1 Statsbudsjettet 2012

2 Regjeringen legger til grunn optimistiske forutsetninger for internasjonal økonomi

3 … men uroen i aksjemarkedene har rammet oljefondet (SPU) og senket rentebanen

4 Hvordan innvirker den finansielle krisen i Europa på kommunesektoren Lavere rentebane enn hva vi ellers måtte ha ventet –enklere å håndtere gjeldsbelastningen Svake aksjemarkeder –lav avkastning på pensjonsmidlene –høyere premier i 2012 Kommuner med plasseringer i aksjemarkedet har «papirtap» –per 12. oktober har hovedindeksen på Oslo Børs falt med 19 pst hittil i år –hvis like mye plassert i aksjer som under finanskrisen betyr dette et tap på om lag ¾ - 1 mrd kr

5 Kommunesektoren har hatt en sterk inntektsvekst de siste årene

6 … som ga sterk aktivitetsøkning, men som nå ser ut til å bremse opp

7 … og kraftig gjeldsøkning, som kanskje ser ut til å stabilisere seg KS anslår at 1 prosentpoeng økt rente gir økte nto rente- utgifter på 1½ mrd kr

8 Fortsatt vekst på særlig prioriterte områder

9 Flere årsaker til den sterke gjeldsveksten som andel av inntekt Sterk vekst i realinvesteringene –statlige satsinger, rentekompensasjonsordninger –økte/undervurderte demografikostnader, investeringene kommer i forkant, befolkningsveksten er ujevnt fordelt –mange år med lavt nivå på løpende vedlikehold (investeringer i nye fylkesveier som eksempel) Økt låneandel på investeringene –premieavviket har lagt beslag på egenkapital –nto driftsresultat har over tid ligget under 3 pst, dvs for lavt til å opprettholde graden av egenfinansiering for selv et normalnivå på investeringene –avdragstiden på lånene er økt, gjelda hoper seg opp Lave renter har gjort gjeld lettere å bære –særlig når rentene er lavere enn inntektsveksten

10 Befolkningsveksten har gitt økte – og undervurderte – kostnader for sektoren

11 Økte inntekter, men begrenset handlings- rom for bedre tjenester via frie inntekter 3 mrd kr i økning i frie inntekter over 7 år tilsvarer knapt 0,2 pst årlig vekst

12 Effektivisering har vært avgjørende for lokalpolitisk handlingsrom Beregningen er basert på SØFs effektiviseringsanalyse utført for TBU/KRD i 2010 KS er positiv, men peker på metode- og dataproblemer –resultatet må tas med en klype salt Kommunene med relativt mange eldre oppnådde større effektivisering innen pleie og omsorg enn kommunene med relativt få eldre For barnehage og grunnskole var det en svak motsatt tendens, kommuner med relativt få barn effektiviserte mest Samlet effektiviseringsgevinst på linje med KS-prosjekt for 2010 SamletBarnehageGrunnskolePleie og omsorg 1,20,50,12,5 Beregnet økt effektivitet i barnehage, grunnskole og pleie og omsorg fra 2008 til 2009, prosent

13 Kommunal effektivisering på 4 mrd – innen rekkevidde? Kommunene svært opptatt av å effektivisere driften –81 pst av kommunene gjennomførte systematiske effektiviseringstiltak Nær halvparten tallfestet gevinster i budsjettet for 2010 –innsparinger på 1,2 pst av driftsinntektene KS har fra dette beregnet at norske kommuner i 2010 hadde en effektiviseringsgevinst på –oppunder 2 mrd kr hvis budsjettene ble realisert –og om lag 4 mrd kr hvis hele sektoren gjorde det samme (Fürst&Høverstad, FoU-prosjekt for KS)

Effektivisering iflg F&H – et mangfold av tilnærminger og tiltak

15

16 Nto driftsresultat på 3 pst er nødvendig for å opprettholde formuen over tid Netto driftsresultat har bare ligget på eller over 3 pst i fire av de siste tretten årene Venter at resultatet vil havne rundt 3 pst også i 2011 og 2012 Regnskapet er ”sminket” –momsrefusjon på investeringer føres fortsatt som driftsinntekter –pensjonskostnadene er undervurdert, 23 mrd kr vil belaste driften i årene som kommer belaster likviditeten i dag

17

18 Kommuneopplegget 2012 målt i forhold til RNB 2011, mrd kr Frie inntekter3,75 kommunene 3,15 fylkeskommunene 0,6 Tiltak finansiert over rammetilskuddet0,8 Øremerkede overføringer0,2 Gebyrinntekter0,3 Samlede inntekter5,0

19 Tiltak finansiert over rammetilskuddet Tiltak finansiert over rammetilskuddet; totalt ca 800 mill Barnehager ca 650 mill – Aktivitetsvekst og effekt av redusert kontantstøtte, opptrapping likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager – nominell videreføring av foreldrebetalingen Valgfag ungdomstrinnet 62 mill Ekstra utgifter til psykososial oppfølging i kommunene 50 mill

KS’ vurdering av Kommuneopplegget 2012 Mrd kroner Vekst i samlede inntekter5 Vekst i frie inntekter3,75 Demografikostnader2,9 Pensjonskostnader1,25 Fylkesveier 0,4 Totalt 4,55 Dagaktivitetstilbud demens - til årsverk0,2

21 Kjente elementer i kommuneregnskapene i 2012 Kilder: kommuneproposisjonen 2012, KS

22 Øremerkede tilskudd 0,3 mrd Barnevern 42 mill Ressurskrevende 700 mill Rentekomp/investeringstilskudd 60 mill Dagaktivitetstilbud150 mill Div tilskudd som trekkes ut/legges inn-650 mill

23

24 Pensjonspremier og pensjonskostnader Pensjonspremie –premie betalt til pensjonsleverandørene for å oppfylle pensjonsforpliktelsene (Netto) pensjonskostnad –kostnaden til pensjon som netto utgiftsføres i kommuneregnskapene Når pensjonspremiene er høyere enn pensjons- kostnaden –svekkes likviditeten –øker det akkumulerte premieavviket (utsatt regnskapsføring av pensjonskostnad) –øker neste års pensjonskostnad (amortisering)

25 Positive premieavvik – regnskapsførte kostnader lavere enn betalte premier Kilde: Kostra, KS

26 Akkumulert premieavvik øker stadig – utgjør allerede nær 23 mrd kroner Kilde: Kostra, KS

27 Noen tall… –Pensjonspremier: 21,9 mrd kr –Netto premieavvik: 3,8 mrd –Akkumulert premieavvik: 23 mrd kr Anslag 2011 –Netto premieavvik: 0 – 0,5 mrd –Akkumulert premieavvik: 23 mrd kr

28 Hva skjer i 2012? Økte pensjonspremier –redusert beregningsrente fra Finanstilsynet –svak avkastning på pensjonsmidlene i 2011 Økt pensjonskostnad –redusert forholdstall mellom lønnsvekst og nominell rente

29 Grovt anslag for pensjonspremier og pensjonskostnader i 2012 Kilder: Pensjonspremier: KLP, Kommunal Rapport , Pensjonskostnader: KS

30

31 Utgiftsvekst i 2012 – hvis vekst i tjenestetilbud fortsetter Kilde: KS

32 Samhandlingsreformen (1) KS er positiv til reformen Men flere rammevilkår er ikke på plass –forskrift medfinansiering/utskrivningsklare pasienter –fastlegeforskrift –økonomi og innhold i øyeblikkelig hjelp-/døgntilbud –styringsdata 2012 – Må bli prøveår med etterberegning og etter- kontroll av kostnader

33 Samhandlingsreformen (2) Kommunal medfinansiering: 5 mrd kr Utskrivningsklare pasienter: 560 mill kr Overgangsordning: 305 mill kr Øyeblikkelig hjelp/døgntilbud –262 mill kr, hvorav 131 mill fra RHF-ene –uheldig at kommunene må få midler fra RHF-ene Doble kostnader – både nytt tilbud og sykehusbruk - i overgangsperiode. Ikke tatt høyde for

34 Ressurskrevende tjenester Svært viktig ordning for en lang rekke kommuner. Forbruk 2011 dekkes av staten i 2012 Nominell økning for staten på om lag 496 mill kr i 2011 viser økende behov – øker med 215 mottakere – mer omfattende tilbud pr bruker, for utgifter utover innslagspunktet er det en realøkning på 3,9 pst –noe av økningen skyldes justering i inntektssystemet fra 2011 Dette viser at kommunenes egne utgifter er økende, anslagsvis millioner kr i 2011

35 Lav vekst i utbygging av sykehjemsplasser/omsorgsboliger i sykehjemsplasser / omsorgsboliger i 2012 – Staten har mål om nye plasser – tallene for første halvår fra Husbanken viser en lav søkning etter investeringstilskudd KS mener at statens bidrag må økes for å få høyere utbyggingstakt

36 Lite rom for kapasitetsvekst i barnevernet i 2012 Videreføring av de 232 mill fra ,3 mill (70 nye stillinger) i 2012, men staten bestemmer Kommunene burde fått disponere midlene fritt Tungvint søknadsprosedyre - som i fjor?

37 Redusert kontantstøtte – for lavt anslag på barnehageetterspørsel? Kontantstøtten økt fra 3303 til 5000 kr pr mnd, dvs 51,4 pst Anslag redusert barnehageetterspør sel: plasser Kontantstøtten fjernet – fra 3303 til 0 kr, dvs 100 pst Anslag økt barnehageetterspør sel: plasser Barn 13 – 18 mnd Barn mnd Men: 9000 færre barn vil få kontantstøtte

38 Barnehage Positivt at regjeringen følger opp med midler ifht. maksimalgrensen for foreldrebetalingen – 246 mill. Minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager øker fra 91 til 92% fra Målet er likebehandling i Må bety kraftige budsjettøkninger kommende år Positivt at staten varsler 4-årig rekrutteringskampanje for førskolelærerutdanningen, og egen lederutdanning for styrere i barnehager.

39 Kunnskapsdepartementet: Grunnopplæring KS positiv til målet om mer praktisk og variert ungdomstrinn Valgfagordningen må fullfinansieres Det opprettes ikke eget elevombud. Er i tråd med forslag fra KS Antallet kommunale prosjektledere innenfor NY GIV-prosjektet økes: Gir positiv styrking av tilbudet KS er imidlertid bekymret for at ordinær opplæring tappes for ressurser ved intensivopplæring på 10. trinn

40 Fortsatt avvik mellom kommunenes utgifter og integreringstilskuddet KS’ krav: Integreringstilskuddet for flyktninger må være likt Beregningsutvalgets forslag – kr pr person over 5 år Regjeringens forslag er bare ca kr pr person (fra kr barn til kr enslige voksne) Tilskuddet til grunnskole for asylsøkerbarn er lavere enn gjennomsnittlig utgift for en vanlig skoleplass

41 Alt er på vent pga. manglende stortingsmelding om klima Budsjettet legger ikke opp til økning i kommunesektorens klimaarbeid, f.eks. innen areal og transport Gledelig økt jernbanesatsing, men nesten ingen vekst i bevilgningene til andre innenlandske klimatiltak Positivt at bevilgningene til gang- og sykkelveier økes med rundt 70 mill. Klima

42 Personer med nedsatt funksjonsevne - jobbstrategi Delmål 2 i IA-avtalen - for personer under 30 år Tiltak for å fjerne barrierer inn i arbeidslivet Tilretteleggingstilskudd Lønnstilskuddsordninger Praksisplasser i statlig og kommunal sektor Arbeidslivscoacher i alle arbeidslivssentre Mange gode forslag, men ikke alle innspill fra KS i forhold til å redusere arbeidsgivers risiko er fulgt opp

43 Statlig bidrag til økt lokalt handlingsrom – uten mer penger Unngå enda sterkere tunnellsyn og statlig sektorstyring –F.eks: Rettighetsfesting BPA, omsorgslønn, ressursnorm i skolen Unngå øremerking til stillinger, eller øremerking av småbeløp til mange enkeltkommuner –F.eks: barnevern, rustiltak Politisk bevissthet om betydningen av å begrense samlet omfang av statlig styring – hva er kostnaden? –Still krav til at stortingsmeldingen om forholdet kommune – stat utgjør en praktisk forskjell