Blodet og immunsystemet http://uhaweb.hartford.edu/BUGL/immune.htm#fluids

Blodet og immunsystemet Flytende vev En rekke typer celler som ikke er bundet til hverandre, og som er i stadig bevegelse Cellene i blodet flyter i blodplasma som utgjør ca. 50% Immunsystemets celler kan ligge i immunsystemets organer, men de flytter seg stadig rundt i blodet, lymfen og i vevene Cellene dannes etter fødsel i beinmargen hvor det er et lager med stamceller Dette er fagfeltet til de med spesialitet i immunologi og transfusjonsmedisin, hematologene og delvis onkologene. Det kommer vi tilbake til når vi snakker om blodsykdommer. Sentrifugert blod – hematokrit Plasma er 92% vann og 7% plasmaproteiner, de fleste produsert i leveren. Koagulasjonsfaktorer, antistoffer, transportproteiner, antistoffer, hormoner mm. Knokler med beinmarg: Først og fremst columna (?) og flate knokler – brystbeinet, bekkenet ??

http://www.smartdraw.com/resources/examples/medical/images/hematology_full.gif

Tre hovedtyper celler: Erytrocytter Transporterer O2 og CO2 Leukocytter immunforsvaret Trombocytter Hemostase (stanse blødning)

http://www.smartdraw.com/resources/examples/medical/images/hematology_full.gif

Erytrocyttene Bor i blodbanen Mangler kjerne og organeller – poser fylt med hemoglobin og noen andre proteiner Jern er viktig for at hemoglobinet skal binde O2 Lever i 120 dager – deretter brister de og blir spist av celler i lever, milt og beinmarg Bilirubin Produksjonen styres av hormonet erytropoietin (EPO) som lages i nyrene Jern lagres i leveren bundet til proteinet ferritin. Måler dette for å se på jernlageret. Fordi erytrocyttene omsettes så fort er de vitaminene som er nødvendig for produksjon av DNA (folinsyre, B 12) svært viktig for disse cellene. I milten er det trange kapillærer – derfor er det mange av dem som forsvinner ut av sirkulasjonen der. Bilirubin: Hemedelen av hemoglobinet brytes ned til bilirubin gjennom mange trinn. Dette tas opp av leveren som skiller det ut i gallen. Det er det viktigste gallefargestoffet og gir avføringen dens brune farge. Litt skilles ut med urinen og gir den sin gule farge. Erytropoietin: Når nyren synes det kommer for lite oksygen, øker den produksjonen av erytropoietin, og dermed lages flere røde blodlegemer ved at de umodne stamcellene i beinmargen begynner å dele seg raskere.

Blodutstryk

Leukocytter Bruker blodet bare som motorvei fra fødestedet til steder det er behov for dem Det er store lager av leukocytter i beinmargen. Når kroppen trues av en infeksjon frigjøres disse og produksjonen øker. Det finnes 5 typer, delt inn i to grupper: Granulocytter: Nøytrofile, eosinofile og basofile Monocytter og lymfocytter Måler antallet hvite blodlegemer i blodet. Over et visst nivå sier vi at det er en infeksjon. (Hva infeksjoner, betennelser osv er kommer senere i disse timene). Granulocyttene: Mange vesikler, polymorfe = lappede kjerner med varierende form.

http://www.smartdraw.com/resources/examples/medical/images/hematology_full.gif http://www.hematologica.pl/MenuEnglish/menuFrame1.htm

Leukocyttenes funksjon Nøytrofile granulocytter: Fagocytt. Tar opp, dreper og fordøyer bakterier, dør så selv. Eosinofile granulocytter: Skiller ut giftige substanser mot parasitter og allergener Basofile granulocytter: Skiller ut histamin ved allergiske reaksjoner Monocytter: Fagocytt. Blir til makrofager (storspisere) når de kommer ut i vevet. Noen bor lenge på ett sted. Lever lenge. Lymfocyttenes sirkulasjon: Lymfeknutene -> lymfekar -> blodet -> vevet -> lymfen -> lymfeknutene

Benmarg

Nøytrofil granulocytt

Leukocyttenes funksjon (forts.) Lymfocytter: Finnes i hovedsak i lymfevev, men er stadig på vandring gjennom vevene. Er viktig i forsvaret mot mikroorganismer og kreftceller. Utgjør kroppens spesifikke immunforsvar. Kan bare angripe mål de er programmert for.

Lymfevev Lymfe: Overskuddsvæske fra vevene Lymfeårer: Transporterer lymfen tilbake til de store venene. (Og fett fra tarmen) Lymfeknuter: Vaktstasjoner. Inneholder makrofager og lymfocytter. Overfladiske og dype. Primære lymfatiske organer: Thymus og beinmarg Perifere lymfatiske organer: Lymfeknuter, milten, tonsillene, lymfatisk vev i slimhinner i tarmkanalen, luftveiene og urinveiene Bilde s. 259

Lymfocytt

Trombocytter Dannes i beinmargen av biter fra megakaryocyttene. Lever ca. 8 dager. Har ingen kjerne, men mange organeller. Lagrer mange vesikler med viktige produkter Aktiveres når det oppstår karskade. De fester seg da i vevet i det skadede området og danner en plateplugg. Aggregering av blodplatene stimuleres av tromboxan A, hemmes av prostacyclin som dannes av de uskadede endotelcellene.

Immunsystemet Består av to deler: Det uspesifikke – virker mot et vidt spekter av kroppsfremmede stoffer. Kan deles i det indre og det ytre Det ytre: Hud og slimhinner – en barriere mekanisk og biokjemisk Det indre: Nøytrofile granulocytter, makrofager og komplementsystemet, interferon og akuttfaseproteiner Det spesifikke – virker mot antigener, spesifikke molekyler eller deler av molekyler Immun: Fri for, uberørt av – dvs. vi blir uberørt av den farlige omverdenen. Dvs. dette er forsvarssystemet vårt. Ytre, uspesifikke forsvarsmekanismer: Talg, svette, slim, tårer, cilier, ph, snille bakterier. Nøytrofile og makrofager: Fagocytose av døde celler og fremmede substanser og mikroorganismer. Antigen: Spesifikke molekyler eller deler av molekyler som utløser en reaksjon av det spesifikke immunsystemet, dvs. som kan starte en spesifikk immunreaksjon. Forutsetning: Ikke har samme struktur som noe som finnes i kroppen. En mikroorganisme kan ha mange antigener. Den biten på et stort molekyl som gjenkjennes kalles antigenepitop.

Komplementsystemet Ca. 20 plasmaproteiner som aktiveres i bestemte situasjoner, for eksempel ved en infeksjon. Det igangsettes da en kaskadereaksjon (kjedereaksjon). Systemet har 4 hovedfunksjoner: Øke kapillærpermeabiliteten Kjemotakse: Tiltrekke nøytrofile granulocytter og makrofager til betennelsesstedet Opsin: Letter fagocytosen Lage hull i bakterienes cellemembran slik at de sprenges

Akuttfaseproteiner Plasmaproteiner som produseres ved infeksjoner og betennelse Beskytter celler og vev ved å hemme virkningen av vevsødeleggende stoffer som frigjøres av fagocyttene (dvs. beskytter oss mot våre egne infanterister). Måler SR og CRP. C-reaktivt protein kommer raskest. SR etter noen dager. Hvor høyt forteller om det er virus eller bakterie.

Spesifikke forsvarsmekanismer Knyttet til lymfocyttene. Etter fødselen modnes lymfocyttene i thymus (T-lymfocytter) og beinmargen (B-lymfocytter). De får da spesifikke reseptorer for antigen. Modningen skjer før de noen gang har møtt noe antigen. Modne, antigenfølsomme lymfocytter vandrer ut i det perifere lymfatiske vevet og begynner å patruljerer vevene. Når de møter sitt antigen begynner de å dele seg og danne datterceller. Slik får vi kloner (undergrupper) med lymfocytter med like antigenreseptorer. Det finnes millioner av kloner. Det utvikles hukommelse gjennom slik seleksjon og klonekspansjon og vi blir immune. Lymfocytter som reagerer på kroppens egne antigener blir normalt drept på et tidlig stadium. Primært lymfatisk vev. Thymus viktig frem til tenårene, deretter tilbakedannes denne og danning og modning av lymfocytter skjer deretter i perifert, lymfatisk vev.

B-celle-forsvaret Det antistoffavhengige, spesifikke immunforsvaret Antigenreseptoren på en B-celle er et antistoff. Når denne reseptoren binder antigen stimuleres lymfocytten til å dele seg. (NB: For at dette skal skje trengs T-hjelpeceller). Det dannes plasmaceller og hukommelsesceller. Plasmacellene skiller ut antistoffer som er identiske med reseptorene på den opprinnelige, stimulerte cellen. Deretter dør de. Hukommelsescellene lever videre og aktiveres hvis vi angripes av samme antigen. Det gjør at vi neste gang kan reagere raskt. Antistoffer: Store proteiner (immunoglobuliner) som dannes av antigenstimulerte av typen plasmaceller. Kan uskadeliggjøre antigener. Disse utgjør ca. 20 av plasmaproteinene.

Antistoff

Plasmacelle

Antistoffenes funksjoner Reseptor-antistoffene gjenkjenner antigener Sirkulerende antistoffer binder seg til antigener og uskadeliggjør disse Antigenene hindres fysisk i å utøve sin virkning Antistoff-antigen-komplekset aktiverer komplementsystemet og virker selv som opsonin Selve ødeleggelsen av antistoffet skjer ikke av B-cellen, men av fagocytter eller komplementsystemet Fysisk hindres: Toxiner som bindes, reseptorer som bindes, utfelling og dermed fagocyttose. Komplement: Øker fagocyttosen og ødelegger direkte bakterier ved å lage hull i veggen.

T-celle-forsvaret Det cellulære, spesifikke immunforsvaret. Både gjenkjenning og uskadeliggjøring av antigenbærende organisme skjer av T-angrepscellen T-angrepscellen er spesielt viktig for å bekjempe virus og kreftceller T-hjelpecellen er viktig for å stimulere deling og differensiering av både B- og T-cellene og stimulerer også makrofagene til å fagocyttere mer

Immunprofylakse Aktiv immunisering – stimulerer eget immunapparat ved vaksinasjon Dette skjer ved å tilføre kroppen antigener fra sykdomsfremkallende organismer Passiv immunisering – gir spesifikke antistoffer i form av et antiserum Typer vaksiner: Levende, ikke sykdomsfremkallende mikroorganismer Inntakte, døde Deler av mikroorganismer Antiserum Laget fra personer som har gjennomgått sykdommen Inneholder IgG – og varer bare et par måneder før dette brytes ned.

Blodgrupper/ blodtyping Antigener som finnes på RBC – det finnes mange, men to er klinisk viktige ABO-systemet – A- og B-antigenene Uforlikelighetsreaksjoner ved blodoverføring – pga. agglutinering og hemolyse Rh-systemet – D-antigenet viktigst (C- og E-antigen) Fører til hemolyse hos fosteret ABO: I motsetning til det som er vanlig, produserer en person som mangler et antigen i ABO-systemet antistoff mot dette antigenet uten noen gang å ha vært eksponert. Dette er naturlig forekommende antistoffer – IgM. Disse passerer ikke placenta – skader ikke fosteret. Rh systemet: Her finnes ikke naturlig forekommende antistoffer – man må eksponeres. Dette skjer ved fødsler og ved spontan og provosert abort, eventuelt ved blodoverføringer. Mor negativ – barnet positivt pga. har arvet dette etter faren. Ved tredje svangerskap danner 10% slike. For å forhindre dette gir man immunoglobulin (anti D) innen 72 t etter eksponering. Hemolyse hos fosteret – antistoffene sirkulerer 1-2 måneder. Gir anemi og icterus. Barn skiller ut bilirubin sakte pga. de har en umoden lever. Hyperbilirubinemi kan gi hjerneskade hos fosteret.