Nina Gulbrandsen Avdeling for blodsykdommer Oslo Universitetssykehus

Presentasjon om: "Nina Gulbrandsen Avdeling for blodsykdommer Oslo Universitetssykehus"— Utskrift av presentasjonen:

1 Nina Gulbrandsen Avdeling for blodsykdommer Oslo Universitetssykehus
Myelomatose Nina Gulbrandsen Avdeling for blodsykdommer Oslo Universitetssykehus Gamle logen Oslo 4/

2 Oversikt Grunnleggende om blod og benmarg Fakta om myelomatose

3 Epidemiologi Rundt 300-350 nye pasienter i Norge per år
~100 pas < 65 år ~200 pas > 65 år Median alder 72 år

4 Blodceller Nesten alle blodceller produseres i den røde benmargen
Når stamcellen deler seg, blir det en uendret dattercelle og en celle som kan utvikle seg videre til: Lymfoid stamcelle: B- og T-lymfocytter Myeloid stamcelle: Røde blodceller Blodplater (trombocytter) Granulocytter

5 Benmargsundersøkelse

6 Normalt benmargsutstryk

7

8 RØDE BLODCELLER Kjerneløse celler som inneholder hemoglobin, hvis viktigste oppgave er å frakte oksygen rundt i kroppen. Hver celle sirkulerer i rundt 120 dager. Det produseres 2,4 millioner celler per sekund for å erstatte de som dør. Produksjonen i benmargen stimuleres av hormonet erytropoietin, som produseres i nyrene.

9 NØYTROFILE GRANULOCYTTER
40-75 % av de hvite blodcellene levetid på 2-3 dager Frigis fra benmargen > 1 million per sekund Beskytter især overflater (hud og slimhinner) mot invasjon og spiser bakterier

10 LYMFOCYTTER B-lymfocytter og T-lymfocytter. Reagere på mikroorganismer
De strukturene lymfocyttene reagerer på kalles antigen Et antigen er vanligvis et stort molekyl. En mikroorganisme (eks. bakterie) har mange forskjellige antigen B- og T-lymfocyttene har reseptorer i cellemembranen som kan gjenkjenne antigen, disse kalles hhv B- og T-cellereseptor

11 Plasmaceller Plasmaceller er høyspesialiserte antistoffproduserende B-lymfocytter. De har sideforskutt rund kjerne og rikelig cytoplasma som med vanlige fargemetoder blir sterkt blåfarget. Plasmaceller finnes hovedsakelig i benmarg, milt og lymfeknuter. De utvikles fra B-lymfocytter.

12 Immunglobuliner (antistoffer)
Normale plasmaceller produserer immunglobuliner (antistoffer) som vi behøver for å bekjempe infeksjoner Plasmacellene produserer tunge kjeder og lette kjeder hver for seg, som etterpå setter seg sammen til å forme et helt immunglobulin. Immunglobulinene formes av en av fem ulike typer tunge kjeder (IgG, IgA, IgM, IgD og IgE) og en av to typer lettekjeder, nemlig kappa eller lambda.

13

14 Myelomatose en klon med plasmaceller som er blitt syke
Mulige risikofaktorer Toksiske kjemikalier Stråling Forskjellige virussykdommer Liten økt familiær risiko Mest sannsynlig en tilfeldig oppstått forandring i den syke plasmacellens kromosomer

15 Mitose

16 Cytogenetikk Man finner som regel cytogenetiske forandringer i de syke plasmacellene Vanlige forandringer t(4;14) del 13 del 17 t(11;14) t(6;14)

17 M-komponent Produksjon av et enkelt monoklonalt protein (M-komponenten) er et karakteristisk særtrekk ved myelomatose. M-komponenten er det immunglobulinet som blir produsert av de ondartede plasmacellene. Mengden av dette proteinet i blodet og delvis i urinen, er et indirekte mål på hvor mange myelomceller som er tilstede i kroppen på et gitt tidspunkt, altså en slags tumormarkør. Ved å måle denne kan man følge respons på behandling, evaluere restsykdom og tilbakefall

18 Serum Proteinelektroforese
I blodet finnes det et utall med forskjellige proteiner Disse blir ved elektroforesen delt inn i flere fraksjoner. De normale immunglobulinene finnes for det meste i gammaregionen De forskjellige normale immunglobulinene er litt forskjellig fra hverandre i struktur og elektrisk ladning. Derfor vil de forme en større symmetrisk sone M-komponenten er produsert av en klon med plasmaceller, derfor er alle molekylene identiske og har samme elektriske ladning, de vil derfor synes som en ”spike” i gammasonen

19 Bensykdom Beinet vil bli spist opp innenfra noe som resultere i osteolyttiske lesjoner Receptor activator of nuclear factor- B ligand (RANKL) acts to stimulate osteoclast formation and activity leading to bone erosion, whereas dickkopf1 (DKK1) appears to inhibit osteoblasts, thus preventing repair of the lesions. 19

20 Mulige symptomer Tretthet og infeksjonstendens grunnet benmargssvikt
Smerter fra skjelett – patologiske frakturer Uvelhet og forvirring grunnet for mye kalk i blodet Hos enkelte nyresvikt grunnet utskillelse av toksiske lette kjeder i urinen

21 NÅR BEHANDLE? Organaffeksjon Anemi; benmargssvikt
Osteolyse i skjelettet Truende tverrsnittslesjon Hyperkalsemi Nyresvikt Avleiring av amyloid 21