Barnefokusert arbeid med foreldre i konflikt Når foreldrekonflikter truer barnets utviklingsstøtte

Mitt ståsted og utgangspunkt: Klinisk praksis fra barne – og ungdomspsykiatri og familievern Nå: RBUP, øst og sør Kunnskapsgrunnlag: Systemisk forståelse kombinert med utviklingspsykologi og tilknytningsteori Salutogen tenkning, resiliens,mestring, beskyttel- sesfaktorer og risiko

En historie om David Mor og far gift i flere år. Begge såkalt ressurssterke mennesker, «Godt likt av alle» D født og er mye alvorlig syk. 1.leveår vanskelig og mor er tett på. Innad i fam utvikler det seg et «terrorregime» Far beskrives som en «tikkende bombe». Søster født. Hun er mer robust,blid og blir fars «øyensten»

Da jeg treffer familien er D 10 år. Han nekter å dra til far Da jeg treffer familien er D 10 år. Han nekter å dra til far. Andre gang i tingretten: Sakkyndig forsøker overtale til treff med far. D gjør et forsøk på å henge seg i et tau inni et skap. Skole & helsesøstre sterkt dratt inn i konflikten Barnevernet er tilmeldt flere ganger Sakkyndig henviser til BUP

Tre innfallsvinkler inn i dette: Konflikten - dens dynamikk Barna - deres stemme, deres historie og deres opplevelser Foreldrene og familiene

Om å forstå konfliktene Hva handler foreldrekonflikter om? Hva er det som gjør at dette blir så utfordrende? Er det riktig at «alle»(familie,venner, profesjonelle) blir dratt inn «i stormen»?

K. Koch: I de dype konfliktene har de voksne ofte tilleggsproblematikk S.Gran: Brudd i tilknytningsbånd mellom de voksne og grunnfølelser er aktivert,dvs angst, sinne,følelse av å bli sveket , avvisning Andre: Grunnleggende mistillit, tap av aner- kjennelse,angrep og forsvar

Analyse av samspill og kilder til det fastlåsende W. Gulbrandsen, art fra 2013 i tidsskriftet til psykologforeningen: 1 Èn aksepterer ikke bruddet; den andre avviser temaet 2 Èn er dypt krenket over måten bruddet skjedde på; den andre unngår temaet 3 Èn er bekymret for omsorgssvikt hos den andre; denne avviser temaet

4 Èn er bekymret for innlevelsen i barnet og defineres som oversensitiv av den andre 5 Økonomi bekymrer,men èn eller begge be- handler det som illegitimt tema 6 Barn initierer selv endringer og fortolkes ulikt 7 Ulike livsprosjekter- uforenlig med aktivt foreldreskap 8 Stemmer utenfra låser dialogen

Om å forstå barna Barns utvikling er et produkt av en kontinuerlig gjensidig samspill med omsorgspersoner og sosiale kontekster. Måten barnet blir møtt på og erfaringer det får blir byggesteiner i dette Svak ell redusert foreldrefungering over tid, vil kunne føre til skjevutvikling

Rapport fra Folkehelseinstituttet, 2012:2 Internasjonale studier viser sammenheng mellom foreldrekonflikter og en rekke vansker hos barn og unge, tilpasningsvansker og psykiske vansker Få norske undersøkelser,men de viser overvekt av angst,depresjon,atferdsvansker og til- pasningsvansker (Rød, Ekeland,Thuen,2008)

«Barnas stemme stilner i stormen» Barneombudets rapport ,2012 Hva sier barna? Voksne har sine egne behov De klarer ikke være foreldre sammen Barna opplever at konfliktene tar mye krefter Barna må snakkes direkte med og involveres i de løsninger som avtales

«… oss står liksom igjen i eit anna land» Art av Midtstigen og Vik Materialet viser barnas kontaktstopp, overflatedialoger ,ordløs protest – forhold som fører til at viktige følelser ikke formidles til foreldrene

«Det er liksom mamma og pappa som kommer først, da» A Flem,2001 Om barns skjulte ansvar for foreldre etter skilsmissen Det å forstå barnas prosjekter og deres bekymring for foreldrene

«Når en familie er i krise vil alle parter ha behov for støtte til følelsesmessig regulering og hjelp til funksjonell meningsdannelse» (H. Øvreeide) Barna kan føle seg forlatt- den normale intersubjektiviteten mellom barn og voksne er forstyrret

De senere årene: Økt fokus på at profesjonelle snakker direkte med barn om ting som angår dem Økt fokus på barnas rettighet til å bli hørt på Det er fortsatt slik at ansvaret for å dempe konfliktene og forsøke å samarbeide som fortsatt foreldre ligger hos de voksne !

Om å forstå foreldrene Forutsetninger: Ikke alvorlig rusbruk, alvorlig psykisk ledelse eller annen alvorlig omsorgssvikt En grad av tro på samtalen som virkemiddel til bedre samarbeid En viss forståelse for at deres samarbeids- vansker er negativt for barna Begge foreldrene samtykker til at barnet får sam- taler alene

Hvordan komme i posisjon Hvordan komme i posisjon? Foreldre med relasjoner preget av: Krenkelser, bebreidelser,fiendtlighet,mistillit Ofte vært konflikt lenge og ofte har de voksne internalisert hverandre som sitt problem

Hvordan få til bevegelse fra demonisering til samarbeid Hvordan få til bevegelse fra demonisering til samarbeid? Kan de voksne komme ut av krenkelsesspiral og komme inn i en grad av samarbeidsmodus?

Er det mulig å gjøre to ting: Bidra til styrking av den enkeltes foreldre- funksjoner (ved råd og veiledning) OG, bistå i utvikling av samarbeidsferdigheter ( Samarbeide som «korrekte kollegaer»)

Fase 1, foreldresamtaler Avklare bestilling og mandat Vurdere underveis i samtalene ( også skyld og skam) Fokusere på barnet og dets relasjoner «Containe og romme» de voksne,aksept og anerkjennelse Forberedelse til barnesamtalene

Fase 2, barnesamtalene Etablere kontakt Oppvarming med foreldrene til stede Trygge og tydeliggjøre rammer Utforske barnets univers Barneintervju Genogram/nettverkskart Planlegge det som skal sies til foreldrene og hvordan

Fase 3, tilbakemeldingssamtalene Anerkjenne og bekrefte Opplevelsen av barnet og barnets historie Konfliktens innvirkning Arbeid med foreldrefunksjoner og relasjoner Ofte helt konkrete/detaljerte avtaler med utgangspunkt i barnets livsverden

Ved at barnets medvirkning og deltakelse i samtaler er så sentralt i tilbudet, øker muligheten for at de voksne snur fokus fra seg selv og fra konflikten og i større grad se og imøtekomme barnets behov

TAKK FOR MEG! merete.grasmo @r-bup.no RBUP, øst og sør