RADAR Kapittel 1 Sosialisering. Sosialisering er en prosess der individet tilegner seg kunnskaper, ferdigheter, normer og verdier som kreves for at en.

Presentasjon om: "RADAR Kapittel 1 Sosialisering. Sosialisering er en prosess der individet tilegner seg kunnskaper, ferdigheter, normer og verdier som kreves for at en."— Utskrift av presentasjonen:

1 RADAR Kapittel 1 Sosialisering

2 Sosialisering er en prosess der individet tilegner seg kunnskaper, ferdigheter, normer og verdier som kreves for at en selv og samfunnet skal fungere best mulig Sosialisering foregår hele livet Primærsosialisering: Sosialiseringen som foregår i familien Sekundærsosialisering: Sosialisering blant venner, kjente, idrettslag

3 Normer Normer: Regler som forteller oss hva sm er riktig og galt Uformelle normer: Uskrevne normer for hvordan vi skal oppføre oss, for eksempel skikk og bruk eller sniking i kø Formelle normer: Normer som er skrevet ned i for eksempel skolereglement eller lover

4 Normer…. Internalisering: Når normene er blitt en del av oss Sanksjoner: Reaksjoner på oppførsel. Positive reaksjoner er belønning, negative er straff Sosial kontroll: Kontroll av medlemmene i samfunnet gjennom sanksjoner

5 Roller Roller: Summen av de forventninger som retter seg mot en bestemt oppgave eller stilling. Eksempel: Det forventes at en lærer skal ha orden og kunne stoffet sitt Rollekonflikt: Kryssende og motstridende forventninger til de ulike roller en person har. Eksempel: Ulike forventninger knyttet til det å være venninne eller datter

6 Ungdomstiden Perioden mellom barn og voksen En løsrivningsprosess Egen ungdomskultur fra 1950-årene Overgangen til voksen er blitt mer utydelig enn før Trekk ved unge i dag: Globalt orientert Har høy utdanning Opptatt av forbruk Selvopptatte? Trenger mye ros?

7 Kjønnsroller Kjønnsroller: Summen av de forventninger som knytter seg til det å være gutt eller jente Forventninger til gutter og jenter er ofte ulike. Hvordan? Ulikhetene kan forklares biologisk; kvinner føder barn, er mer omsorgsfulle (er det riktig?). Gutter er mer fysisk sterke Sosialt kjønn: Det er de sosiale og kulturelle forhold som forklarer forskjellene Gutter ser ut til å ha større problemer i det nye kunnskapssamfunnet enn jentene

8 Familie og samliv Storfamilien: Flere generasjoner som levde sammen. Familien fylte flere funsksjoner Kjernefamilie: Mor og far med ett eller flere felles barn Funksjonstapping: Staten og det offentlige har overtatt oppgaver som familien tidligere hadde. Eksempel: barnehager, aldershjem

9 Trekk ved den moderne familie Høy aktivitet Ofte en stresset hverdag Oftere partnerbytte Senere giftealder (Kvinner 30år, menn 32.9) Sterke forventninger til hverandre Kvinner mindre avhengige av menn enn før Men; familien er fremdeles viktig

10 Samlivsformer Homofile partnerskap Samboerskap Ekteskap: Arrangerte ekteskap Tvangsekteskap

11 Ekteskap Rettslig bindende samliv mellom mann og kvinne Giftemål i kirke eller borgerlig Etiske forpliktelser i forhold til utroskap, likestilling og hjelpsomhet Skilsmisser: 22350 ekteskap i 2004. 11050 ble oppløst Separasjonstid på 1 år før oppløsning av ekteskapet

12 Samboerskap Å bo sammen uten å være gift Vanligst blant yngre Ingen offentlige samboerkontrakter Mange inngår en samboeravtale Samboere har ikke lov til å adoptere barn

13 Registrert partnerskap Lov fra 1993 om homofiles rett til å registrere partnerskap Samme regler som ekteskap, men kan ikke adoptere barn

14 Samlivsbrudd 20 tusen barn opplever hvert år at foreldrene flytter fra hverandre 80% av barna bor med begge sine biologiske foreldre 8 av 10 barn bor med moren etter et brudd Sosiale søsken: Når mor eller fars nye partnere har barn fra før

15 Homser og lesber Homofil: En som føler seg tiltrukket av en person av samme kjønn Lesbisk: Å være kvinnelig homofil Seksuell omgang mellom menn forbudt fram til 1972 1993: Ny partnerskapslov

16 Kriminalitet Sosiale avvik: Brudd på det som flertallet i samfunnet ser på som viktig Kriminalitet: Avvik der straffeloven brytes Rettsstat: Rettssikkerhet for den enkelte. Kan bare dømmes om en bryter en lov

17 Straffesak Hva betyr ordene? Tingrett/forhørsrett Lagmannsretten Høyesterett Påtalemyndighet Forsvarer/Aktor Anke Domstolspyramiden

18 Former for straff Betinget fengsel: Slipper å sone i fengsel om en ikke begår nye lovbrudd Ubetinget fengsel: Dommen må sones i fengsel Samfunnsstraff: Avtale med lovbryter om å ta arbeid, få opplæring eller møte opp til for eksempel samtaler Konfliktråd: Møte mellom lovbryter og offer Forseelser: Eksempler: Kjøre for fort, gateuorden

19 Begrunnelser for straff Individualpreventive hensyn: Straffen skal være en lærepenge for den som gjør noe galt Skal avskrekke lovbryteren Allmennpreventive hensyn: Straffen skal virke avskrekkende for andre Symbolfunksjon: Myndighetene gir inntrykk av at de gjør noe når folk settes i fengsel

20 Er fengsel løsningen? Kan straff påvirke folks handlinger? Bør det bli mer samfunnstjeneste for mindre forbrytelser? Er fengsler utklekkingsanstalter for nye forbrytelser?

21 Hvorfor blir noen kriminelle? Individuelle årsaker: Lovbryteren er selv ansvarlig for sine handlinger Samfunnsmessige årsaker: Det er samfunnet som gjør at noen blir kriminelle. Eksempel: Mange arbeidsledige kan føre til kriminalitet

22

23