En innføring i produksjon og bruksområder

Presentasjon om: "En innføring i produksjon og bruksområder"— Utskrift av presentasjonen:

1 En innføring i produksjon og bruksområder
Asfalt gjenvinning En innføring i produksjon og bruksområder

2 Hva er retur asfalt? Masser som er gravd opp fra veier, parkeringsplasser. Fresemasser. Restmasser fra produksjon.

3 Hva består asfalt av? CA 95% steinmasser CA 5% bindemiddel

4 Bruksområder Kald bruk: Som bærelag Som opprettningslag
Som slitelag ved tilsetning av nytt bindemiddel Varm bruk: Produksjon av ny asfalt

5 Hentet fra Veileder i gjenbruks av asfalt

6 Forutsetninger For asfalt som skal brukes i produksjon av ny asfalt, er det viktig at det ikke blandes inn fremmedfragmenter (jord, sand, vegetasjon). Asfalt fra før 1970 inneholder steinkulltjære, og skal ikke gjenvinnes, siden dette stoffet kan være kreftfremkallende. KFA (Kontrollordningen For Asfaltgjenvinning) tilbyr vederlags fri testing av returasfalt for forekomster av steinkulltjære.

7 Miljø gevinster 40-50% Lavere co2 utslipp Ikke fornybare ressurser
Energi Ikke fornybare ressurser Transport Produksjon 40-50% Lavere co2 utslipp Stein materialer Bitumen (olje ressurs)

8 Faktorer som gjør at gjenbruks asfalt ikke blir brukt
Markedet er ikke klar over tilgjengelighet og bruksområder for returasfalt Det foreligger ikke tilgjengelig mengde gjenbruks asfalt til rett tid lokalt Kostnad tilsier at det er for stor avstand for å kunne benytte seg av gjenbruks asfalt («ny» asfalt er tilgjengelig nærmere) Bruk av retur asfalt er uønsket grunnet ukjent risiko Aktuell asfalt er forurenset

9 Mottak av returasfalt Godkjent mellomlagringsplass.
Må bearbeides/knuses innen 3 år. Burde ikke lagres høyere enn 3-4 meter. Ingen trafikk av lastebiler/anleggsmaskiner på asfalt tippen. Må holdes separat fra ordiner grus og pukk produksjon. Innkjørt returasfalt skal loggføres. Påse at det ikke blir kjørt inn steinkulltjære holdig materiale, i så fall skal denne ikke gjenvinnes, men deponeres på egnet mottak. Flere mellomlagre burde etableres for å kunne holde orden på når returasfalten ankom plassen ( 6mnd eventuelt 1 år). Fresemasse og flakmasser kan med fordel blandes på mellomlager. Forurenset masse (sand/jord) legges på egen plass.

10 Bearbeiding av returasfalt
Knusing med kjeftknuser Knusing med slagknuser Kan knuse hele året Bedre kornkurve Finere fraksjoner God kapasitet på flak Kan knuse ned til 6mm Temp under 10 varmegrader Brukes til grovknusing Kan brukes til annet enn asfalt God kapasitet på fresemasser

11 Slagknuser og grovknuser

12 Produksjon med slagknuser

13 Aktuelle fraksjoner(granulat)
0-8mm 0-11mm 0-16mm 0-22mm 0-32mm 0-63mm

14 Lagring av granulat Over tid kan granulatet «smelte» litt sammen igjen, og omrøring eller håndtering med en granulerings skuffe kan være nødvendig. Granulat som skal brukes i varm produksjon burde lagres tørt under tak for å unngå fuktighet, som fører til at granulatet krever ekstra energi for å kunne gi et fullverdig sluttprodukt. Granulatet må på ingen måte komprimeres, herunder gjelder også kjøring med anleggsmaskiner i lagerhauger. Produktet må holdes homogent, ingen innblanding av andre masser.

15 Eksempel på granulerings skuffer

16 Hms I knusing av asfalt genereres varme og gasser fra oppvarmet bitumen. Innånding av dette medfører en helserisiko. Ved behandling av flakmasser må man være obs på at tippen kan inneholde luftlommer, som gjør at hull kan forekomme. Rasfare i returasfalt og granulat kan forkomme ved overheng, vis hensyn , spesielt ved temperatur forandringer.

17 Direktiver å forholde seg til
Avfalls forskriften Deponi forskriften Forurensningsloven EUs byggvaredirektiv

18 Veileder i gjenbruk av asfalt
Støttelitteratur Veileder i gjenbruk av asfalt