Barn/velferdsstat Velferdsstat / samfunnsutvikling Hva er en velferdsstat? Og hva bør den være?

En definisjon av velferdsstaten

Forholdet mellom familien og staten (Dencik, 2000) Barnet Foreldrene

Hvilken rolle skal staten og familien spille med tanke på forsørgelse, pleie og omsorg for individene ? Og hva er til barnas beste?

Tre velferdsstatsmodeller (Bjørnberg, 2000) Den liberale Den sosialkonservative Den sosialdemoklratiske

Den liberale (USA, Storbritannia og Australia) Staten blander seg inn i nødstilfeller - lindre ekstrem fattigdom og nød Basert på tradisjonel familie ideologi - mannen forsørger Individets rolle - sentral Individenes eget arbeid sikrer velferden (pensjon, arb.løshetstrygd, sykepenger, foreldreskap, ulykker etc.) gjennom forsikringsordninger tegnet av dem selv eller arb.giveren Støtteordninger - beregnet på meget fattige og enslige (mange står utenfor systemet)

Forts. Lavt nivå på den økonomiske støtten (krisehjelp, signaliserer individets autonomi og at det lskal lønne seg å arbeide Staten ingen spesielle meninger om kvinners sosiale rettigheter/deltakelse i arbeidslivet Barnepass, foreldrepermisjoner, arbeidsvilkår knyttet til omsorg - privat familieanliggende eller arbeidsgivers Familiepolitikk er bedriftenes / arbeidsgivernes ansvar. Skal matche deres profil.

Den sosialkonservative (Tyskland, Østerrike, Italia, Frankrike) Staen verner om lojalitet overfor spesielle autoritetsinstitusjoner: Arbeidsgivere,kirken, familien Kirken - særstilling Vern om ekteskap + familie i tradisjonell form Opprettholder statusforskjeller og dermed sosiale klasseforskjeller Subsidiaritetsprinsippet “Staten kun griper inn når familiens muligheter uttømt” (Bjørnberg)

Forts. Ulike retninger for familiepolitikken Stimulering til barnefødsler (basert på lave fødselstall) gj. Direkte økonomisk støtte, oppmuntring til å få fler barn Barnepassordninger støttes av staten

Bevaring av trad. Familiemønster og ekteskapet, med mannen som forsørger Kvinnen gjøres avhengig av mannen (gj forsikringsordninger knyttet til hans arbeid) og fgamilieinstitusjonen Favoriseres gj. Skatteordninger Familien hele ansvaret for barnepass Universelle pensjonssystemer mangler som regel Sterk tro på familien, lokalsamfunnet og veldedighet - deler av familiepolitikken

Den sosialdemokratiske (de skandinaviske land) Staten skal ha et betydelig ansvar for å sikre indivets velferd Mao. Minske avhengighet til markedet Universelle sosiale rettigheter Forutsetter høy sysselsetting !! Prinsippet om omfordeling og utjevning av klasseforskjeller Likhetsidealet Foreldrepermisjon lenge et mål

Forskjeller mellom Skandinavia og andre europeiske land Gavmild Omfordelende Radikal i synet på kvinnens rettigheter Staten betydelig ansvar for individenes velferd Først ute med støtte til toinntektsfamiliene Andre europeiske land Mer restriktive Individualiserende Mer konservative i synet på kvinners rettigheter Familien betydelig ansvar for individenes velferd Favoriserer i større grad den klassiske eninntektsfamilien

Utviklingen av forholdet mellom staten og familien som omsorgsinstanser Ansvarsinstans Familiær Statlig 1700 1800 1900 2000 Opplysningstid Modernitet/Industri- samfunn Informasjons- samf. Føydal / jordruks samfunn

Industrialisering - sentral faktor Familien og arbeidskraften mer mobil - dermed overlatt mange funksjoner til staten

Tradisjonen i Skandinavia Gavmild velferdsstat

Tendens til desentralisering av omsorg Bort fra institusjonsvesenet? Idealet om hjemmeomsorg - “så mye pleie i hjemmet som mulig” Kommunedelegert ansvar for helse- og sosialvesenet Serviceorientering Omsorgslønn

Noen generelle trekk / tendenser - endringer 1. Ekteskapet nedtonet nedtonet som anliggende for familiepolitikken, foreldreskap anses som viktigere fokus =Forholdet mellom gifte individualiseres i større grad 2. Forsørgelsesplikten forlenges for foreldre Medfører trolig økt avhengighet til foreldrene Vanskelig arbeidsmarked (ellers i Euro.) + lengre utdanning

Forts 3. Barnefamilienes situasjon - blitt dårligere i mnage land i løpet av 90-åra (i flg. Bjørnberg) Medfører sterkere avhengighet av lønnsarbeid for begge foreldre. Tvinger kvinnene ut i lønnsarbeid pga omsorgansvaret (ikke autonomi-idealet) 4. Betsrebelse på likestilling av samboerskap som stiger På tross av manglende vilje til fullt ut å likestille samboerskapet med ekteskapet 5. Desentralisering og utvidet lokal selvbestemmelsesrett

Velferdsstaten Norge Generelle samfunnstrekk, kort innblikk “Industrialisering, full sysselsetting, vekst, stabilitet” - slagord AP samlet velgere på utover 1950-tallet. Gerhardsen etc. Barneboom og ekteskapsoptimisme, arbeidsdelt familie: Husmorsamfunnet. Slutten av 50-tallet: Tekniske innovasjoner. Teknologisk optimisme. Vaskemaskinen, elektrisk komfyr, (kollektiv)dypfryser. Frigjøring av tradisjonell arbeidstid. Mindre tradisjonelt husarbeid? Leira skiller mellom Systemer basert på sosialt nettverk, f. eks. familie (Tyskland, Frankrike) Den enkelte eller familien - eget ansvar for sosio-økonomisk situasjon Statens rolle: yter nødhjelp Markedsorienterte systemer (England, Nederland, U.S.A) Bygger på forsikringsordninger Private personer/selskap yter tjenestene, finansieres privat Offentlig orienterte systemer (Norden) Velferdsgodene er generelle, universelle (omfatter alle) Basis: Lover og regler som gjelder alle.

Velferdsstatens uttrykk - noen landemerker 1946: 12 ukers betalt svangerskapspermisjon. (Røtter: forbud i 1892 mot bruk av kvinner i industri/gruvedrift de første ukene etter en fødsel. Hensynet til mødrenes helse var vesentlig motiv. (Aubert, 1990 i Leira, 1996)) 1953: Obligatorisk syketrygd for enkelte yrkesgrupper 1953: Barnevernloven 1956: Obligatorisk syketrygd for alle yrkesgrupper 1957: Flat alderspensjon - ikke behovsprøving 1958: Yrkesskadetrygd for alle

Forts. 1959 : Arbeidsløshetstrygden utvidet til å gjelde alle lønnnstakere 1961: Uføretrygd 1966: Folketrygden BNP økte med 5% årlig Fjernsyn, privatbil, feriereiser, hyttebygging “Utdanningseksplosjon” “Sterk økning av offentlige utgifter” “Stadig industrialisering” Primær - sekundærnæringer “Forbrukersamfunn”

Forts. 1970: Svangerskapspermisjonen forlenges til 18 uker? (debatt) 1972: Likestillingsrådet 1975: Lov om barnehager (løfter om 100.000 nye barnehager på 10 år. Langt på vei oppfyllt) 1975: Fri abort - endelig vedtak (lang debatt) 1977: Svangerskapspermisjonen økes til 18 uker 1978: Foreldre får rett til å dele noe av permisjonen (Far: rett til 2 uker ubetalt permisjon knyttet til fødselen) 1979: Lov om likestilling. Likestillingsombud 1981: Lov om Barneombud

Forts. 1981: Lov om barn og foreldre (barneloven) 1991: Ratifisering av FNs barnekonvensjon http://www.boes.org/un/norun-b.html 1992: Endring av Lov om barn og foreldre 1992: Endring av barnevern: Lov om barneverntjenester 1993: Ekteskapsloven. Obligatorisk mekling v. sep./skilsm.

Forts. 1993: Fedrekvote + Fødselspenge-perioden max. ett år m. 80% lønn. 4 uker - satt av til faren (fedrekvote) - kan kun unntaksvis overføres til mor. (1994: ca. 40% av fedrene benyttet seg av ordningen; øker ytterligere i 1995). Hensikt: likestille mannen med kvinnen når det gjelder samvær med barnet tidlig i livet. Å endre foreldreskapet fra statens side. 1994: Ny kommunelov (Furre, 1992; Sataøen og Hyrve, 1994; Leira,1996) Pappamåneden betingelse for å få foreldsrepermisjon 1998: Kontantstøtten

Sentrale faktorer i utviklingen av den norske velferdsstaten (Leira,1996) "Moderniseringen av morskapet" "Offentliggjøringen av omsorgen for små barn" Barndommen, et velferdsstatsprosjekt Forholdet mellom velferdsstat og familie Statens rolle mer sentral Brudd med arbeidsdelingen mellom stat og familie Oppragelsen i familien, eller et statlig anleiggende

Forts. “ kulturrevolusjon i det stille” Motstand - først og fremst økonomisk Mangelfullt. Dekket ikke behovet blant yrkesaktive mødre. Også mange steder motstand p.g.a. tradisjonelle familieverdier. Staten skulle ikke beskjeftige seg med barneomsorg Den nordiske barnehagen

Den norske barnehagetradisjonen Tilbud som enten var knyttet til omsorg for fattige barn - for å sikre barna og som ledd i heving av befolkningsstandarden Eller pedagogiske tilbud for velstående barn Kommunalt ansvar å bygge ut barnehager Ingen plikt for kommunene, men frivillig utbygging Barnehagedekning - store forskjeller i norske kommuner

Forts. Spesielt for Norden i dag Omsorg og pedagogikk - integrert i én og samme institusjon Moderne alternativ til den gamle klassedelte modellen for barneomsorg (asyler / barnehager) Sikter bevisst etter "å gi alle et likeverdig tilbud", uavhengig av klassebakgrunn Barnehageplass - demokratisk rettighet for barna og foresatte

To prosesser En offentlig barnehagepolitikk Kulminerer i utformingen av lovverk og planer for barnehagevirksomhet Manglende offentlig politikk mht. barnetilsyn Overføring til private markeder og løsninger for barneomsorgen

Barn i barnehager

Prosent av alle barn i barnehager

Kommentarer I andre land - barnehagepolitikken - en del av likestillingspolitikken. I Norge - helt private løsninger i stor grad Offentlig utbygging - bidratt til å redusere det helprivate, men er fortsatt et supplement (Leira, 1996 s. 219). Velferdsstaten - medfører fler kvinner i arbeid, eller = fler kvinner i arbeid? handler om vekst i helse-sosial og utdanningssektorene som er kvinneyrker Kvinner i yrkeslivet allerede før baneomsorgsutbyggingen

Forts. Likestilling - vært viktig i Norge, men ikke vist seg i barnehagepolitikken på 1970- og 1980-tallet Barneomsorgspolitikken - ingen pådriver for kvinner ut i yrkeslivet Ingen felles skandinavisk modell mht. barneomsorgspolitikk Politikk for barneomsorg - noe mer enn barnehagepolitikk Godt utviklet svangerskapspermisjon Rett til fars permisjon Rett til deling av permisjon Lovfestet rett til pass av syke barn

I EU-sammenheng Godt nede på listene - både når det gjelder barn over og under 3 års alder Kvantitativt bedre tilbud i EU-land Varierende permisjonsordninger Tidligere skolestart Variert system av sosiale rettigheter Privat utbygging Sentralt i sammenheng med velferdspolitikk generellt Klassiske argumenter i diskusjonen om privatisering Sosial skjevfordeling Forkorting av køen

Noen sentrale lover, regler, bestemmelser omkring barnehagen Barnekonvensjonen Vedtatt i FN 20.11.1989 Ratifisert i Norge 8.1.1991 (Norge ett av de første landene) Beskriver barns rettigheter Statens forpliktelse vedr. barns rettigheter Grunnlag: barndommens egenverdi Fastslår at staten skal gripe inn hvor foreldre og familie represneterer en trussel for barnet.

Sentrale lover, regler, bestemmelser forts. Lovverk knyttet til barnehage, grunnskole og lærerutdanning Hvert av områdene har sin spesielle lov helse, hygiene, arbeidsmiljø Helstjenestelover tannhelse, kommunehelse, røykeloven Arbeidsmiljø-loven Brannloven Forvaltningsmessige lover Offentlighetsloven, personregisterloven (eks.)

Sentrale lover, regler, bestemmelser forts. Lov om barn og foreldre ("barneloven") Fastsetter barns rettigheter overfor foreldrene på 3 sentrale områder Foreldreansvar Omsorg, omtanke, forpliktelse til forvarlig forsørging og oppdragele. Sikre barnas muligheter - gj. utdanning etter barnets evner Beskytter barnet mot vold fra foreldrenes side.

Lov om barn og foreldre forts. Separasjon/skilsmisse - konflikt mellom de voksne Sikre mulighet til felles foreldreansvar Obligatorisk mekling etter ektskapsloven av 1993 (både for gifte og ugifte foreldre. Samværsrett Rett til å være sammen med foreldrene på tross av foreldres forskjellige bosteder

Lov om barneverntjenester Gir barna rettigheter ved "mishandling eller andre former for alvorlig omsorgssvikt Stiller opp tiltak ved alvorlig omsorgssvikt eller mishandling Krav til saksbehandling barnevernssaker Pålegger kommunene å følge med i barns og unges levekår

Lov om barneombud Barnas talsmann i Norge Informasjon, rådgivning, holdningsdskapende arbeid

Andre instanser Helsestasjoner PP-tjenester, sosialtjenester Familievern Frivillige organisasjoner spiller også en viktig rolle i en velferdsstat - f. eks. Røde Kors Kirkens bymisjon

“Evige spørsmål” til diskusjon i debatten omkring velferdsstaten Omsorg familiens eller det offentliges ansvar? "Skal velferdsstaten forme en allmen politikk for for barndom, oppvekst og oppdragelse eller nøye seg med en særvernspolitikk rettet mot særlig utsatte barn?" Spørsmål om statlig kontroll / inngripen. Hvor mye skal staten kontrollere og gripe inn?