Undervisningsoppgaver høst 2016

Presentasjon om: "Undervisningsoppgaver høst 2016"— Utskrift av presentasjonen:

1 Undervisningsoppgaver høst 2016
FNs bærekraftsmål Verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030 Introdusere deg selv og FN-sambandet Fortelle om verdens arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringer innen Jeg skal fortelle litt om hvordan planen kom til og hvordan vi skal jobbe for å gjennomføre planen. Kort og godt er disse målene en plan for å løse de største utfordringene vi står ovenfor i verden i dag. Og hvilke utfordringer er det vi ser når vi ser utover verden i dag? (overgang til neste slide) Disposisjon: Verdens utfordringer Hva har vi prøvd å gjøre med det? : Tusenårsmålene Hvorfor var det ikke bra nok? Ny plan: FNs bærekraftsmål Hva er bærekraftig utvikling? Alle land har noe å forbedre Klimaavtalen i Paris Hvordan henger målene sammen? Hvorfor nå? Undervisningsoppgaver høst 2016

2 Hva er bærekraftig utvikling?
Video fra undervisningsopplegget ”Bærekraft”. Den viser noen av utfordringene verdens står ovenfor og tar for seg de tre dimensjonene av bærekraftig utvikling: økonomi, sosiale forhold og klima/miljø. Den danner et godt utgangspunkt for diskusjonen i neste slide. Klikk på bildet for å starte filmen. Dersom den ikke fungerer, er dette link:

3 Hvilke utfordringer står verden overfor?
Her er et lite knippe av utfordringer vi star overfor i dag. Denne sliden egner seg til refleksjon med elevene som en introduksjon til hvorfor vi trenger en global plan for bærekraftig utvikling. 800 millioner mennesker lever i ekstrem fattigdom Klimaet fører til ekstrem tørke i store deler av Afrika, som gjør at folk mister jobben sin og blir tvunget på flukt Utslippene av CO2 er mye høyere enn det var i 1990, når vi egentlig bestemte at vi skulle redusere utslippene Ca 60 millioner barn får ikke gå på skole, og de fleste av disse er jenter Nesten 800 millioner mennesker, eller 11 prosent av verdens befolkning, har ikke tilgang på rent vann. For hvert år, så kutter vi ned regnskog like stort som Danmark, og flere dyreraser som orangutangen står i fare for å bli utryddet Krig og uro har ført til at mange mennesker er på flukt, som dere har sett mye av i nyhetene i det siste Dette egner seg godt til samtale i plenum om utfordringer i verden – la de komme opp med utfordringer selv f.eks.

4 Verdens største spørreundersøkelse
Bildet er screenshot fra - Som en del av et større prosjekt for å få flytte fokuset fra de som har mest makt, og la mennesker fra alle deler av samfunnet i verden ta del i diskusjonene, satte FN i gang med en av de største spørreundersøkelsene som noensinne er gjennomført. MyWorld heter undersøkelsen. Med den forsøkte man å finne ut av hva de spurte mente ville gjøre livet deres bedre. Gjennom undersøkelsen ønsket man å finne ut av om FN hadde fokus på de riktige tingene. Svarene fra undersøkelsen var utgangspunktet for hvordan bærekraftsmålene ble laget. Ved hjelp av mobilteknologi som kunne brukes både med og uten nett, nådde man også de som tidligere har hatt minst mulighet til å være med å påvirke. Totalt åtte millioner mennesker ga sine svar. Menn og kvinner, gamle og unge, rike og fattige. Her kan dere se hva ungdommer under 15 år fra hele verden svarte på undersøkelsen. Det som var spennende å se her er at selv om det var noen forskjeller mellom ungdommer i Norge og ungdommer i Kenya, så var det en prioritering som var øverst på alles lister og det var utdanning. Og dette gjaldt ikke bare for ungdommer, men alle aldersgrupper.

5 FNs bærekraftsmål Bilde av bærekraftsmålen
 - I september 2015 ble det bestemt at FNs bærekraftsmål skulle være den nye arbeidsplanen for alle FNs 193 medlemsland, for å gjøre noe med årsakene til de største utfordringene i verden. Blant annet skulle det være fokus på å bekjempe klimaendringer, fattigdom og ulikhet. - Medlemslandene har forpliktet seg til å jobbe for å oppnå de 17 hovedmålene og de 169 delmål innen 2030, og blir utfordret på å tenke nytt om det som ikke var godt nok i FNs tusenårsmål. FNs bærekraftsmål gjelder for alle land – også Norge og andre rike land. Målene handler om at vi i fellesskap skal jobbe for en bærekraftig utvikling i verden. Det vil si at vi skal ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å få dekket sine.  Og her ser dere resultatet. Etter mer enn to års arbeid, så ble alle land i FN enige om dette. 17 mål for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene. 17 mål – men henger sammen med hverandre Ingen skal glemmes – alle skal med og alle må bidra. Planen gjelder for alle, Norge og Sudan – deg og meg. Felles for alle målene er bærekraftig utvikling.

6 Bærekraftig utvikling
Bærekraftig utvikling er som sagt å ha en balanse mellom sosiale forhold, økonomi og miljø i alt man foretar seg. Og her skulle man jo tro at Norge ligger godt an allerede? Ja, vi har langt mindre fattigdom, kriminalitet, arbeidsledighet og helseproblemer enn de fleste andre land i verden. Men samtidig er vi blant dem som bruker mest av naturressursene i verden og slipper ut langt mer skadelige klimagasser enn flere av landene som sliter mest med fattigdom f.eks.

7 Tåler jorda vår livsstil?
Hvis alle skulle brukt like mye naturressurser som det gjennomsnittlige mennesket i Norge bruker, så ville vi trengt 2,7 jordkloder. Tenk det! Nesten tre hele jordkloder. Og hvis vi sammenligner det med India f.eks, så ser du hvor store forskjellene er. Hadde alle hatt det samme forbruket som en gjennomsnittlig inder, så ville vi kun trengt halve kloden. Samlet sett bruker bruker verden mer enn jorda tåler og Norge har en av de høyeste økologiske fotavtrykkene. .

8 Barnedødelighet Norge vs India
Samtidig er det andre områder hvor vi kommer langt bedre ut enn India, f.eks på barnedødelighet, fordi vi har råd til et godt offentlig helsevesen som alle har rett til å bruke gratis. Mens det i Norge dør 3 barn per 1000 fødte, så dør det hele 53 indiske barn per 1000 fødte barn i India. Og det er ikke bare mellom Norge og India at forskjellene er store, dette gjelder de fleste land. Akkurat som Norge er gode på noe, og dårlige på andre ting, så gjelder dette de fleste andre land også, og kanskje kommer ikke det godt nok fram i nyhetene.

9 Kvinner på stortinget Vi snakker ofte og gjerne om Norge som et land hvor likestilling mellom menn og kvinner har kommet langt, og det er riktig. Samtidig er det ganske mange andre land som har kommet mye lengre enn oss på andel kvinner på Stortinget – og kanskje land som vi ikke har hørt så mye om når vi snakker om likestilling. Rwanda kommer utvilsomt best ut her, og har hatt en stor endring de siste 15 årene. Flere andre land i Afrika som Senegal, Sør-Afrika, Namibia og Mosambik går forbi Norge på denne statistikken, i tillegg til land i Mellom- og Sør-Amerika som Bolivia, Cuba, Equador. Samtidig er det flere av disse landene som topper statistikken på fattigdom, dårlig helse og mangel på utdanning. Og så er det viktig å huske på at grensene vi setter mellom land, ikke nødvendigvis er slik naturen setter grenser. Vi deler nemlig alle på felles ressurser som vann og luft, og det betyr at skal vi redde klimaet, så må alle bidra.

10 Hvordan skal vi redde klimaet?
Desember 2015 satte alle verdens ledere seg sammen i Paris og ble enige om en historisk avtale for å redde klimaet. Denne avtalen er en del av bærekraftsmåelen. Og ett av de viktigste målene de ble enige om, er at alle land skal gjøre alt de kan for at temperaturen på kloden ikke skal stige mer enn 2 grader, og helst ikke mer enn 1,5 grader, før år Det betyr at det må kuttes drastisk i klimagassutslipp og at verdens forbruk må ned. Klimaavtalen sier at verden skal nå toppen for klimagassutslipp så fort som mulig. Etterpå skal mengden utslipp til atmosfæren synke jevnlig. I andre del av århundret, en gang mellom 2050 og 2100, skal vi væreklimanøytrale. (Klimanøytralitet innebærer at man ikke slipper ut mer klimagass i atmosfæren enn det man greier å fange opp eller fjerne.) Hvorfor er det så viktig å ikke få høyere temperaturer i verden?

11 Hvordan henger målene sammen?
Som vi har snakket om handler FNs bærekraftsmål om bærekraftig utvikling. Samlet sett skal disse 17 målene oppnå dette. Vi kan derfor ikke velge å bare jobbe med noen av målene, for de påvirker alle hverandre. Utbroder selv, mange måter å knytte de sammen på. Vi må f.eks utrydde fattigdom for å ha håp om en bærekraftig utvikling. De aller fleste av målene er umulig å nå for mange fattige land. Klimandringene påvirker nesten samtlige mål. - Handel skaper økonomisk vekst og jobb (mål 8), men kan forsterke ulikhet hvis vi produserer i et fattig land med dårlige lønninger (10), og det kan skaper negative konsekvenser for miljøet (vann, skog, dyr) og klima (mål 12, 13, 14 og 15). Øker ulikheten, så kan dette bidra til å skape konflikter og krig, som kan virke inn på mål 16 om fred og rettferdighet. Kan bruke eksempler fra tekstilindustrien.

12 Hvorfor er bærekraftsmålene viktige for deg?
Velg en film som avslutning på forelesningen. Du kan også vise begge filmene i denne rekkefølgen: En film med 17 ungdommer som snakker om hvert sitt mål og hvorfor det er det viktigste for dem En inspirerende film om hvilke framskritt verden har gjort og hvordan bærekraftmålene er en felles retning som alle kan bidra til

13 Vi er den første generasjonen som kan utrydde fattigdom, og den siste som kan stoppe klimaendringene.” For første gang har vi penger og teknologi for å utrydde fattigdommen i verden, og endringene i klimaet er såpass store at vi må stoppe dem nå for å sikre at deres barn får et like godt liv som oss. Ban Ki-Moon FNs generalsekretær

14 Fn.no Globalis.no