Assistentlege, Mikrobiologisk institutt, Rikshospitalet, Oslo

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Energi og næringsstoffene
Advertisements

Kjellaug Enoksen Spesialist i infeksjonssykdommer
WARNING!!! Dere får nå se et strålende bra prosjekt
Effektiv prosjektplanlegging
ENERGIOMSETNINGEN.
Fôrkvalitet Godt grovfôr i rundballen Av Linn Hege Engen
Antibiotikaresistens - NORM
Kosthold og trening med fokus på syklister
EUs kvotesystem og ’windfall profits’ Et problem i ferd med å løses? Jørgen Wettestad CANES-møte på Polhøgda, 20/
Fhl Vestnorsk 0311 Kjell Bjordal EWOS-GRUPPEN
Brukermøte 2007 Stavanger Forum.
Helse og sykdomsbegrepet
Bakteriegenetikk Mutasjoner og rekombinasjon
Aminoglykosidresistens
Biogassavfall – en risiko ved bruk i økologisk landbruk? - et treårig forskningsprosjekt i Presentert av Randi Berland Frøseth Resultater fra.
Ufordringer er til for å løses – på sikt....
Diabetes - utbredelse og utfordringer
Elektrisk eksitabilitet og ionekanaler
8A Bioteknologi og genteknologi
Øyebetennelse og ørebetennelse
Gram farging - En mikrobiologisk arbeidsmetode for å skille bakterier med ulike cellevegger En gjennomgang av fargemetoden, og hvorfor ulike bakterier.
Kan jeg eller kan jeg ikke?
Arv.
Cefalosporin R hos Enterobacteriaceae
Toksikologi Toksikologi læren om kjemiske stoffers skadelige virkninger på levende organismer Toksikokinetikk opptak fordeling omsetning utskillelse Økotoksikologi.
Innføring i behovet for ernæring i et fysiologisk perspektiv
Innføring i behovet for ernæring i et fysiologisk perspektiv
Er frivillig, ideell sektor flink nok til å fremheve sitt særtrekk? Innlegg på HSH’s frivillighetskonferanse 2008, Oslo Kjell Erik Øie Statssekretær
Østlandsforskning - eastern norway research institute - lillehammer - norway Fritidsboligenes betydning for lokaløkonomien Birgitta Ericsson Fylkesdelplan.
Antibiotikabruk i sykehjem
ANTIBIOTIKAFORBRUK I HELSE NORD TOTALT 2006 Definerte Døgndoser per gruppe.
Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus
Avdeling for mikrobiologi og smittevern
Rengjøring av utstyr på legekontor
NEI JA NORMALE V/ FORVERRING
Rusmiddelmagi 1 Rusmidler tillegges ofte magiske egenskaper. Det er f.eks. vanlig å si at rusmidler gir en behagelig følelse, gir godt humør, øker.
Vekselvirkning mellom menneske og bakterie:
Utredning og behandling av hyperparathyroidisme
Impetigo-klonen og fucidinresistens
Fremtidens matproduksjon
Genetisk informasjon og protein syntese (side 64 – 76, Haug)
Signal overføring (Se Haug side 82-89)
Celler (Guyton kap 2) Celle: Celle homeostase - egenskaper
Hva Er Alkohol(Etanol) og Hvilke Bivirkninger Har Det?
KARBOKSYLSYRER Kjennetegnes ved at de inneholder en karboksylgruppe:
SINTEF-undersøkelsen om salting og trafikksikkerhet
Hva er myelomatose og hvorfor er det så vanskelig å kurere?
Riktig legemiddelbruk til eldre.
Antibiotika: Bruk, feilbruk og resistensutvikling
Dokumentasjon av rettslige beslutningssystemer Dag Wiese Schartum, AFIN.
Immunologisk beskyttelse
Rus og avhengighet i arbeidslivet CAKE Q1, AKAN. Når bruk av rusmidler virker forstyrrende på oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i familien eller/og.
Folkehelseoversikter – Én for alle – alle for én!.
H01 Oppgave II 2.a) Primærstruktur, aminosyre sekvensen til proteinet.
Myter – organisasjon og ledelse i barnehagen
SEMINAR IIA/B FEBRUAR 2013 ANDREAS RADTKE Antibiotika og antibiotikaresistens.
KOSTHOLD FÅ KROPPEN TIL Å YTE MAX GJENNOM HVERDAGEN, PÅ TRENING OG KAMP!
Hyperbar oksygenbehandling, Lene Cecilie Mathisen Hyperbar oksygenbehandling Lene Cecilie Mathisen Fagansvarlig overlege, hyperbarmedisin Avdeling for.
Antibiotikaresistens
Kjemikaliehåndtering
Ketil Hylland miljøproblemer - hvordan påvirker miljøgifter naturen og menneskers helse?
Hans R Preus, Avdeling for Periodonti
Intravenøs behandling i sykehjem og KAD
Sykehistorie Siri 58 år hjemmeværende Hva feiler Siri?
Hormonsystemet Nervesystemet sender informasjon i form av elektriske impulser gjennom nerver. Hormonsystemet (endokrine systemet) sender stoffer (hormoner)
Norwegian Strategy Aginst Antibiotic Resistance – some examples
JourneySwipe.
Håndtering av ESBL og VRE i sykehjem og hjemmetjenesten
RIKTIGERE ANTIBIOTIKABRUK I KOMMUNENE Et kvalitetsforbedringsprosjekt i allmennpraksis GRUPPEMØTE 3.
Utskrift av presentasjonen:

Assistentlege, Mikrobiologisk institutt, Rikshospitalet, Oslo Antibakterielle midlers virknings- og resistensmekanismer samt problemer knyttet til resistensutvikling Truls Leegaard Assistentlege, Mikrobiologisk institutt, Rikshospitalet, Oslo truls.leegaard@rikshospitalet.no

Hvorfor er det viktig å vite noe om antibiotika Fordi det er de legemidlene som har størst innvirkning på leveladeren i verden, foruten bedrede livsbetingelser generelt som f.eks. god mat. Moderne medisin ville ikke eksistert uten ingen transplantasjoner eller andre avanserte operasjoner. Ingen kreftbehandling Ingen dialyse

Vellykket behandling! Før man går inn på den spesifikke cellulære mekanismen som gjør at antibiotika virker bør man være klar over at en rekke andre forutsetninger bør være til stede for en vellykket behandling.

Nødvendige faktorer for en vellykket kort antibiotikabehandling

Graden av antibiotikapenetrasjon til infeksjonsstedet er viktig for bakteriologisk effekt M M M M M M M b M M M M M M M M M M Bakterier, som f.eks pneumokokker, samler seg i klynger i det interstitielle rom b b b b M M b M b-laktam antibiotika befinner seg stort sett i det interstitielle rom M M M M M M Makrolidantibiotika akkumuleres stort sett intracellulært

Gram-positiv cellevegg Kapselpolysakkarid (Antifagocytært, bestemmer serotypen) C-polysakkarid (Celleveggspolysakkarid – felles for alle pneumokokker) Lipoteikoinsyre Stammepeptid Bropeptider PBPer (Penicillinbindende proteiner) Andre proteiner Cytoplasma-membran

Gram-negativ cellevegg ß-laktamantibiotikamolekyler Poriner LPS = endotoksin (Den toksiske, lipofile enden (core) integrert i lipidmembranen, polysakkarid sidekjeden, O-antigenet, stikker ut) Yttermembran Periplasmisk rom med tynt peptidoglykanlag og BL PBPer (Målmolekyl for alle ß-laktamantibiotika) Innermembran Cytoplasma

No. strains inhibited at indicated MIC Breakpoints and MIC distributions Breakpoints No. strains inhibited at indicated MIC Susceptible Resistant Increasing MIC (mg/L)

No. strains inhibited at indicated MIC Breakpoints and MIC distributions Breakpoints No. strains inhibited at indicated MIC Increasing MIC (mg/L)

Typer av tid-drapskurver in vitro Log CFU/ml Drap minimalt konsentrasjon-avhengig f.eks. beta-laktamer Control 1 x MIC 4 x MIC 8 x MIC 16 x MIC Viser sammenhengen mellom graden av drap i forhold til konsentrasjonen og tid. Det finnes to hovedtyper av tid-drapskurver. Timer

Typer av tid-drapskurver in vitro Log CFU/ml Drap tydelig konsentrasjon-avhengig f.eks. aminoglykosider & fluor-quinoloner Control 1 x MIC 4 x MIC 8 x MIC 16 x MIC Hours

Antibakteriell effekt Parameter Midler Tid over MIC Penicilliner, cefalosporiner, karbapenemer, aztreonam, erytromycin, klindamycin, vankomycin 24-timers AUC/MIC Aminoglykosider, fluorkinoloner, metronidazol, azitromycin, tetracykliner, quinpristin/dalfopristin Cmax/MIC Aminoglykosider, fluorkinoloner, metronidazol Hvordan man doserer er viktig for resultatet. Det vil si: hvor mye og hvor ofte. Fortsatt mye ukjent, og det fortsatt forbausende få studier som har studert sammenhengen mellom reell klinisk suksess og de farmakokinetiske og farmakodynamiske parametrene. Det samme gjelder for den mikrobiologiske siden. Man vet f.eks bare delvis om de brytningspunktene man setter hvirkelig reflekterer den kkliniske virkelighet.

Etest for ESBLs Cefotaxime Cefotaxime + clavulanate

and Norway 1997 (kg/1000 inhabitants) Antibiotic sales (outpatients) in the EU, Iceland and Norway 1997 (kg/1000 inhabitants) Kilde: IMS Health/STRAMA

Virkningsmekanismer Cellevegg: Proteinsyntesen: DNA-syntesen hemming av syntesen eller skade på velleveggen (penicillinbindende proteiner, peptidoglycansyntese) Proteinsyntesen: 30 eller 50S ribosomal subenhet DNA-syntesen DNA gyrase eller RNA syntesen Modifisering av energimetabolismen Folsyremetabolsismen (PABA - Para Amino Benseic Acid)

Resistensmekanismer Endret målmolekyl Inaktiverende enzymer herunder også: økt produksjon av målmolekyler eller nytt målmolekyl Inaktiverende enzymer viktigste mekanisme pga at betalaktamer (penicilliner, cefalosporiner, carbapenermer og monobaktamer) er den mest brukte antibiotikagruppen

Resistensmekanismer - fortsettelse Endret permeabilitet (poriner) intrinsikk resistens biofilm Aktiv efflux pumper også ut andre uønskede stoffer som f.eks. tungmetaller og desinfeksjonsmidler denne mekanismer er nok viktigere enn det man trodde tidligere