Immunsystemet Beskyttelse ved infeksjon

Presentasjon om: "Immunsystemet Beskyttelse ved infeksjon"— Utskrift av presentasjonen:

1 Immunsystemet Beskyttelse ved infeksjon
Kroppen husker hvordan infeksjonen skulle stoppes Lymfocyttpopulasjoner som lever lenge Immunsystemet har ”hukommelse” Det dannes antistoff Immunglobuliner, gamma-globuliner Spesielle celler danner antistoff B-lymfocytter Noen celler spiser Granulocytter, makrofager Naturlige killerceller, cytotoksiske T-lymfocytter Noen celler dreper

2 Immunsystemet - et system av lymfoide organer = et samfunn for seg selv innenfor immunforsvaret Infeksjonsforsvarets celler mange steder i kroppen - i beinmarg, thymus, milt og lymfeknuter - + i fri bevegelse i blod og lymfe

3 Primære lymfoide organer Sekundære
beinmarg og thymus cellene nydannes og utvikles sirkulerende celler - kontakt med inntrengerne - mulighet for aaadekvat immunforsvar lymfoid vev - milt, lymfeknuter, oppsamlingssentraler

4 tymus Beinmarg Primære lymfoide organer Mandler Hals lymfeknuter
Diverse områder med lymfeknuter Milt Beinmarg Lymfeknute

5

6 Tilledende lymfeårer Lymfeknute B lymfocytter T lymfocytter Arterie inn Vene ut

7

8 Naturlige / medfødte celler * fagocytter * makrofager * granulocytter

9 Men immunrespons kan ’læres’: Ervervet/adaptiv immunrespons - reagerer da spesifikt på spesifikke inntrengere “hukommelse”: * lymfocytter T og B * gjenkjennende reseptorer

10 De primære organene Beinmarg umodne celler / stamceller >modne/ spesialiserte celler

11 I beinmarg dannes hvert døgn: 2 x 10 11. røde 7 x 10 10
I beinmarg dannes hvert døgn: x røde x granulocytter x lymfocytter

12 De primitive “gamle” cellene i immun-systemet dannes i beinmargen
De primitive “gamle” cellene i immun-systemet dannes i beinmargen * Makrofager (makrocytter) * Monocytter * Granulocytter naturlig uspesifikk del

13 granulocytter

14 Lymfocyttene- har spesifikke gjenkjennelses molekyler mot alle strukturer, helt tilfeldig Tymus sorterer de umodne lymfocyttene (Tymocytter) som kommer fra beinmargen de som reagerer på kroppens egne strukturer plukkes ut og blir drept (ca 95% ), -> immunpotente T- lymfocytter de som reagerer på fremmed materiale

15 De sekundære lymfoide organene filter for inntrengerne Milt Tonsiller (mandler) Lymfeknuter stk mm Mucosa – (associated lymphoid tissue) - f.eks. i luftveier og i tarm

16 * Første forsvarslinje * Ytre hudflater,
Immunsystemet * Første forsvarslinje * Ytre hudflater, Slimhinner i luftvei og fordøyelsessystemet fungerer som en mekanisk barriere mot infeksjon Svette, fett og talg bestemmer vekstmulighetene for bakterier

17 På indre flater, slimhinner skilles ut
sekreter som inneholder proteolytiske enzymer Mekanisk transport av slim på overflater: ciliebevegelser, hosting og nysing Dette er beskyttelse mot det bakterie- bombarderingen som vi utsettes for. Viktig med friske overflater

18 Maten vi spiser inneholder også mye
bakterier Lav pH, gallesalter, fordøyelsesenzymer:  Det etablerte bakteriemiljøet i tarmen hindrer "nykommere"

19 symbiont

20 * Annen forsvarslinje *
* Annen forsvarslinje * alle kroppens fagocyterende celler: monocyttene i blod, vevsmakrofagene og granulocyttene Mastcellene og de naturlige drepercellene

21 Makrofagen i arbeid: Reseptorer for antistoff Fagocytose (endocytose)
Bakterie dekket med antistoff Fagocytose (endocytose) Reseptorer for antistoff

22 Dette er celler som finnes
også i laverestående dyregrupper Vi kaller disse cellene for primitive, vi har dem med oss fra fødselen - helt uavhengig av hvilke mikroorganismer som finnes i oppvekstmiljøet

23 Makrofager og monocytter
Makrofager - har evne til å omslutte (fagocytere) mikroorganismer ved å øke overflaten drastisk - deretter destruere bakterien Bakteriedrepende stoffer dannes - hydrogenperoksid - steriliserende klorforbindelser

24 Den blæren som dannes ved fagocytosen kalles en fagosom
Den bringes i kontakt med lysosomer som inneholder proteolytiske enzymer og glykosidaser Makrofager finnes i hele kroppen, utvikles fra monocytter Monocytter har nyre/bønneformet kjerne

25 Fagocytosen går ganske kontinuerlig - men ikke tilfeldig - forskjellige typer informasjon bestemmer - fremmede strukturer (antigener) kan være dekket av løselige faktorer - noen virker som "luktstoffer" (kjemotaksi)

26 makrofagene føres til et infeksjonssted makrofagene og andre celler har evne til å hjelpe lymfocyttene til å gjenkjenne fremmed materiale

27

28 Lymfocyttene sirkulerer i blod men kan gå ut i vevet, enkelte endrer seg til mastceller Mastcellene viktig i betennelsesreaksjoner og i øyeblikkelig hypersensivitet Mastcellene er normalt ganske "fredelige” men kan aktiveres til sterke reaksjoner - alvorlige allergiske reaksjoner (anafylaktisk sjokk)

29

30 Dendritiske celler med lange karakteristiske utløpere
Ulike varianter i blod og vev Utgjør en liten andel ca 1 promille Disse cellene kan oppta antigener fra smittestoff og ”vise dem fram” - presentere antigenene for T – lymfocyttene Kalles derfor profesjonelle antigenpresenterende celler

31 Naturlige dreperceller (natural killer, NK ) NK reagerer på celler som f.eks. inneholder virus som uttrykkes som antigener på overflaten av cellen

32 NK har en reseptor på overflaten som undertrykker aggresjon mot vanlige celler NK skjelner sannsynligvis ikke mellom ulike virus mekanismene er foreløpig lite kjent.

33 T-lymfocytter: cellulær immunitet
T-lymfocytter: cellulær immunitet reagerer mot fremmed stoff på celleoverflater (fremmede celler, celler med virus eller bakterier inni) - dreper, inaktiverer celler

34 B-lymfocytter danner antistoff (immunoglobuliner, Ig) ulike klasser (typer): IgM i serum, tidlig respons etter infeksjon   IgG i serum, senere - varer lengre   IgA i sekreter   IgE i serum - allergi reaksjoner

35 Immunresponsen Mengde antistoff IgG Smitte eller vaksinasjon IgM Tid
uker