4 år med LP-modellen i Kristiansand Øivind Jacobsen 27. oktober 2010

Før vi startet - Læringsutbyttet for elever må økes - Spesialundervisningen vokser oss over hodet

Erkjennelser og inspirasjon Hvorfor LP Erkjennelser og inspirasjon Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser – på eller under OECD-gjennomsnittet Den viktigste grunnen: Vi har en større andel av elever som gjør det for dårlig i skolen - variasjonen er svært stor. TN 2008

Erkjennelser og inspirasjon Hvorfor LP Erkjennelser og inspirasjon Arbeidsdelingen: Allm.ped. tar seg av ”alle” Spes.ped tar seg av ”dem som faller utenfor” Segregeringen og klientologien har med det fått et sterkt grep i skolesystemet. Integreringsreformen ble oppfattet å skulle være knyttet til spesialundervisningen Denne feilslutningen har skapt ”integreringsfellen” som er internasjonal Inkluderingsbegrepet utfordrer den feilslutningen Allmennpedagogikken må sammen med spesialpedagogikken. studere eksklusjonsmekanismene i ordinær undervisning.

Hvorfor LP Erkjennelser og inspirasjon makro objektiv subjektiv mikro Spesialpedagogikken har tradisjon for å forstå elevers behov i et mikro-objektivt perspektiv.

Kategoriell forståelse av TPO Hvorfor LP Erkjennelser og inspirasjon Kategoriell forståelse av TPO Differensieringstiltak bygd på grundig individualdiagnostikk og rettet mot individet. Segregerende integrering Relasjonell forståelse av TPO Ser på spesielle behov som konsekvens av at opplæringen er lagt opp som den er, og møter disse ved pedagogisk differensiering for alle innenfor fellesskapet Inkluderende integrering (p.haug.06)

Hvorfor LP Udiskutabelt : Erkjennelser og inspirasjon Motivasjonen har kolossal betydning for elevernes utbytte av undervisningen. Motiverte elever arbeider mest og lærer mest Innnefrakommende og utenfrakommende motivering fører til motiverte handlinger – kontekstuelle faktorer har stor og avgjørende betydning for motivasjon Vår tro på indre motivasjon har ført til en utpreget individualisering av læringsarbeid Uttrykksformer: ansvar for egen læring, fokus på læringsstiler, spesialundervisning, undervisiningsdifferensiering Konsekvenser: kollektiv undervisning i bakkgrunnen, mindre vekt på samarbeidende læring, inkludering vanskelig, utydelig klasseledelse og undervisningsstruktur Elevene som strever mest, er mest sårbare for disse konsekvensene

effektstudier peker på følgende forklaringsbidrag Hvorfor LP Erkjennelser og inspirasjon Nedslående effektstudier peker på følgende forklaringsbidrag Elever som får spesialundervisning har meget lav motivasjon for hjelp til sine ”vansker” Elever som får spesialundervisning yter svært lav innsats og deltar passivt i læringsarbeidet. Skolen har Tendens til å klassifisere og kategorisere ut ifra forenklede forestillinger om normalitet og avvik

En oppgave-orientert elev Hvorfor LP Erkjennelser og inspirasjon En oppgave-orientert elev tenderer til å bruke egne mål og prestasjoner som referanseramme å attribuere til innsats å ha stor utholdenhet når en møter vansker å søke optimale utfordringer å benytte adekvate læringsstrategier å se feil som en naturlig del av læringsprosessen å søke hjelp når en trenger det E.M. Skaalvik 06

Hvorfor LP En ego-orientert elev tenderer til Erkjennelser og inspirasjon En ego-orientert elev tenderer til å bruke andres prestasjoner som referanseramme å være opptatt av sosial sammenligning å attribuere til evner å unngå ufordringer yte innsats bare når en forventer å lykkes å gi opp når en møter vansker å unngå å søke hjelp innsats kan bli et tveegget sverd å ta i bruk forsvarsstrategier unngå arbeid self-handicapping skjule svake resultater E.M. Skaalvik 2006

Erkjennelser og inspirasjon Hvorfor LP Erkjennelser og inspirasjon Inclusion means a gradual restructuring of mainstream schools, so that ordinary schools break down the barriers to learning and participation - for 100% of students. Salamanca Framework -94

Salamanca konferansen 1994: Hvorfor LP Erkjennelser og inspirasjon Salamanca konferansen 1994: Regular schools with this inclusive orientation are the most effective by means of combating discriminatory attitudes, creating welcoming communities, building an inclusive society and achieving education for all; moreover, they provide an effective education to the majority of children and improve the efficiency and ultimately the cost-effectiveness of the entire education system.

Et overordnet spørsmål …. Hvorfor LP Erkjennelser og inspirasjon Et overordnet spørsmål …. Hvordan skape den skolen der ingen innenfor systemet føler seg utenfor? (p.haug 2004) Eller: Hvordan realisere begrepet fellesskap og øke elevenes læringsutbytte?

Hvorfor LP Mel Ainscow “Responding to the challenge of learner diversity” Ainscow 2006 En framforsket erkjennelse: Mer inkluderende skoler ikke kan utvikles ved å transplantere spesialpedagogisk praksis inn i vanlige skolekontekster, Behov for å bevege seg fra en individualisert planleggings- plattform til et perspektiv som vektlegger oppmerksomhet og engasjement mot klassen som helhet - læringsmiljøet

Hvorfor LP Da vi startet LP modellen 3 1 2 Analysedel Tiltaksdel Formulering av utfordring/tema/problem Målformulering – en første enighet om hva som kan oppnås Innhenting av manglende informasjon Systematisk analyse og refleksjon 3 1 Tiltaksdel Utvikling/valg av strategier/tiltak Gjennomføring av valgte strategier/tiltak Evaluering av gjennomførte strategier/tiltak 2 Revidering av gjennomførte strategier/tiltak

LP – læringsmiljø og pedagogisk analyse Hvorfor LP LP – læringsmiljø og pedagogisk analyse En modell for systematisk analyse og tiltaksplanlegging En enkel struktur for lærersamarbeid Utviklende prosesser for pedagogisk atferd Oppløftende resultater for læringsmiljøet og elevers læringsutbytte. - Flytte fokus fra at det er eleven det er noe galt med, til opplæringspraksis

… om systematisk informasjonsinnhenting, analyse og refleksjon: Hvorfor LP … om systematisk informasjonsinnhenting, analyse og refleksjon: Slike tilnærminger kan by på ”forstyrrelser” som avslører noe viktig om det man trodde man visste kan stimulere refleksjon/ettertanke, kreativitet og innsats. leder ofte til en ”reframing” av opplevde problem, som i sin tur trekker lærerens oppmerksomhet over på mulighetene for å ta fatt i barrierene for deltakelse og læring.

LP-modellen - en skoleomfattende strategi for lærersamarbeid Et samarbeid om utvikling av læringsmiljø LP-modellen - en skoleomfattende strategi for lærersamarbeid som bidrar til å forbedre vesentlige faktorer i læringsmiljøet Relasjoner og kommunikasjon elever / elever lærere / elever skole / hjem Struktur på opplæringen plan, oversikt, forutsigelighet kommunikasjon , trinn-/gruppeledelse Forpliktende lærersamarbeid støtte, hjelp, samordning av tiltak Skole- / hjemsamarbeid Positiv og inkluderende kommunikasjon Hensiktsmessig info-utveksling og innflytelse

Systematisk analyse og refleksjon LP modellen Analysedel Formulering av utfordring /tema/problem Målformulering – en første enighet om hva som kan oppnås Innhenting av manglende informasjon Systematisk analyse og refleksjon Tiltaksdel Utvikling/valg av strategier/tiltak Gjennomføring av valgte strategier/tiltak Evaluering av gjennomførte strategier/tiltak Revidering av gjennomførte strategier/tiltak

Oppsummert fra evaluering av arbeid med LP-modellen Høy grad av lønnsomhet mht. å investere i læringsmiljø Faglig læring, Sosial utvikling, Trivsel på skolen Lærerkompetanse avgjørende for elevenes skolesituasjon og læring Relasjonsbygging, undervisningsstruktur, gruppeledelse Forebyggende mht. Behov for segregerte tiltak, særskilte program for mobbing, læringsstiler, sosial kompetanse, antirus-program, og lignende

LP-modellen Et verktøy til å praktisere en systemisk forståelse av hvordan faglig og sosial atferd påvirkes og utvikler seg. Et verktøy til å utvikle et systematisk samarbeid lærere imellom for å forstå egne og elevers handlinger og tilrettelegge for endring. Fordi det er så nøye sammenheng mellom læringsmiljø og læringsutbytte.

baserer seg på individuelle risikofaktorer. Perspektiver til forståelse av elevers handlinger Individperspektivet baserer seg på individuelle risikofaktorer. Årsaker til handlinger/atferd som eleven ikke er herre over selv. De antatt individuelle årsakene til handlingene må ha en logisk og sterk begrunnelse som gjelder i en rekke tilfeller. Individuelle egenskaper eller ikke selvforskylte utviklingsbetingelser. Diagnoser - medisinske, psykologiske og pedagogiske

Situasjonen – handlingens årsak sett med barnets øyne Perspektiver til forståelse av elevers handlinger Aktørperspektivet Situasjonen – handlingens årsak sett med barnets øyne Skape mening i tilværelsen. - Noen ganger handler de etter voksnes forventninger, andre ganger gjør de ikke det. Handlinger er intensjonale. Virkelighetsoppfatning - subjektivitet og ulike sosiale tenkemåter. En og samme situasjon kan oppfattes vidt forskjellig av to personer Mål, ønsker og verdier : - hva vil barnet oppnå? Mestringsatferd - en hjelptrengende måte å tilfredsstille forventninger på

Kontekstperspektivet Perspektiver til forståelse av elevers handlinger Kontekstperspektivet baserer seg på at forhold rundt eleven forklarer atferden/handlingen Alle forhold i skolen som barns handlinger er omgitt av er skolens kontekst. Elevenes syn på skolen og undervisningen - innhold og arbeidsmåter - struktur og engasjement - hvordan foregår interaksjonen i undervisningsprosessen Den åpenbare og den skjulte læreplanen - hva teller som også er vanskelig å telle Relasjoner mellom deltakere -lærer/elev, elev/elev, lærer/lærer Krav og forventninger Verdier, normer, kultur - hva verdsettes/premieres, særlig av jevnaldrende - interesser, verdier, kulturer, status. Lærerkompetanse - faglig/sosialt - kunnskap, tilrettelegging, oppmerksomhet, rettferdighet, ivaretakelse ..

er vanskelig på vår skole Mangellfull opplæring Foreldre imot tidsbruk Gjennomføring av LP er vanskelig på vår skole Mangellfull opplæring for hele personalet Foreldre imot tidsbruk Passive gruppemedlemmer Frykt for å utlevere seg selv Ikke lest teorien Dominerende gr.medlemmer Lang tid før vi ser resultater Mange andre oppgaver stjeler tid Rektor motarbeider Dårlige lokaler For mange tiltak Tidsknapphet Sårbare menn Manglende motivasjon Eksempel fra lærergruppe

LP modellen Analysedel Formulering av utfordring/tema/problem !!! Målformulering – en første enighet om hva som kan oppnås Innhenting av manglende informasjon Systematisk analyse og refleksjon !!!!! Tiltaksdel Utvikling/valg av strategier/tiltak !!! Gjennomføring av valgte strategier/tiltak Evaluering av gjennomførte strategier/tiltak Revidering av gjennomførte strategier/tiltak !!!

Justvik/Erkleiv skole Torkelsmyra skole Slettheia skole Karuss skole Øv. Slettheia skole Oddemarka skole Presteheia skole Lovisenlund skole Wilds Minne skole Vågsbygd skole Mosby skole Justvik/Erkleiv skole Haumyrheia skole Strømme skole PPT

Omfang – LP 2 Kristiansand Skoler som deltar i LP 2 PPTs veiledere Oddemarka 46 6gr 2 Lovisenlund 25 4 gr 1 Wilds Minne 26 4 gr 1 Presteheia 24 4 gr 1   Karuss 38 6 gr 2 Øv.Slettheia 10 2 gr 1 Slettheia 23 4 gr 1 Torkelsmyra 20 4 gr 1   Totalt: 8 skoler 220 34 10

Justvik/Erkleiv skoler (1-7) LP 3 - Kristiansand Vågsbygd skole (1-7) 300 elever 25 lærere Mosby skole (1-7) 200 elever 24 lærere Justvik/Erkleiv skoler (1-7) 220 elever 22 lærere Strømme skole (1-7) 335 elever 27 lærere Haumyrheia skole (8-10) 304 elever 37 lærere 13 LP-veiledere for lærergrupper i LP3 Hele PPT Kristiansand arbeider med LP-modellen f.o.m. 2008 Kontor-omfattende system-verktøy

Veiledernes veiledere Lillegården Kompetansesenter Erik Nordgreen Svein Nergaard

”Det er lærernes systematiske ”Det er lærernes systematiske refleksjoner, drøftinger og fokus på egen rolle som lærer som har gitt resultater .. ” Thomas Nordahl LP-modellen er forsket fram både mht. struktur, prosesser og resultat. Det betyr at ”lojalitet” mot LP-modellens ”arbeidsregler” er viktig for at det skal være noen vits i å holde på med den. Øivind Jacobsen

Nye forskningsbidrag Dansk Clearinghouse for uddannlelsesforskning: Resultater oppsummert på grunnlag av 70 us i perioden 1998 - 2007 Lærers relasjonskompetanse Lærer skal ha kompetanse i å inngå i en sosial relasjon til elevene Lærers klasseledelse Lærer skal i relasjon til hele klasser (alle elever) ha kompetanse i å lede elevenes læringsarbeid gjennom å være synlig leder som over tid oppøver elevene til selv å formulere regler og følge dem. Begge disse kompetansene er av betydning for å utvikle overordnete mål som dreier seg om elevenes motivering og autonomi, og de spiller en sentral folle for den faglige læringen Lærers faglige dyktighet Læreren skal ha generell didaktisk kompetanse i relasjon til undervisningens innhold i sin alminnelighet og til undervisning i det enkelte fag.

Alle lederfunksjoner modelldriften styrkes Status for LP Kristiansand Alle skoler som har implementert modellen (13), innarbeider den i daglig praksis – i noe varierende grad. Alle lederfunksjoner modelldriften styrkes Skoleledere må styrkes i ledelse av endringsprosesser og læringsmiljøutvikling Kvalifisering/oppfølging av veiledere Større fokus på fagdidaktiske problemstillinger I neste runde: Styrking av initieringsfasen – opplæring. Lederutviklingsprogram

Vi fortsetter i 2011 Initiering overfor nye interesserte skoler – januar 2011 Implementering med skoler som velger deltakelse – september 2011 Institusjonalisering ved skoler som har implementert modellen Øivind Jacobsen Kommunal koordinator for LP Kristiansand