksjon. Viktige forutsetninger for effekt: Kompetanse Relasjon Kontinuitet tid

Hovedgrep 2: Ny fremtidig kommunerolle. Sitat: ”Kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging slik at helhetlig pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå (BEON).” Barnefokus: Legge til rette for å kvalitetssikre at risikotilstander oppdages og at målrettede tiltak iverksettes og oppfølges i nødvendig grad Stikkord: Kapasitet Kompetanse kontinuitet Hvilke meroppgaver ? Eks. Føde- barsel- helsestasjon

Hovedgrep 3: Etablering av økonomiske intensiver Sitat: ”De økonomiske intensivene skal understøtte den ønskede oppgaveløsning og gi grunnlag for gode pasienttilbud og kostnadseffektive løsninger.” Barnefokus: ????? Fokus på forebygging ?????

Hovedgrep 4: Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse Barnefokus: Delta i samhandling på felles arena i kommunen for å sikre BEON-prinsippet.

Hovedgrep 5: Tilrettelegge for tydelige prioriteringer. For eksempel øremerke midler til målrettede tiltak med dokumentert effekt til helsestasjon og skolehelse Ved utvidet kapasitet – hva så? Hva skal prioriteres som gir effekt i forhold til fremtidig helse? Hvordan vil staten styre utviklingen?

Samhandlingsreformen. Før og etter? Sammenlikne effekt i form av ressurser aktivitet kvalitet