Helse- og velferdstjenestene: Kompetansebehov og utfordringer for UH-sektoren – innledning ved dekan Kjell Ivar Iversen, Avdeling for pedagogikk og sosialfag, Høgskolen i Lillehammer

Stortingsmelding 13 Utdanning for velferd – Samspill i praksis Framtidens helse- og sosialarbeidere skal kjennetegnes av både solid fagkompetanse på sitt eget felt og god forståelse for det samlede velferdssystemet og sin egen rolle i relasjon til andre. Framtidens brukere og pasienter skal møte trygge og kompetente velferdsarbeidere som samarbeider godt, som lytter til deres behov og ønsker og som gir kvalitetssikret og kunnskapsbasert hjelp.

Reformene som utgangspunkt og nye kompetansebehov Reformene: NAV-reformen Reformen i barnevernet Samhandlingsreformen Nye kompetansebehov: Helhetlig tenking og samhandling på tvers av etater og profesjoner-helhetlige tilbud til brukerene Flerkulturell kompetanse Kunnskap om arbeidsmarked og arbeidsliv Veilednings- og oppfølgingskompetanse Sterkere orientering mot de kommunale tjenestene Samhandling, tverrfaglighet, folkehelse, forebygging, tidlig innsats, brukermedvirkning

Innspill fra fagfeltet om styrking av utdanningene Evne til tverrprofesjonelt samarbeid; kommunikasjons- og samarbeidskompetanse, mellommenneskelig kompetanse, evne til etisk refleksjon og profesjonell yrkesutøvelse, veieldningskompetanse Kunnskap om velferdssystemet og helhetlig forståelse av rammene for tjenesteutøvelse; sentrale perspektiver i utvikling av velferdstjenestene, system og organisasjonskunnskap, brukerorientering og mestringsperspektiv, bruk av IKT Kompetanse i å arbeide med sammensatte behov; forebyggende arbeid/folkehelsearbeid, oppvekst, vold og overgrep, omsorgssvikt, psykisk helse og rus, habilitering og rehabilitering, arbeidslivsrettet kvalifisering, migrasjonshelse

Samspill med praksisfelt og arbeidsliv Samspillet mellom utdanning og arbeidsliv skal styrkes: –Helse- og velferdstjenestene skal få større innflytelse på utdanningene; Samarbeidsarenaer lokalt og sentralt etc. Vi etablerer samarbeidsorganer med kommunene i regionen, samarbeidsorgan med NAV –Arbeidslivet som læringsarena skal tydeliggjøres og utnyttes bedre i utdanningene; praksis skal kvalitetsstyrkes og evt lovfeste plikt, + prosjektarbeid m.v. –Ikke alt kan læres i utdanningen. Arbeidslivet må derfor ta et større ansvar for ferdigkvalifiseringen til yrket etter endt utdanning; Dialog for drøfting av forventninger til hverandre, klargjøring av ansvarsdeling – Kunnskapsgrunnlaget for utdanning og yrkesutøvelse må styrkes gjennom praksisnær forskning i sam-arbeid mellom utdanningsinstitusjonene og praksisfeltet

Samspill mellom utdanninger og utdanningsnivå Samspillet mellom de ulike utdanningene skal styrkes: –Studentene skal lære sammen på tvers av utdanningene- tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) –Fagmiljøene skal samarbeide om utdanningskvalitet og forskning –Studenter på ulike nivåer innenfor samme fagområde bør ha elementer av felles praksis –Kompetanse opparbeidet på et ett nivå skal kunne bygges videre på på neste nivå – ingen blindveier i utdanningssystemet

Om høgskoleutdanningene Brede grunnutdanninger, - helhetsforståelse, fokus på grunnlag for livslang læring og utvikling Dobbel identitet, felles for helse- og velferd og profesjonsspesifikk; felles innhold, tverrprofesjonell samarbeidslæring God integrering mellom teoretisk undervisning, prosjektarbeid og praksis i yrkesfeltet Spesialisering på Master og videreutdanningsnivå, kobling mellom Master og videreutdanning Vurdere veiledningsordninger for nyutdannede kandidater Styrking av praksis; kvalitet og relevans: lovfesting av plikt til yrkesfeltet?,avtaler, veiledning, flere praksisplasser i kommunene, NAV m.v Internasjonalisering

Forskning Økt fokus på praksisrettet forskning i samarbeid UH - praksisfelt Helhetlig nasjonal strategi for bruk av ressursene til forskning og utvikling innenfor helse- og sosialfag gjennom koordinering og sam- arbeidsarenaer på tvers av sektorene. Øke kvaliteten på forskningen ved å legge til rette for felles forskningsinnsats på tvers av fagmiljøer og institusjoner Etablere et forskningsprogram i Norges forskningsråd for å utvikle helse- og velferdstjenestene og de helse- og sosialfaglige utdanningene. Prioritere helse- og velferdsområdet innenfor forskningsprogrammet Strategiske høyskoleprosjekter (SHP). Etablere flere nasjonale forskerskoler som knytter sammen stipendiater innenfor samme fagfelt ved ulike institusjoner.

Videregående opplæring Kartlegge elevenes motivasjon for å søke utdanningsprogram for helse- og sosialfag i videregående opplæring og videre utdannings- og yrkesplaner. Be Utdanningsdirektoratet og Faglig råd for helse- og sosialfag om å utarbeide forslag til hvordan læreplanene i helsearbeiderfaget og barne- og ungdoms- arbeiderfaget kan organiseres i en mer fleksibel veksling mellom skole og praksis. Invitere fylkeskommunene til å delta i utprøving av opplæring i helsearbeiderfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget organisert i en vekslingsmodell. Videreføre arbeidet med å få på plass nasjonale kriterier og retningslinjer for realkompetansevurdering i videregående opplæring. Vurdere å endre kravene som ligger til grunn for praksiskandidatordningen. Vurdere å innføre rett til påbygning til generell studiekompetanse for personer med fullført fagutdanning. Gjennomføre forsøk med Y-veitilbud der kandidater med yrkesutdanning i helse- og sosialfag kan tas opp til tilrettelagte studier i høyere utdanning.

Fagskoleutdanning Markedsføre fagskoleutdanning tydeligere som en karrierevei for helsefagarbeidere. Videreutvikle fagskolesektoren som spesialiserings-arena i tråd med kompetansebehovene i tjenestene. Iverksette en nasjonal kandidatundersøkelse for å kartlegge fagskolekandidatenes arbeidstilpasning og sikre at utdanningene oppfyller kravet til yrkesretting i loven. Iverksette forsøk med helse- og sosialfaglig fagskoleutdanning basert på annen videregående opplæring enn fagbrev eller yrkeskompetanse innen helse- og sosialfag