Klikk for å gå videre!.

Presentasjon om: "Klikk for å gå videre!."— Utskrift av presentasjonen:

1 Klikk for å gå videre!

2 Klikk for å gå videre!

3 Klikk for å gå videre!

4 Tidevanns- bølge Polpunkt
Månens tyngdekraft trekker på havet på Jorda, slik at vannstanden stiger i havet som vender mot månen. Siden Jorda roterer rundt sin akse blir det en tidevannsbølge som vandrer rundt jorda (legge merke til at Jorda er sett rett ovenfra – mot polpunktet – og ikke fra siden, slik vi vanligvis avbilder Jorda). Men det er to tidevannsbølger – også en tilsvarende tidevannsbølge på motsatt side av Jorda. Den siden som vender vekk fra Månen. Hvordan kan den forklares? Tidevanns- bølge Polpunkt Månens tyngdekraft trekker på havet på Jorda, slik at vannstanden stiger i havet som vender mot månen. Siden Jorda roterer rundt sin akse blir det en tidevannsbølge som vandrer rundt jorda (legge merke til at Jorda er sett rett ovenfra – mot polpunktet – og ikke fra siden, slik vi vanligvis avbilder Jorda). Men det er to tidevannsbølger – også en tilsvarende tidevannsbølge på motsatt side av Jorda. Den siden som vender vekk fra Månen. Hvordan kan den forklares? Klikk for å gå videre!

5 Jorda og Månen - runddans om samme sentrum
Tidevannsbølgen som er på motsatt side av Jorda i forhold til Månen, er et resultat av en sentrifugalkraft – ”slengkraft”. Månens tyngdekraft drar på Jorda og tvinger Jorda til å gå i en felles runddans om et felles senter/likevektspunkt. Siden Jorda har mye større masse - og derfor tyngdekraft enn månen - er dette senteret inne i Jorda – ¾ av jordradien fra Jordas sentrum. Hadde Månen vært større eller nærmere Jorda ville senteret vært et sted i rommet mellom Månen og Jorda. Når Jorda beveger seg slik som animasjonen viser, blir det en ”slengkraft”/sentrifugalkraft på den delen av Jorda som er lengst vekk fra Månen – motsatt side av der månen er. Denne slengkraften lager en tidevannsbølge nummer to og gjør at vi få flo og fjære to ganger i døgnet. (les også;”Hvorfor blir det flo og fjære?” ) Tidevannsbølgen som er på motsatt side av Jorda i forhold til Månen, er et resultat av en sentrifugalkraft – ”slengkraft”. Månens tyngdekraft drar på Jorda og tvinger Jorda til å gå i en felles runddans om et felles senter/likevektspunkt. Siden Jorda har mye større masse - og derfor tyngdekraft enn månen - er dette senteret inne i Jorda – ¾ av jordradien fra Jordas sentrum. Hadde Månen vært større eller nærmere Jorda ville senteret vært et sted i rommet mellom Månen og Jorda. Når Jorda beveger seg slik som animasjonen viser, blir det en ”slengkraft”/sentrifugalkraft på den delen av Jorda som er lengst vekk fra Månen – motsatt side av der månen er. Denne slengkraften lager en tidevannsbølge nummer to og gjør at vi få flo og fjære to ganger i døgnet. (les også;”Hvorfor blir det flo og fjære?” ) Klikk for å gå videre!

6 Denne animasjonen viser runddansen mellom Jorda og Månen, mens de begge beveger seg framover i bane rundt Sola. Senteret/balansepunktet er ”Center of gravity”. Jorda skrues i en spiral rundt gravitasjonsenteret (gul kurve) i sin bane rundt Sola. Denne animasjonen viser runddansen mellom Jorda og Månen, mens de begge beveger seg framover i bane rundt Sola. Senteret/balansepunktet er ”Center of gravity”. Jorda skrues i en spiral rundt gravitasjonsenteret (gul kurve) i sin bane rundt Sola. Klikk for å gå videre!

7 6t 12,5 min mellom flo og fjære sjø
Fordi Månen har flyttet seg litt i løpet av et døgn, må Jorda rotere litt mer enn et døgn (en roatasjon) for at samme jordpunkt (Blå strek) skal komme rett overfor Månen. Det vil gå 24 timer og 50 min. Slik blir det 6 timer 12,5 minutter mellom flo og fjære og 12 timer 25 min mellom hver flo og hver fjære. En tidevannstabell forteller en når det er flo og fjære på de ulike dagene i løpet av året. Fordi Månen har flyttet seg litt i løptet av et døgn, må Jorda rotere litt mer enn et døgn (en roatasjon) for at samme jordpunkt (Blå strek) skal komme rett overfor Månen. Det vil gå 24 timer og 50 min. Slik blir det 6 timer 12,5 minutter mellom flo og fjære og 12 timer 25 min mellom hver flo og hver fjære. En tidevannstabell forteller en når det er flo og fjære på de ulike dagene i løpet av året. Klikk for å gå videre!

8 SPRINGFLO OG NIPPFLO Klikk for å gå videre!
Det er ikke bare Månen som trekker på havet og gir tidevannsbølge – også Sola. Sola gir også to tidevannsbølger. En bølge på den siden som vender mot Sola – pga av tiltrekningskraften – og en bølge der Jorda vender lengst bort fra Sola – pga slengkraften/sentrifugalkraften, fordi Jorda går i en krum bane rundt Sola. Det er ikke bare Månen som trekker på havet og gir tidevannsbølge – også Sola. Sola gir også to tidevannsbølger. En bølge på den siden som vender mot Sola – pga av tiltrekningskraften – og en bølge der Jorda vender lengst bort fra Sola – pga slengkraften/sentrifugalkraften, fordi Jorda går i en krum bane rundt Sola. Klikk for å gå videre!

9 Springflo ved nymåne og fullmåne
Det at sola og månen begge trekker på jorda gjør at vi får variasjoner i tidevannsforskjellen gjennom året. Forskjellen er størst når sola og månen drar i samme retning. Av animasjonen ser vi at dette er ved fullmåne og ved nymåne. Sola Klikk for å gå videre!

10 Stormflo får en når en storm presser havet opp mot land samtid med en springflo. Bildet viser stormflo i Bergen 2005 Klikk for å gå videre!

11 Stormflo på brygga i Bergen 1990
Klikk for å gå videre!

12 Bay of Fundy på sydøstkysten av Canada - inntil 17 meters tidevannsforskjell
Bay of Fundy (Fundybukta) mellom Nova Scotia og New Brunswick i Canada har den største forskjellen mellom flo og fjære i verden. (21,6 meter ved stormflo i 4-5 oktober 1869) Forskjellen mellom flo og fjære varierer rundt om i verden – også langs Norskekysten. Det er avhenger av havstrømmer og form og størrelser på bukter og fjorder, hvor tidevannsbølgen presser seg fram. I Norge er det minst tidevannsforskjell i Oslofjorden – fra noen desimeter til opp mot en meter og størst langs Vestlandskysten og Nord-Norge, hvor den vanligvis er 1-2 meter og mer. Klikk for å gå videre!

13 SALTSTRAUMEN - verdens sterkeste malstrøm
Klikk for å gå videre!

14 SALTSSTRAUMEN – EN TIDEVANNSSTRØM
Saltstraumen blir til når tidevannet prøver å fylle Skjerstadfjorden. Høyde forskjellen på havflaten mellom innersiden og yttersiden av det trange sundet kan være så mye som 1 meter eller 3 fot. I et forsøk på å jevne ut de to sidene øker vannet sin hastighet og minner mest om et elvestryk . Men dette "elvestryket" har et særtrekk , det renner begge veier. I løpet av cirka 6 timer presses 372 millioner kubikk meter sjøvann gjennom en 150 meter bred og 31 meter dyp passasje. Hastigheten på strømmen er omtrent 22 knop eller 40 km i timen og den har en utstrekning på rundt 3 kilometer. Store strømvirvler dannes og kan noen ganger få en diameter på mellom 10 og 15 meter. Strømmen er på sitt sterkeste rundt ny og fullmåne. I tillegg til månefasen vil også været være av betydning for strømmens styrke. Hvis storm kommer inn fra havet vil tidevannets høyde øke. Klikk for å gå videre!

15 Saltstraumen Skjerstadfjorden Klikk for å gå videre!

16 Stor takk til Arnt Orskaug fra Åretta skole som har laget og latt oss bruke denne presentasjonen
Slutt