Immunologisk beskyttelse

Presentasjon om: "Immunologisk beskyttelse"— Utskrift av presentasjonen:

1 Immunologisk beskyttelse
Vaksiner PBB281 h-2004 Terje E Michaelsen Avdeling for vaksinasjon og immunitet, Divisjon for smittevern, Nasjonalt folkehelseinstitutt og Faggruppe farmakognosi, Kjemisk seksjon, Farmasøytisk institutt Vaksinologi: Mikrobe Vaksine Vaksinasjon Immunrespons Immunologisk beskyttelse

2 Vaksinasjon: Eksponeres for svekket (ufarlig) mikrobe/mikrobekomponent. Immunapparatet oppdras til å gjenkjenne mikroben Ved eksponering for farlig mikrobe er vi beskyttet. Vi har oppnådd immunologisk beskyttelse ved vaksinasjon.

3 Infeksjonssykdom: 1. 2. ikke sykdom (immunitet) infeksjon sykdom
bakterie virus parasitt immunrespons Plasma celle T celle B celle antistoffer Hjelp T drepecelle 2. Immunsystemet ’husker’ mikroben ikke sykdom (immunitet)

4 Vaksineutvikling: Identifisere vaksine antigener mikrobiologi: hvordan mikroben infiserer, overlever og gjør skade Vaksine antigener må formuleres og administreres slik at de blir immunogene: immunologi Det må dannes beskyttende antistoffer (IgG): immunologi Beskyttende antistoffer må: Drepe eller inaktivere mikroben Nøytralisere toksiner fra mikroben Hindre at mikroben infiserer celler

5 Vaksinen må ikke være toksisk
Bivirkninger forekommer, men de er forbigående. Det er opprettet et register (SYSVAK) hvor vaksinasjon og alvorlige vaksinasjonsbivirkninger registreres. Vaksinen må gi god immunrespons: Må ofte vaksinere i flere omganger (flere doser). Langlivet forhøyet nivå av beskyttende antistoffer (B-celler og plasmaceller) Immunologisk hukommelse (hukommelses B-celler og T-celler) gir rask respons ved eksponering

6 Dagens vaksiner 1. Levende, attenuerte (svekkede) bakterier
eller virus (MMR, BCG) 2. Inaktiverte (drepte) bakterier eller virus (kolera, rabies) 3. Subenhetvaksiner

7 Subenhetvaksiner a. protein (influenza) b. toksoid (difteri, tetanus)
c. polysakkarid (pneumokokk (23 typer), meningokokk A, C, Y, W-135) d. konjugat Haemophilus influenzae type b (Hib) pneumokokk (7 typer) meningokokk gruppe C protein polysakkarid Kjemisk kobling (konjugering)

8 Barn under 2-5 år reagerer dårlig på polysakkarid vaksiner
De har mangelfullt utviklet immunsystem. Ved å konjugerer polysakkaride (eks bakteriekapsel) til et protein, vil disse vaksinene bli immunogene også for små barn. I tillegg vil polysakkarid vaksine ikke gi hukommelse (stimulerer ikke T-celler), verken hos barn eller voksne. Konjugatvaksine gir også opphav til immunologisk hukommelse (B-celle hukommelse). Konjugatvaksiner gir både i pose og sekk. De er meget effektive, kan være dyre. Tar lang tid å utvikle.

9 Det norske vaksinasjonsprogram (mot 9 sykdommer):
Barnets alder Vaksinasjon mot 3 måneder Difteri/stivkrampe/kikhost/poliomyelitt/Hib-infekson 5 måneder Difteri/stivkrampe/kikhost/poliomyelitt/Hib-infekson 11-12 måneder Difteri/stivkrampe/kikhost/poliomyelitt/Hib-infekson 15 måneder Meslinger/kusma/røde hunder 6-8 år Poliomyelitt 11-12 år Difteri/stivkrampe 12-13 år Meslinger/kusma/røde hunder Ungdomsskolen Poliomyelitt, tuberkulose 0-18 år Hepatitt B-vaksine (tilbud for enkelte grupper barn)

10 Passiv vaksinasjon til profylakse og terapi: anvendelse av ferdig laget
antistoffer Immunglobuliner isolert fra humant plasma mot infeksjoner og autoimmune sykdommer Monoklonale antistoffer Rekombinante antistoffer laget med celle-teknologi og DNA-teknologi mot infeksjoner, auoimmune sykdommer, kreft, ved transplantasjon mus mus/menneske kimær humanisert menneske

11 Monoklonale antistoffer i bruk:
Orthoclone OKT3 mus transplantasjon =Muromonab-CD anti-CD3 Rituxan kimær kreft (B-lymfom) anti-CD20 Infliximab kimær autoimmunitet =Remicade (RA og Crohn) anti-TNF Basiliximab humanisert transplantasjon =Zenapax =daclizumab autoimmunitet anti-IL2R (CD25) Herceptin humanisert brystkreft anti-Her2 Erbitux kimær tykktarmkreft anti-EGF-R Pseudoantistoffer: Embrel TNFRdomain-Fc ”anti-TNF”