Smitteverntiltak på legekontorer og i sykehus Stig Harthug Folkehelseinstituttet og Helse Bergen.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Risiko Sannsynlighetsgradering:1 = Lite sannsynlig (kan inntreffe mindre enn én gang hvert 100. år) 2 = Mindre sannsynlig (kan inntreffe mellom én gang.
Advertisements

Pasientflyt og Tamiflulogistikk under en pandemi Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smitteverndagene 2006,
Felles regionale prosedyrer innen smittevern
Smitteverntiltak ved kontakt med fugl
Risiko Sannsynlighetsgradering:1 = Lite sannsynlig (kan inntreffe mindre enn én gang hvert 100. år) 2 = Mindre sannsynlig (kan inntreffe mellom én gang.
Smitteverntiltak på legekontorer og i sykehus
Smitteverntiltak ved kontakt med mulig syk fugl Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om fugleinfluensa,
Har vi riktig smittevernstrategi ved SARS? Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
Smittevern på legekontoret
Smitteverntiltak poliklinisk virksomhet pasienttransport
MRSA-veilederen Smittverndagene, 26. mai 2005 Petter Elstrøm Rådgiver
SARS, flyreiser og flyplasser Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
Ormebehandling av hund og katt
Sykehushygieniske tiltak og beskyttelse av helsepersonell mot SARS
Levende HMS-system – hva betyr det i praksis?
Mal: Risikoanalyse med veiledning
Risiko Sannsynlighetsgradering:1 = Lite sannsynlig (kan inntreffe mindre enn én gang hvert 100. år) 2 = Mindre sannsynlig (kan inntreffe mellom én gang.
4 NYE HELSELOVER Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern
Fest, rus og lite søvn eller en tid for å skape gode minner ?
Smittemåter og smitteforebygging
Smittevern – lover og forskrifter Regional smittevernlege
IKP – basert på risiko- og sårbarhetsvurderinger i egen virksomhet
IKP basert på risiko- og sårbarhetsanalyser i egen virksomhet
SARS epidemien Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern 6. mai 2003.
Ny influensa A(H1N1) – status og fremtidsutsikter Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene
Smitteverntiltak i helseinstitusjon Organisering (inkl
Eli Løkken, Helsetilsynet i Nordland Merete Steen, Statens helsetilsyn
SARS Håndtering i allmennpraksis Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern 6. mai 2003.
Yrkesvaksiner - et forebyggende tiltak for vern av arbeidstakere mot farer ved arbeid med biologiske faktorer Smitteverndagene 2005 Overlege Ingrid Sivesind.
Nytt internasjonalt helsereglement
Hvilke kunnskaper trengs i smittevernet?
MRSA Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt
Anbefalinger for videre henvisning etter tuberkuloseundersøkelse med Mantoux-metode Smitteverndagene Folkehelseinstituttet 26. mai 2005 Brita Winje Rådgiver.
Hepatitt C og blodtransfusjon før 1994
Vaksine WHO-møte 2 ggr. år bestemmer sammensetningen Vanligvis 3 stammer A(H 1 N 1 ), A(H 3 N 2 ) og B Kommende sesong: –A/New Caledonia/20/99(H1N1) –A/Wisconsin/67/2005.
Helsearbeidere smittet med blodbårne agens Smitteverndagene 4
Innføring av HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet
Aktuelt om meningokokk C-vaksinasjon
Råd til reisende før, under og etter reisen for å unngå sars Hanne Eriksen Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
Sars, flyreiser og flyplasser Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
Hiv- og hepatitt B situasjonen i Norge Smitteverndagene 3. juni 2009
Barn som pårørende –lovendring
Barn som pårørende – satsning og lovendring Bergen 3.desember Siri Gjesdahl.
Råd til reisende før, under og etter reisen for å unngå SARS Hanne Eriksen Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
Koppeberedskap i Norge
Tiltak ved norovirusutbrudd Hanne Eriksen Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
MRSA og ESBL i allmennpraksis 5.juni 2014
Kikhoste – kliniske aspekter Arne Broch Brantsæter Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern 11. juni 2004.
SARS: fra smittekjeden til en smittevernstrategi
Sars: epidemiologi, definisjon, overvåking Preben Aavitsland og Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern
Tuberkulose smitterisiko, diagnostikk og behandling
Håndtering av nærkontakter Egil Bjørløw Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern
Hans Blystad Avdeling for infeksjonsovervåking
Smitteverntiltak ved kontakt med mulig syk fugl Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om fugleinfluensa,
Råd ved arbeid med syk tamfugl
Kikhosteepidemiologi Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smitteverndagene 2004.
Sars: fra smittekjeden til en smittevernstrategi
Bjørn G. Iversen, overlege Folkehelseinstituttet
Sykehusenes forberedelser til å ta imot SARS-pasienter Et eksempel fra Helse Vest Stig Harthug Regionalt kompetansesenter for sykehushygiene i Helse Vest.
Olav Hungnes - Folkehelseinstituttet Aviær influensa A(H5N1)- diagnostikk hos mennesker Olav Hungnes WHO nasjonalt influensasenter Avd. for virologi Divisjon.
Smittevern og innvandrere Hans Blystad Avdeling for infeksjonsovervåking Smittevernkonferanse Bodø mars 2015.
Nytt fra Folkehelseinstituttet
Hiv-situasjonen i Norge Smitteverndagene 6. og 7. juni 2007 Øivind Nilsen Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern.
Smitteoppsporing i helseinstitusjoner Brita Askeland Winje Rådgiver Divisjon for smittevern.
Smittefare og sykdom i barnehagen Litt om behandling og karantenetid.
1 Genetisk veiledning Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU.
Latent og aktiv tuberkulose
Klar til å yte førstehjelp Klar til å stabilisere situasjonen
Utbrudd og utbruddshåndtering i kommunale helseinstitusjoner – og når skal vi screene? ... Eller må vi det egentlig? Horst Bentele, seniorrådgiver Molde,
Utskrift av presentasjonen:

Smitteverntiltak på legekontorer og i sykehus Stig Harthug Folkehelseinstituttet og Helse Bergen

Smitterisiko mellom mennesker Risiko = frekvens x konsekvens Svært lav sannsynlighet for smitte –Ingen bekreftede tilfeller rapportert –få mulige enkelttilfeller Svært alvorlige konsekvenser –inntil 50% letalitet

Paradoks –risiko er lav –høygradige beskyttelsestiltak anbefales Ekspertgruppe WHO-CDC m.fl. anbefaler at man bruker strenge tiltak dersom disse er tilgjengelige Vanskelig å kommunisere dette uten å skape frykt

Hvorfor beskytte oss mot en sykdom som ikke smitter mellom mennesker? Har pasienten fugleinfluensa eller evt. annen smittsom luftveissykdom? Risiko for massiv eksponering fra kritisk syk person Risiko for virulensutvikling –assortering –mutasjon –med mer

Forventede smittemåter Kun teoretisk ettersom smittesituasjoner mellom mennesker ikke er dokumentert Primært dråpesmitte Stikkskader?? Peroral smitte??

Faktorer som antas å øke risiko for smitte mellom mennesker Langvarig nærkontakt med smittsom person Mulige risikosituasjoner eller prosedyrer –direkte eksponert for hoste –intubasjon –trakealsuging –bronkoskopi –obduksjon

Smittevern på legekontoret Hva er situasjonen? –person kommer uanmeldt? –smitterisiko kjent før ankomst? –hvis mulig, undersøke pasienten i hjem eller på oppholdssted Hvis mistanke om fugleinfluensa er berettiget, sørge for sikker transport til sykehus for diagnostikk og behandling Kan bruke egen transport, eller ambulanse