Kap. 3 Energi og krefter - se hva som skjer!

Mål for timen: Skal kunne forklare hva vi mener med energi, og gi eksempler på ulike energiformer Skal vite forskjellen på bevegelses- og stillingsenergi Skal kunne måleenheten for energi

Energi i forskjellige former Mat Muskler Lyd Strikk Fjær Elektrisitet Stråling

Bevegelse og stillingsenergi All energi finnes i disse to formene Bevegelsesenergi kalles også kinetisk energi Stillingsenergi kalles potensiell energi Alt som beveger seg, har bevegelsesenergi. All energi som kommer av at noe har en bestemt posisjon eller stilling, er stillingsenergi Stillingsenergi lagres mye bedre enn bevegelsesenergi. (fjær, vann i demning, vedkubbe)

Energi i mat Alle matvarer har info hvor mye energi den inneholder Måleenheten for energi er joule (uttales jul) Siden denne er såpass liten pleier vi heller å bruke kJ (kilojoule) som måleenhet 1 kJ = 1000 J

Mål for timen: Kunne forklare hva en energikjede er Skal kunne forklare hva energi er Skal kunne energiloven

Energiovergang og energikjede Energi kan overføres fra en energi til en annen. Når du sykler brukes energien i musklene dine til å få sykkelen til å bevege seg. Musklene er energikilde og sykkelen energimottaker. En energikjede forteller ikke hva som skjer med all energien. Nesten alle energikjeder starter med sola.

Energi og Energiloven Energi er enkelt og greit det som får ting til å skje Energiloven: Energi er noe som verken skapes eller blir borte, men som bare skifter energiform hele tiden. Energien i de fleste energikjeder ender opp som varme til omgivelsene. Denne energien kan vi ikke bruke til noe nyttig og kalles en lavverdig energiform. Elektrisk energi er lett å utnytte, og kalles for høyverdig energi.

Mål for timen: Vet hva kraft er for noe Vet måleenheten for kraft Skal kunne vite hva friksjon er Kunne vite forskjellen på kraft/tyngde og masse

Kraft For å bruke energien i musklene våre til noe nyttig, må vi overføre den til en annen gjenstand. Når vi gjør det, bruker vi krefter. Kraft er altså det som dytter eller drar i en gjenstand. Måleenheten for kraft er newton (N). Vi kan måle krefter med f.eks en fjærvekt. Når vi trekker en gjenstand bortover vil også friksjonen spille inn. Denne hindrer bevegelse mellom gjenstanden og underlaget

Forskjellen på masse og tyngde Gjenstander faller mot bakken pga jorda trekker på dem med en kraft, tyngdekraften. Tyngden er en kraft som trekker en gjenstand mot jorda. Tyngden av en gjenstand vil variere, men massen er den samme overalt. Masse er det vi tenker på som kg. På jorda er tyngden 9,8 ganger så stor som massen (vi runder av til 10 for å gjøre det enkelt). På månen derimot er tyngden bare 1,7 ganger så stor.