Selvskading RVTS Sør 25.2.15

Selvskading , definisjon Hvis en leser fagstoff kan begrepet villet egenskade dukke opp. Derfor introdusert her, ellers brukes selvskading i dagligtale. ICD 10: Villet egenskade Handlinger som en person med vilje utfører for å skade seg selv, med eller uten suicidal intensjon

Selvskading Kutting Brenning Slag mot kroppen Inntak av medikamenter, kjemiske stoffer, stoff, alkohol Svelge gjenstander Dunke hodet Slag mot gjenstander Skålding Holde sår åpne Trekke ut hår Selvpåført tatovering Bite seg selv

Hva er våre forbehold mot å gjøre noe? Kompetanse Følelser Snakk sammen to og to eller tre og tre… Forbehold – Er det akutt? Er det mitt? Kompetanse? Følelser? Eget liv? Uklar ledelser og ansvar? Legge på et stort ark som alle kan skrive i på vei tilbake etter å ha stått i hjørnene sist oppgave. Helsesøster som ser etter på armen - Hvordan åpner du denne samtalen Uklar ledelse Eget liv

Har du noen gang forsøkt å skade deg selv? Ungdata 2013 Har du noen gang forsøkt å skade deg selv? De ferskeste tallene fra ungdata-undersøkelsene som har gått i mange av landets kommuner 2013. Gutter: 13,6 % Jenter: 29,4 % Til sammen: 21,6 % Åpen spørsmålsstilling, uten oppfølgende spørsmål og heller ingen kontroll. Tallene for befolkningen i Norge 2013 er 566. Stabilt mellom 500-600 årlig fra -90-tallet. Svar fra 30.956 elever i ungdomskolen og videregående skole

Har du noen gang forsøkt å ta ditt eget liv? Ungdata 2013 Har du noen gang forsøkt å ta ditt eget liv? 5,4 % gutter – 10,0 % jenter – 7,7 % til sammen Helsesøster på en ungdomsskolen spurte rutinemessig alle hun hadde samtale med etter at undersøkelsen var offentliggjort. Hva tenker du om dette? - og gjelder det deg? Hun ble overrasket over hvem som svarte ja. Det var ikke de hun tenkte. De fortalte at de hadde prøvd med både blanding av alkohol og tabletter, noen hadde prøvd å kjøre seg i hjel med ikke turt i siste liten og noen ville drikke seg i hjel. Og andre forsøk. Svar fra 27.364 elever i ungdomskolen og videregående skole

Case-studien Forekomst av villet egenskade 4058 elever i Videregående skole i Hedmark og Oppland 2000/2001 Child and Adolescents Self Harm in Europe – CASE Har du noen gang med vilje tatt en overdose (for eksempel piller eller annen medisin) eller forsøkt å skade deg selv på noen annen måte) som å kutte eller skjære seg)? en eller flere ganger i løpet av livet ble rapportert av13,8 % av elevene. 10,7 % beskrev handlinger so tilfredsstilte studiens kriterier for «villet egenskade». Gutter 5,5 % Jenter 16,2 % Til sammen 10,7 % noen gang Kutting ( 74,1 %) og overdose medikamenter ( 16,9) % var de vanligste metodene. Bare 14,7 hadde vært i kontakt med sykehus, flest med kutting framfor bruk av medikamenter

Intensjoner ved selvskading - hva svarer ungdom? Å skremme noen Å ønske å dø Å få oppmerksomhet Å straffe seg selv Å finne ut om noen var glad i meg Å slippe unna en uutholdelig følelse Mette Ystgaard, Case-studien Snakk sammen to og to, eller tre og tre…. To minutter

Intensjoner ved selvskading - hva svarer ungdom Å slippe unna en uutholdelig følelse 65% Å ønske å dø 55% Å straffe seg selv 40% Å finne ut om noen var glad i meg 30% Å skremme noen 22% Å få oppmerksomhet 18% Mette Ystgaard, Case-studien Urs Hepp fra Tsjekkia har intervjuet folk i forhold til hva er det som utløser selvskading og hva er det som trigger situasjoner med selvskading. Hovedårsaken er interpersonlige konflikter. Det er det de svarer både som bakenforliggende forklaring og som utløsende trigger. De nevner også mental sykdom, problemer på jobb, stress – men interpersonlige konflikter blir oppgitt klart oftest. At interpersonlige konflikter skaper så vonde følelser/mye stress at det å kutte seg virker regulerende. Men historiene er forskjellige! Viktig å lytte til den enkeltes egen oppfatning av situasjonen, ikke generalisere for mye. Lytt etter det særegne. Et mulig innledningsspørsmål kan være…

Hvor får de hjelp? Familie Venner Lærere Ingen hjelp Diskuter to og to eller tre og tre, to minutter. Familie Venner Lærere Ingen hjelp Allmennleger Psykolog/psykiater Hjelpetelefon

Hvor får de hjelp? Ville det vært andre svar i dag? Kontaktlærere også på videregående skoler? Ville vi hatt andre svaralternativer? Internett, chattesider?? Ingen hjelp 40%! Hjelp kan være mer eller mindre god. Vi skal ta en liten kikk på hjelp som vi absolutt ikke vil anbefale. Ikke et pedagogisk sjakktrekk å vise de dårlige eksemplene, men av og til kan det være litt ok likevel. Sett dere tilbake og se, et eksempel til skrekk og advarsel Familie ca. 12% Venner ca. 40% Lærere ca. 5 % Ingen hjelp ca. 40% Allmennleger ca. 5% Psykolog/psykiater, ca. 7% Hjelpetelefon ca. 5%

Hvorfor skade seg? Selv-skading Et selvmordsforsøk Et symptom Å regulere smerte kommunikasjon ……………..

Sammenhenger mellom villet egenskade og Case-studien Sammenhenger mellom villet egenskade og Lav selvtillit Villet egenskade blant venner Stoffmisbruk Konflikter med foreldrene Gjelder for begge kjønn. Studier viser at ungdom som skader seg selv flere ganger og ikke får egnet hjelp, har en betydelig økt risiko for senere selvmord. - Hawton K, Kingsbury S, Steinhardt K, James A, Fagg J; Repetition of deliberate self-harm by adolescents Lars Wickstrøm: intervjuet ungdommer som hadde prøvd å ta livet sitt, spurt hvorfor. Den grunnen som oftest ble oppgitt var familiekonflikter. Undersøkelse fra folkehelseinstituttet fra 2011 har intervjuet 250 ungdommer innlagt på Asker sykehus etter selvmordsforsøk de siste 20 år. De oppgir pågående familiekonflikter er både bakenforliggende og utløsende årsak. Lojalitet gjør det vanskelig å si ifra. 33% av gutter og 55% av jenter sa at relasjonskonflikt var årsak til selvmordsforsøket. Flertallet sa problemer i familien over tid var hovedårsak. Budskapet: sammenheng mellom familiekonflikter og selvmordsforsøk. Urs Hepp fra Sveits har intervjuet folk i forhold til hva er det som utløser selvskading og hva er det som trigger situasjoner med selvskading. Hovedårsaken er interpersonlige konflikter. Det er det de svarer både som bakenforliggende forklaring og som utløsende trigger. De nevner også mental sykdom, problemer på jobb, stress – men interpersonlige konflikter blir oppgitt klart oftest. 2014

Risiko ved selvskading skade tilvenning ulykke smitte selvmord Selvmord har vi vært inne på i modellen til Joiner. Smitte kommer vi tilbake til.

Selvskade og selvmord Selvmord Selvskading Villet egenskade: selvskading med eller uten suicidal intensjon Selvskading er uten suicidal intensjon Rory O. Connor fra Glasgow har funnet at 90% av de som tar livet sitt er det vi regner som lavrisikogruppe og av de 10% som vi regner som høyrisikogruppe er det bare en veldig liten del som faktisk tar livet sitt. Det er derfor vanskelig å lage sjekklister som vil være funksjonelle. Hver enkelttilfelle vil være unikt og fellestrekkene diffuse.

Selvskadingens funksjon Mange grunner Må forståes i kontekst Det virker, - på kort sikt Befriende at selvskading virker Skremmende å slutte med selvskading

Hva kan jeg gjøre? Trygghet Relasjon Følelsesregulering Fokusere på å skape trygghet Skape relasjon Møte følelsen mer enn atferden Ikke påføre ny skam Hjelpe ungdommen til å anerkjenne følelsene sine Øvelse: 1. Hva kan være mitt bidrag innen hver pilar. 2. Hvilke dilemma kan oppstå når jeg skal prøve å iverksette dette? Trygghet Relasjon Følelsesregulering

Vår utfordring Forståelsesdelen Hva gjør vi som skole – kommune: smitte, individuell hjelp, forebygging Å bygge en relasjon med en sårbar person som dypest sett ikke stoler på hverken andre eller seg selv. Og gi hjelp med innhold og struktur til en person som opplever gjentatte og akutte kriser. Å oppmuntre til at den personen skal legge fra seg det eneste middelet til endring som han / hun opplever som effektivt. Svein Øverland

Skammens kompass Tilbaketrekking Isolering Skjule seg for andre En modell av psykolog Nathanson Har opplevd noe fælt- Behøver ikke å være overgrep eller seksuelt misbruk Med eksempel Angrep mot andre Prostitusjon, verbale og fysiske utfall, sadisme Unnvikelse Benektelse, distraksjon, rusmisbruk Selvangrep Selvmordsvurdering, masochisme Tilbaketrekking Isolering, skjule seg for andre Hvordan en håndterer skammen, dvs selvskading i vårt tilfelle igjen skaper mer skam, eskalerende effekt Angrep mot andre Verbale og fysiske utfall Sadisme Selvangrep Selvmords-vurdering masochisme Unnvikelse Benektelse Distraksjon Rusmisbruk

Toleransevinduet Kapteinen er på plass. En annen måte å forklare det på: Toleransevinduet. Smale vinduer kontra åpne vinduer Starter høyt, kontra starter passelig Når vi er over reaksjonen faller vi raskt på plass kontra, faller sent på plass, og faller ikke helt ned, men fortsetter over, lenge!!! Derfor er det verre når vi eskalerer konflikten med disse barna enn med andre. Harmoniske barn lar seg roe, tar seg sammen, innfinner seg med situasjonene. Disse barna kan ikke det!! Når det har skjedd noe som gjør at de er over toleransevinduet, kan vi misforstå det og tro det handler om at de ikke vil oppføre seg. Hvis vi da møter de med irritasjon, sinne, aggresjon eller krav de ikke har forutsetning til å innfri, fyker de enda høyere opp. Og de blir der, lenge! Under: kopler ut, bedøvet, gjesper, fjerne, inadvendt atferd

Den tredelte hjernen: Tenke-hjernen – kapteinen, følehjernen – maskinisten, aktiveringssystemet - fyrbøteren Når ubehagelige opplevelser og inntrykk rammer oss. (avvisning, skam, frykt etc.) Dette fyrer aktiveringssystemet, vi føler ubehag (stress, angst, smerte.) Vi vil dempe dette. Da blir veien opp til cortex og kapteinen for lang. Hukommelsen i følelseshjernen overstyrer. (Den har erfaring med at selvskade virker, (selv om cortex eller kapteinen kan fortelle om at dette bare er en kortvarig effekt.)

Kjedeanalyse Følelse Hendelse Selvskading Bruk et eksempel fra når vi var ute av toleransevinduet. Del ut arket og prøv selv Si litt til oppsummering om at disse punktene gir mulighet til å avverge, eller forebygge at situasjonen ekskalerer Sinnsrobønnen: Gi meg sinnsro til å akseptere hva jeg ikke kan forandre, mot til å forandre det jeg kan og forstand til å se forskjellen

Min plan, app Oversatt fra dansk av Sørlandets sykehus.

Å bygge et forsvar

Oppsummering Å hjelpe kan handle om: Å forebygge alvorlig skade/selvmord Å snakke om det som ligger bak selvskadingen Å finne andre måter å regulere følelser på Å finne andre måter kommunisere eller uttrykke følelser på.

Hvem kan hjelpe? «Finn noen som kan hjelpe deg eller venninnen eller vennen din. Finn noen som er hyggelige og som har peiling. Og hvis ikke du vet om noen, så finn noen som er hyggelig, og prøv å forklar dem hvordan du har det.» Svein Øverland

Nyttige adresser: Rvtssor.no RVTS Sør www.lfss.no Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord Selvmord.no Nasjonalt senter for selvmords- forskning og forebygging Kriser.no Senter for krisepsykologi 116111.no Alarmtelefon for barn og unge 38127460 Kirkens SOS i Agder