Bærekraftig forbruk, etisk handel, FN`s tusenårsmål og tilsetningsstoffer En jord der alle bor

Bærekraftig forbruk Handler om å dekke grunnleggende behov (mat, klær osv) for alle mennesker på jorden. Uten å ødelegge for dem som kommer etter. Hvert menneske trenger 2, 3 dekar (= 2 fotballbaner) for å dekke disse behovene. Europeere forbruker i dag ca. 4 dekar hver. Bangladesh forbruker 0,7 dekar pr. innbygger.

Bærekraftig og etisk forbruk Regelverk og krav til produksjon skal i vareta bærekraftig utvikling Ved å spise mer vegetabilsk mat (dvs dyrket mat) og mindre kjøtt skaffer vi verdensbefolkning mer mat. Fordi det kreves mer areal for å brødfø mennesker med kjøtt enn korn. (se bilde) Tiltross for dette har verdens kjøttforbruk firdoblet seg siden 1950. Dette er ikke etisk korrekt forbruk.

Hvordan kan man ivareta bærekreftig matforbruk ? Bruke mer grønnsaker og frukt Redusere forbruket av kjøtt Velge miljømerkete varer Velge lokalt produserte matvarer Velge etisk merkete produkter Velge økologiske matvarer Redusere matavfall Bidra til gjenbruk, kildesortering og gjenvinning.

Etisk handel Vi bør spørre oss hvordan har denne varen blitt til. Er det tatt hensyn til miljø og arbeidere ? Ikke tvangsarbeid Ikke barnearbeid Rett til fagorganisering, dvs regler og rettigheter for arbeidere, arbeidsplasser, lønnsystemer osv. Ingen diskriminering ( av kjønn, rase, religion, alder) Ingen brutal behandling (fysisk el. Seksuell mishandling) Dyrevelferd

FN`s tusenårsmål Utrydde ekstrem fattigdom og sult Sikre grunnskoleutdanning for alle barn Fremme likestilling og styrke kvinners stilling. Redusere barnedøligheten Forbedre helsen til gravide og fødende kvinner Bekjempe HIV/aids, malaria og andre sykdommer Sikre miljømessig og bærekraftig utvikling. Bygge et globalt partnerskap for felles utvikling mot felles beste.

tilsetningsstoffer, trygg mat ? Fargestoffer- gir farge til mat Konserveringsmidler- øker holdbarheten Søtstoffer- gir økt søtsmak Fortykningsmidler- påvirker konsistensen- varen blir mer tyktflytende. Emulgator- gjør det mulig å blande for eksempel.olje og vann uten at det skiller seg. Surhetsregulerendemiddel- regulerer surhetsgrad.

Mattilsynets kriterier for tilsetningsstoffer                                      Tips en venn                                   Utskriftsvennlig versjon   Forfatter: Mattilsynet Publisert: 05.12.2005 Sist oppdatert: 05.12.2005 - 11:10:12                                             For å unngå bruk av lange, ofte svært kompliserte navn, er det utviklet et kode-system. Koden består av et spesielt nummer for hvert enkelt stoff, brukt sammen med en E». Bokstaven «E» stammer fra EUs kodesystem. Eddiksyre har f eks E260 og sorbitol E420. Foruten navn eller kodenummer skal tilsetningsstoffer merkes med en klassebetegnelse som viser funksjonen tilsetningsstoffet har i matvaren f eks «søtstoff, aspartam», eller «konserveringsmiddel, E202». Lover for hvilke av plantevernmidler en kan bruke og hvor stor restmengde som kan være igjen i maten. Det er også lover for hvilke tilsetningsstoffer som er lovlige og hvor stor mengde som kan brukes. Tilsetningsstoffene er satt i et E- system (se bilde) Genimodifiserte matvarer, ikke lovlig i Norge. E-nummer- oversikt: http://matportalen.no/artikler/2003/11/tilsetningsstoffer_-_hva_betyr_e-numrene E -nummer systemet                                     

GMO= Gen modifisert organisme Økologisk mat Økologisk matvarer merkes med Ø- merket. GMO= Gen modifisert organisme