Kriminalitetskontroll JUR 5100 Heidi Mork Lomell 28.09.06

Løsninger på kriminalitetsproblemet i følge partiprogrammene Samfunnsstraff, ungdomskontrakter, promilleprogram og konfliktråd må benyttes i større grad. Hurtig reaksjon på lovbrudd har både individual- og allmennpreventiv virkning. Unge som bryter loven må møtes med raske og målrettede reaksjoner for å hindre utvikling av en lengre kriminell løpebane. Å kriminalisere kjøp av seksuelle tjenester bidrar til at volden i disse miljøene øker og at den prostituerte blir tvunget til å selge seksuelle tjenester andre steder enn i det offentlige rom. Det vil øke hallikenes makt over kvinnene og gjøre politiets arbeid med å beskytte kvinnene mot vold og overgrep enda mer vanskelig. For å bekjempe kriminalitet, vil […] ha mer nærpoliti og økt bruk av DNA som bevis. Ungdomsklubber, musikkskoler, idrettslag, motorklubber og andre frivillige foreninger er viktige i forebyggende arbeid. Folk må arbeide for samhold, tette sosiale nettverk og gjensidig ansvar og solidaritet. Dette er det beste middelet mot at mennesker blir kriminelle. Kriminalitet må forebygges gjennom et bredt tilbud til barn og unge, en god skole, gode familierelasjoner og gjennom behandlingstilbud. Rask reaksjon og nulltoleranse overfor førstegangskriminelle er viktig for å stoppe en kriminell løpebane.

Fra det daglige til det faglige Kriminalitetsbegrepet Kriminalitetens utbredelse, omfang og utvikling Kriminalitetens årsaker Kriminalitetskontroll

Sosial kontroll Med sosial kontroll menes alle sosiale prosesser som medvirker til konformitet uformell kontroll formell kontroll primær kontroll sekundær kontroll preventiv kontroll reaktiv kontroll viktig spørsmål: Hvem har makt til å definere verdier og normer, og dermed avvik fra disse?

Hva kommer først – kriminaliteten eller kontrollen? Kriminalitet  Kontroll ? Kontroll  Kriminalitet ?

Kriminologi i følge emnebeskrivelsen: Norsk kriminologi er forankret i sosiologien. Sentralt i kriminologien står spørsmålet om hvorfor visse handlinger blir kriminalisert og andre ikke, og hvorfor noen (straffbare) handlinger kommer til strafferettsapparatets kjennskap og andre ikke. I tillegg analyseres hvilke konsekvenser det kan få for individer eller grupper dersom deres handlinger stemples og behandles som kriminalitet. Analyser av strafferettsapparatet og dets virkemåte er også sentrale temaer.

“Voldsmann avslørt av kamera” Offeret er ukjent, men en 28 år gammel mann ble likevel dømt for å ha slått ham i ansiktet. Ugjerningen ble nemlig fanget opp av politiets overvåkingskameraer. Ved hjelp av seks kameraer holder politiet øye med området rundt Oslo Sentralstasjon. Et av disse filmet den dømte 28-åringen og en kamerat, mens de jaget en ukjent mann i midten av 20-årene. Hendelsen fant sted tidlig søndag morgen den 26. mars i år. Film fra politiets kameraer viser at 28-åringen og kameraten først pratet vennlig med den ukjente mannen. Men da han plutselig la på sprang, løp de to kameratene etter. 28-åringen skal deretter ha slått mannen i ansiktet med knyttet neve. To polititjenestemenn rykket ut til Jernbanetorget og arresterte kameratene på bakgrunn av videoovervåkingen. 28-åringen nektet imidlertid å vedta et forelegg, og dermed havnet saken i Oslo byrett. 28-åringen skal ha erkjent overfor den ene politibetjenten at han hadde drukket øl og sprit, og denne forklarte i retten at tiltalte luktet alkohol og hadde røde og «flytende» øyne. Polititjenestemannen forklarte videre at han og en kollega ble beordret til Jernbanetorget fordi 28-åringen og hans kamerat var filmet mens de forulempet den ukjente mannen. Byretten festet lit til betjentens forklaring, og dømte28-åringen til en ubetinget bot på 3500 kroner for overtredelse av Drukkenskapsloven, paragraf 17. Han ble også ilagt saksomkostninger på 5200 kroner. (Aftenposten 15.9.2000)

“Hvem vi straffer, hva som straffes og hvordan vi straffer, varierer “Hvem vi straffer, hva som straffes og hvordan vi straffer, varierer. Kriminologien prøver å vise hvilke prosesser som ligger bak et slikt sluttresultat. Sluttresultatet brukes som et fortettet uttrykk, en pulsmåler på samfunnsmessige prosesser.” (Høigård, 1997, s. 22)

”Enkelte typer funksjonærer produserer kriminalitet gjennom sine inngrep. […] Mye av hva politi og fengselsvesen berører, blir til kriminalitet og kriminelle, og alternative tolkninger av handlinger og aktører blir svekket eller helt borte. […] Et bredt sosialt nettverk med kanaler i alle retninger skaper i det minste usikkerhet om hva som er lovbrudd og hvem som er de kriminelle.” (Christie, 2004, s. 16) ”Kriminalitet er en måte å klassifisere de uønskede handlinger på. Men bare én blant de mange mulige.” (s. 18)

”Handlinger med den mulighet at de kan sees som kriminelle, er som en uendelig naturressurs. Vi kan ta ut litt av dette i form av kriminalitet – eller vi kan ta ut mye. Handlinger er ikke, de blir, deres mening skapes mens de oppstår. Å klassifisere og evaluere er kjerneaktiviteter for mennesker. Verden kommer til oss som vi konstituerer den. Kriminalitet er et produkt av historiske, kulturelle, sosiale og mentale prosesser. For alle handlinger, inkludert dem som sees som uønskede, er det mengder av mulige forståelsesmåter: dårlige, gale, onde, forfeilet ære, ungdomsbravader, politisk heroisme – eller kriminalitet. De ’samme’ handlinger kan derved møtes gjennom en rekke parallelle system som rettsvesen, psykiatri, skolevesen, teologi.” (Christie, 2004, s. 22)

Samspill mellom: Avvik (kriminalitet) Stor sosial avstand (Individualisme) Repressive kontrollformer Økende sosial avstand  mindre kunnskap om hverandre ytre/overflatisk kunnskap  forenklinger og misforståelser  det avvikende blir fremtredende

Effekter av kontrolltiltak På kriminaliteten På trygghetsfølelsen På marginaliserte gruppers livsbetingelser På rettssikkerheten På personvernet På sosial avstand --

Kontraproduktivitetens 10 bud: Utilsiktet (over)forbruk av ressurser Problemforsterkning (både kvantitativ og kvalitativ) Nye problemer Demokratiproblemer Handlingsinnskrenkning Økt rettsusikkerhet Angstøkning Passivisering i forhold til (sosiale) problemer Falsk trygghet Usynliggjøring av sosiale problemer

Videoovervåking av det offentlige rom Avstand kontrollør – kontrollert Teknologisk mediert kontroll: Det medierte kontrollblikket Mitt mål med avhandlingen er ikke å vise at kriminaliteten er konstruert, men hvordan den konstrueres i et overvåkingssystem. Praksis, ikke effekter

Videoovervåkingspraksis Hva brukes overvåkingsutstyret til? (Normgrunnlag) Hvem overvåkes? Hva overvåkes? Hva gjør operatørene med det de ser? Hvilket kontrollnettverk inngår overvåkingsutstyret i? Hvilken kontrollkultur eller kontrollpraksis inngår overvåkingsutstyret i?

Offentlig vs. Privat (kriminalitets)kontroll Innenfor strafferettslig tenkning er “orden” et moralsk fenomen og opprettholdelsen av orden en moralsk prosess. “rett og galt” Innenfor privatiserte kontrollstrukturer oppfattes orden mer instrumentelt enn moralsk. Orden er det som maksimerer profitt. “profitt og tap”

Kriminalitetsbekjempelse Natt til lørdag, kl. 5 om morgenen, ser operatøren en kjenning, narkoman, mann i tjueårene, som snakker med noen i en bil. Dette foregår ved Jernbanetorget. Operatøren ringer Operasjonssentralen, og de sender en enhet. Operatøren overfører bilder til O1. Før enheten når frem, kjører bilen. Operatøren leter med kameraene og finner igjen bilen et stykke unna. Enheten kaller opp Operasjonssentralen og spør om de vet hvor bilen blir av. Operasjonssentralen bruker de overførte overvåkingsbildene og dirigerer/fjernstyrer enheten via monitoren, som viser både politipatruljen og bilen. Enheten finner bilen og bilen stanses. Enheten finner narkotika i bilen. Kjøperen, den kjente narkomane, gjenfinnes på Plata av operatøren. Han ringer Operasjonssentralen, og de sender en patrulje som pågriper mannen.

Ekskludering av uønskede Tidlig torsdag morgen. Operatøren oppdager en "sliten" mann som sitter på en benk, norsk, sannsynligvis narkoman. Operatøren lar kamera stå på. Mannen sitter helt rolig, er ikke sammensunket, leser i en avis. Det er få mennesker i hallen, og få i sittegruppene. Etter en stund melder operatøren over radiosambandet til en vekter: "I sittegruppa sitter en slask og leser avisa." Vekteren går til stedet. Når operatøren ser at vekteren ankommer, zoomer han ut og søker videre. Uklart resultat, sannsynligvis bortvisning.

”Det offentlige rom” Privateide offentlige rom Offentlig eide offentlige rom Forskjeller i Kontrollaktører Kontrollmuligheter Kontrollformer og -praksiser Territorialitet. Problemet med ”grunneiere” Erfaringer fra Storbritannia der politiet, kommunale myndigheter og handelsstanden går sammen om å drive overvåkingssystemene, kan leses som en advarsel mot å invitere disse aktørene inn i Politiets fjernsynsovervåking i Oslo: Privatisering, kommersialisering. Større tendens til grensekontroll i private offentlige rom